M & K på nye eventyr.

Jeg har gjort veldig lite denne helgen. Mye som skulle vært gjort, lite som faktisk ble gjort. Jeg mener, spør man om A, så må man svare på B, sant..? Jaja, I guess... Anyways, jeg gjorde meget lite. Eller, hvis det å " prøve å svelge alle verdens sorger" som mamma sa er å gjøre noe, så gjorde jeg vel det. Haha, jeg slo i hvertfall ihjel helgen med å lese, lese og lese, så stakk jeg til Martine siden ingenting av det andre som var nesten-planlagt ble noe av. Bah, kjipt, ja. Men sånn er livet, I think. Men når jeg var hos Martine fant vi ut at i stedet for å være PCgeeks kunne vi like så gjerne være ute i det fine været. Som sagt, så gjort, og Martine og Kaisa dro på nye eventyr. Is, bilder og latter var obligatorisk.















Ellers var jeg også på trening i dag. Kast og løp utendørs var veldig deilig, selv om jeg ikke får til ting som jeg vil. Men jeg gleder meg til vi får begynt ordentlig ute, for det er gøy. (:

En dag.

Jeg vil gå ned på skolen... En gang når det ikke er noen andre elever der, ingen som kjenner den jeg er når jeg er en vanlig elev selv. En dag i sommerferien kanskje, når alle har dratt på hytta eller til sjøen, og det kanskje er to eller tre folk der som allikevel bestemte seg for å være hjemme. De spiller vel fotball eller sitter på banen og snakker, bare at det nå er litt slappere og rolig, sånn som sommeren gjør at man blir. Kanskje ikke sommerferien... Tidligere, tror jeg. Jeg vil gå ned på skolen en gang i kveldingen, når det ikke er noen lærere eller voksne som er til stede, ingen som forteller meg at jeg skal gjøre ditt og datt, og ingen som indirekte sier at de ventet noe bedre fra en som meg. Jeg sier det ikke en gang selv, jeg bare går ned på skolen for å kjenne hvordan stillheten i den ellers så bråkete skolegården er. Jeg skal bare gå rundt og være ingen, med ingen rundt meg som sier at jeg burde gjøre det og det, og heller ingen som sier at jeg ikke burde gjøre det og det. Bare være der i øyeblikket, bare for å gjøre det.
Så skal jeg gå bort til gjerdet og sitte der og gjøre ikkenoe mens kvelden sakte overtar sin rettmessige plass, og se på at sola forsvinner ned bak bakken med trærne. Og når sola endelig går ned, når skumringen har begynt å sige inn og det begynner å bli kjølig, først da skal jeg tusle hjem igjen og ønske at ingenting egentlig fortsatte.

It's like a whirlwind inside of my head.

Jeg trøtt. Kjempetrøtt, faktisk. Så trøtt at jeg nesten ikke gidder å blogge. Jeg er skikkelig lei og so-not-caring også. Ikke så overraskende egentlig, siden jeg pleier å bli veldig lei når humøret ikke er på topp. Ikke er noen av "folka mine" på heller, og jeg er visst så populær på MSN at ingen gidder å snakke med meg. Hvor kult æ'kke det a? Var på trening i dag, greit nok. Jeg har blitt skikkelig svak, veldig surt. Veldig surt, altså. Det gikk inn litt, hvor svak jeg var blitt. Kanskje fordi jeg ikke har vært i lab'en på rundt 4 uker, eller fordi at.. Ja, whatever really.

Fremover nå er det bare stress. Tentamen i uke 19, 20, 21 og 22 hvis jeg ikke tar helt feil. Så har jeg historieprøve, nynorskprøve, matteprøve... You name it. Det går så fort, jeg får ikke tid til å gjøre alle tingene jeg vil og ikke har guts nok til å gjøre. Skole er alt som står i hodet, og ingen rekker å være sammen. Joda, jeg er førstemann til å si at skole er førsteprioritet, men hvor ble det av resten av livet? En balanse er fint.

