Kreative overraskelser.

Me, myself and I fant ut at Kaisa er flink til å finne på alle uvanlige ting på de uvanligste tidspunkter. Igjen har jeg overrasket meg. Skolen i dag var helt OK, ikke noe spesielt som skjedde. Bortsett fra en dårlig skjult irritasjon, var alt som før. Jeg har nemlig blitt veldig forkjølet og har skikkelig vondt i halsen, som er ordentlig plagsomt. Ved forkjølelse kommer også hodepine, som liksom er toppen av kransekaka. Siste time var fæl og jeg så vel like fæl ut, siden selv læreren kommenterte det. Hvordan greide Kaisa å bli forkjølet nå, da? Joda, hun trente stavtrening ute i tre timer, og det ble kaldere enn hun forventet. Da lærte vi noe nytt denne gang også.
Tentamen i norsk på fredag, og vi har fått oppgavene sånn at vi kan forberede oss. Denne gangen er jeg fornøyd med oppgavene vi kan velge mellom, hvilket jeg ikke var i fjor. Nå er jeg egentlig veldig fornøyd med oppgavene, for de "snakker til meg". Nå hørtes jeg sikkert bare gal ut, men du skjønner hva jeg mener.
Men tilbake til alle disse uvanlige tingene. Etter å ha løpt hjem fra bussen var det å komme seg på trening, hvor jeg var sliten og ikke orket noe. Betennelsen i leggene ødelegger, det er kjipt.
Men da jeg dro tidligere hjem fra trening, overrasket jeg meg selv ved å komme i dette kreative humøret, og endte opp med en make-over av bloggen. For den var blitt så kjedelig. Nå er jeg nesten fornøyd med layouten, tror jeg. Selv om jeg muligens må endre header-bildet.
Q: Hva synes du om det nye utseendet?

Hæhæ, nøøørd.
Igjen har jeg stjålet bilder fra Camilla. :)

Ungdommens Holmenkollstafett.

Jeg er glad i dag, er du? Det er fint vær, relativt varmt, jeg har hatt min dose idrett og nå kan jeg loke rundt. Jeg er sinnsykt sliten nå, for vi var med på Ungdommens Holmenkollstafett (en sånn løpe-greie med den pinnen man leverer til hverandre ettersom man har løpt sin etappe, ja). Sånn som forrige helg, bare på Bislett denne gangen. Forrige gang hadde jeg første etappe, det hadde jeg også i dag. Det er skummelt. Fordi da begynner alle likt og alle følger med på hva som skjer, men når man kommer lenger ut i stafetten så følger ikke alle like godt med, for de er for opptatt med å følge med på sitt eget idrettslag. Men egentlig så merker man ikke noe særlig til publikum, man har nok med å løpe, for å si det slik. Jeg var, som alltid, kjempenervøs før start. Det var skummelt, siden tilsynelatende alle jeg løp mot var langsprintløpere. Det var litt forvirrende også, siden de hadde slått sammen rene jenteklasser og mix-klasser eller noe sånt, tror jeg. Selvtilliten og troen på at "dette kommer til å gå bra" var på topp når jeg skulle løpe mot 20 centimeter høyere, topptrente 15-årige gutter som har løpt hele livet sitt.Jeg løp en av 300 meter-etappene, som jeg aldri har gjort før. Men det gikk bra, tror jeg, selv om jeg fikk fullstendig shut-down de siste 20 meterne. Resten av laget var kjempeflinke på sine etapper! Jeg var kjempesliten når jeg var ferdig med min etappe, men det jeg så av de andre var megabra! La oss fortsette sånn, shall we? Jeg aner ikke hvordan plasseringen ble, siden vi løp mot mix- og rene guttelag også, så det var vanskelig å si hvem som ble plassert hvor, egentlig. Menmen, det var kjempegøy allikevel. :D

Bildene jeg har slengt med i dag er en demonstrasjon av hvor myk Kaisa er (creds til Camilla for å være proff fotograf), en av guttene på turninga som viser frem skillsene sine, Camilla, et bilde av hvor fint vær det var på Bislett i dag og til slutt Martine og Kaisa + en gulrot som har en tragisk skjebne i vente, apparently. Æh... :)

(Martines gulrot så veldig god ut.. Haha, sunnheten sjøl, jo!)
Innrøm at vi er herlige. <3

Se, så søte folk blir når man gjør dem små tjenester. Jeg er glad i deg også, Martine. <3

Ironisk, eh..?