Jeg hadde også elevsamtale/konferanse/utviklingssamtale/whatever med læreren og mamma i sta. Igjen fikk jeg vite hvilken jævel jeg er. Haha, selv humoren min er like tragisk som meg selv i dag. Jaja, uansett så gikk det vel OK. For å kunne få en 6'er på kortet må jeg skjerpe meg i samfunnsfag, for læreren er nøye og mener jeg kan klare det, tydeligvis. Nice to know at noen tror på meg, da. (:
Snakker om selvmotsigende shitkid, hæ? Uansett hva jeg skriver, så ender jeg opp med å skrive noe om skole uansett, generelt sett. Whatever.

Jeg snoker, even though jeg ikke har lyst på noe. Mat frister ikke i det hele tatt nå. Kanskje fordi jeg er mett fra middag ennå, ja..? Uansett, så snoker jeg for det om, nå etter musikk. Jeg trenger noe nytt å høre på, jeg har hørt på Those Nights av Skillet i hele kveld og de siste fire kveldene før det. Trenger noe annet enn denne ene sangen. Det ble Linkin Park, faktisk.
Gjesp... Helt til slutt skulle jeg bare takke for alle fine kommentarer jeg har fått for bildene mine, dere aner ikke hvor glad jeg blir for det! :D

Diverse irritasjonsmomenter & betennelser.

Norskprosjekt, mine damer og herrer! Hvor mye elsker vi det? På en skala fra 1 til 100? Vet ikke, egentlig... Det er egentlig helt OK å skrive om en bok jeg har lest før, bare at jeg leste den ut i vinterferien en gang, så jeg husker egentlig ikke alle smådetaljer. Men så er ikke smådetaljene så viktige heller. Jeg har hatt et bokprosjekt om Brisingr-boka, og skal ha sånn fremføringssak i morgen, og det blir vel sikkert OK, håper jeg.
Ellers irriterer jeg meg over webcameraet mitt, som av en eller annen grunn har bestemt seg for å jobbe helt i mot meg, og klikke annenhvert sekund. Skikkelig irriterende, og jeg har lyst til å kaste hele greia i veggen. Men det skal jeg ikke gjøre, for jeg bare venter til handyman pappa kommer hjem fra et kurs eller hva det nå var, så han kan fikse det. Hihi.
10. klasse er også borte for tiden, for de har sånn prøveeksamenthing eller noe slikt, så det blir så mye tommere i skolegården. Det minner meg på at det nærmer seg tentamen igjen. Så minner det meg på hysteriet rundt de første tentamene mine, og jeg må nesten le. Jaja, jeg overlevde da, og jeg overlever nok nå også. Jeg har tross alt mange igjen fremover.
Som jeg føler jeg har skrevet hundretusen ganger: Nå er det vår. Og hvordan vet jeg det? Betennelsene i leggene begynner å sette inn for fult, og det gjør vondt å bøye beina. Sånn helt nederst på skinnleggen, på en måte, hvor du ikke kommer unna å bruke beina. Hoho, for en forklaring. Damnit.

We're just kids.

Noen dager er alt bare fælt, noen dager er alt bare bra, og noen dager er alt sånn likevekt av begge deler. I dag var det igjen tid for Holm, og å komme seg gjennom en hel dag med kun k&h og musikk. Neida, det var vel egentlig OK, I guess. Gruppene funka egentlig ganske bra, så det var egentlig OK. Men friminuttene er fremdeles beste delen der oppe. Nå er det så definitivt vår! Jeg fant nemlig hestehover i dag, som du ser under. Jeg var også skikkelig wannabe-pro-fotograf, og kommanderte de stakkars folka rundt meg til å gjøre alle randomly ting. Men det ble ganske bra, tror jeg. Og så ble det sinnsykt mye latter. Som bare er positivt. Nå skal jeg ikke blogge så mye mer, for jeg må gjøre ferdig et prosjekt jeg har i norsk. I stedet kan du se på alle de syke tingene det er mulig å ta bilde av. :D <3











We're just kids. :)

United States of America.

Jeg var egentlig hjemme igjen fra USA på fredag, men jeg har liksom ikke orket å blogge ennå. Jeg skal ikke fortelle så veldig mye, bare litt, for da blir du bare litt sjalu. Hahaha, neida. Men uansett, så reiste resten av familien og jeg til USA forrige lørdag for å finne ut hvor vi skal bo, hvilke skole jeg skal gå på og what so ever. For å være ærlig, så husker jeg veldig lite av hva vi fikk vite, for det ble sinnsykt mye informasjon på en gang. Heldigvis trenger ikke jeg bry meg om det jeg ikke husker, for det var sikkert ikke ment at jeg skulle huske det, uansett.
Flyturen til USA tok rundt 8 timer, så måtte vi vente på flyplassen Newark (eller hva den nå het) i rundt 6 timer. Det var den "verste" perioden av flyturen, hvis jeg kan kalle det det. Klokka var rundt 00.00 midt på natta hjemme i Norge, og der var den rundt 18 på ettermiddagen. Jeg personlig merket ikke noe særlig til trøtthet og slikt, for jeg er jo som regel oppe etter midnatt uansett (hysj, da...). Veldig lite å gjøre, og ikke var det noen kule butikker å loke rundt i heller. Men jeg overlevde, siden jeg plaget livet av resten av min kjære familie (kanskje ikke så lurt å holde meg borte fra vennene allikevel, nei?)
De neste dagene var det ut og inn av bilen, inn og ut av hus og påfyll av råd og vink hele veien. Personlig synes jeg det var helt topp med alle forslagene til å gjøre ditt og datt, det besvarte de fleste spørsmålene jeg hadde.
Jeg så også på skolen jeg skal gå på, hvor jeg holdt på å få sjokk. "OVER 2000 ELEVER?!" Herregud, jeg som synes at 400 er mye. Very well, then.
Ellers så gjorde vi ikke så veldig mye mer, ble kjent med et par andre norskinger som skal bo i området, og hadde det megagøy. Jeg presterte også å sovne ute i sola, og ble litt mer stekt enn hva som var planlagt... Men litt brun ble jeg da.
Det var også et tornadovarsel på onsdagen, som jeg synes var litt tøft, selv om lillesøster sa jeg var gal. Jaja, det ble ingen tornadoer i vårt område, men et sinnsykt uvær. Skyene fløt ikke bortover himmelen, men inn i hverandre i sirkler, på en måte. Og når det begynte å regne, så regnet det skikkelig. På et øyeblikk rant det bekker på veiene, og det hamret på taket. Lynet og tordenet var annerledes enn i Norge, på en måte. Det tordnet ikke like "hardt", men lynene var klarere, sort of. Hvis det ga mening... Sannsynligvis ikke. Himmelen var helt svart nede i horisonten, og skyene mikset alle nyansene mellom kritthvitt og beksvart.
Da jeg kom hjem en gang på formiddagen på fredag, var jeg helt slått ut. Flyturen hjem var fæl, rett og slett. Hodepine og vondt i magen regjerte, men det var egentlig ikke så veldig fælt allikevel. Jeg overlevde. Når jeg først kom hjem var det en uke siden jeg hadde sett Martine, så når hun kom hjem fra skolen stakk jeg bort til henne. Egentlig skulle jeg på trening også, men det sa mamma at jeg ikke fikk lov til. I stedet sovnet jeg tvert på sofaen. Jetlaget sitter egentlig ennå, men det var verre på lørdag, når jeg ikke sto opp før i 15-tiden. Må virkelig få Martine til å ringe meg så jeg rekker å stå opp og rekke skolen i morgen...

Min uke. Skål. (:

I'm flying away.

Som tittelen sier, så stikker jeg av. Fra all PC, mobil, og samtalekanaler generelt, og til fordel for et helt annet sted på kloden. Og hva skal jeg der? Jeg har ikke peiling, for å være ærlig. Mamma og pappa vet det, satser jeg på. Jeg bruker denne korte stund på å fortelle at jeg forsvinner en ukes tid fremover nå. Nå skal jeg crunshe resten av det såkalte bildet jeg har av meg.
Snakkes.