Mattetentamen unnagjort for i år. One down, two left. Norsk og engelsk blir ingen big deal, right..?
Ikke så mye å si egentlig, flink som jeg er fant jeg ut at neste gang jeg har mattetentamen skal det ikke være motiverende godteri i sekken, men hodepinetabletter. For hodebry blir det nok av når man får oppgaver med X og π, som vi ikke har gjennomgått en gang. Men nørden fant det ut allikevel, håper jeg. Uff, jeg gruer meg til å få tentamenen igjen. Men det gikk vel egentlig helt OK, tror jeg. Fremdeles har jeg en følelse av at det gikk til helvete, men hei, har jeg over halvparten riktig, så kan jeg ikke få noe dårligere enn tre. Men på den andre siden, får jeg en treer, så legger jeg meg ned og dør. Det er forskjellige mennesker her i verden, og det finnes vel personer som er happy med treer her også. Men fra en femmer til treer, da begynner jeg og grine. Så hvis jeg kommer hylende rundt på skolen og gråter mine bitre tårer, then don't even ask. La oss håpe jeg ikke synker så langt ned.
Norsk og engelsk er igjen. Nynorsk slapp vi unna, latsabber som vi er.

Den eneste dagen jeg droppa trening er alle andre på trening, hvor ironisk er ikke det? Jeg gleder meg til den tiden når alle tentamener og eksamener er over, og alle kan ligge på gresset uten noen stressende siste-minutts pugginger. 31 dager til sommerferie leste jeg et sted. For meg høres det nesten ut som en dødsdom. Haha, det hørtes helt feil ut selv i mitt eget hode, men jeg kom ikke på noe bedre. Jeg skal ikke dø, slapp av. Jeg gruer meg til alle slutter og ikke kommer tilbake. Ungen flytter vekk fra alt kjent og kjært, og så er mye borte når hun kommer tilbake igjen. Selv om det er en once-in-a-lifetime-opplevelse, så kan jeg fremdeles ikke noe for for å få vondt i magen med tanke på hvor mye jeg kommer til å savne alle vennene som er igjen. En del av dem kommer jeg sikkert aldri til å se igjen heller. Åjada, Kaisa kommer til å grine som den sippete ungen hun egentlig er siste skoledag, og hun forventer å få tårevåt klem fra alle kjente.




Nå er jeg skikkelig kald og hakker tenner mens jeg ønsker det var like varmt som for to dager siden.

Orker ikke, gidder ikke.. Men så gjør du det allikevel.

Opplevd det sånn før? At du egentlig har lyst til å kaste matteboka i veggen og hyle av dine lungers kraft fordi at å pugge til matteprøva er det som frister minst her i verden? Selvfølgelig, og vi vet alle hvor sinnssykt kjipt det er når man ikke orker, ikke gidder, ikke vil og strengt tatt ikke må øve til den teite prøva, men gjør det allikevel, fordi du da føler at du i det minste har gjort en innsats. Men så føles det litt godt etterpå, når frustrasjonen har lagt seg litt, fordi du i det minste har forberedt deg littegranne i hvertfall.
Mattetentamen i morgen, og ohyeah, vi gleder oss som små barn gleder seg til de skumle menneskene som på død og liv skal dikke og dulle med dem. Men jeg tar heller mattetentamen enn matteeksamen, som stakkars tiendeklassinger skal opp i etterhvert nå. Gud, jeg gruer meg til alt begynner å telle. Men uansett, så er det mattetentamen. Det overlever vi, til tross for at helt nye ting plutselig dukket opp. X'er og grafer og.. Ja, whatever. Men det var fjorårets tentamen, og jeg satser på at jeg ikke får det derre uforståelige tullet vi fikk som øvelsesoppgaver. Wish me good luck, people! <3

Jeg hater tirsdag. ♥

Jeg liker ikke tirsdager. Det er den andre dagen i uka og da den tyngste å komme gjennom. Mandagen er liksom grei, for det blir sånn kick-start fra helgen. Men det forsvinner til tirsdag. Hver andre tirsdag er det Holm, som er fælt nok i seg selv. Jeg liker ikke å være borte fra resten av skolen og de andre vennene jeg har i andre klasser. Jeg liker ikke å være kreativ, for jeg eier ikke kreativitet i det hele tatt. Jeg liker ikke å måtte samarbeide med folk som egentlig gir faen i karakterer, og tar til takke med 2'er når man kunne fått en 5'er hvis man hadde jobbet. Jeg liker ikke å leke musikalsk, for jeg er ikke det i det hele tatt heller. Men jeg overlevde med det lille håp om at vi om noen få dager skulle kunne flytte ned på skolen og ha friminutt sammen med resten av elevene i hvertfall, men håpet ble knust når vi fikk beskjed om at vi kom til å måtte være der resten av skoleåret. Vi må også gå opp dit, enda en ekstra kilometer å gå. As if jeg ikke trener nok fra før av. Kan jeg ikke bare bli banket opp annenhver tirsdag og ha dobbeltimer i norsk, matte og naturfag i stedet?
Dagen i dag var som alle andre tirsdager, egentlig. Eller, noen forskjeller var det. I korte trekk klappet et bord sammen under ti intetanende 8. klassinger (noe av det jeg lo av i dag), og jeg ble "kidnappet" av et par kompiser som tydeligvis synes det er morsomt å teipe fast armene til folk. Fotografere gjorde jeg også.
Så egentlig var ikke dagen så fæl som jeg skal ha det til, allikevel.

Hopp & Sprett.

Nå skulle jeg egentlig finne på noe genialt å starte med, men ugenial som jeg er, klarte jeg altså ikke det. I stedet gikk jeg opp og stjal sjokolade, og håper på at mamma og pappa ikke skal ha sjokolade med det første, ei heller lese her. Hva kan man si? Vet ikke jeg, vel.
I dette fine været som har vært forventes det at man i stedet for å sitte inne på PCen er ute hele dagen, som egentlig er OK, siden det teite nettverket ALDRI virker. Det er skikkelig kjipt, det virker ikke før langt utpå kvelden når "små, søte barn" skal sove. Uffuff, for en sammenligning. For å kompensere for tiden med teknologi har jeg vært ute med Martine og loket. Så har vi satt opp trampolina i hagen, som både lillesøster og jeg hadde stor fornøyelse av. Et av de få stedene utenfor turnhallen det er mulig å trene på gamle kunster, på en måte. Av mangel på andre ting å gjøre tok jeg bilder når vi hoppet, og noe av det ble faktisk litt bra, tror jeg. Og når jeg ikke gadd å hoppe rundt og underholde hele nabolaget, så halvsov jeg i hengekøya, som har reddet mang en kjedelig ettermiddag. Nå er det igjen tid for skole, og jeg gleder meg. Nesten. På en måte. Sinnsykt mye stress denne uka som kommer, føler jeg. Masse tull med masse tull som ikke skulle vært masse tull, og tentamener og prøver og treninger og stevner på toppen. Æsj. Jaja, det ordner seg. Sikkert. På en måte. Jupp.
Og så slenger jeg med de maaaaade skillsa. y0 lizzom. Eller noe.
Do not try at home. Eller noe.













Ser du at jeg har vært flink og byttet profilbilde og farger på de greiene eller noe sånt? (:

Stafett & bilder.

Et nydelig vær med sol og varme og å vite at det er fri, får gårsdagens relativt dårlige humør til å blåse vekk. Det blir liksom som om alt negativt blir så ubetydelig når det er fint vær. Det er litt teit, men jeg blir sinnsykt påvirket av været, apparently. Grått og trist vær gjør en sur Kaisa, mens fint vær gjør en glad en. Men uansett, så er ingen helg fullkomment helg uten at jeg skal på en trening eller stevne eller lignende. I dag var det stafett, sånn pinne man leverer når man løper, vet du. På et eller annet vis klarte trenerne å overtale meg til å løpe, selv om 260 meter hørtes veldig langt ut i mine ører. Det er det egentlig ikke, sammenlignet med at siste etappe var på 800 meter. Men så er det forskjellig teknikker på løpinga, 200 metere er spurt hele veien, mens 800 er litt mer taktisk, på en måte. Like jævlig er det å løpe uansett.
Vel, så fikk de til slutt overtalt meg til å løpe, da. Så skulle jeg løpe første etappe, av alle etapper jeg kunne ha løpt. Men det var egentlig OK, selv om jeg var skikkelig nervøs de siste minuttene før start. Ikke visste jeg om jeg kom til å holde eller om jeg kom til å stivne mot slutten av løpet, og ikke var jeg helt sikker på hvor hun jeg skulle veksle med stod. Men når startskuddet gikk forsvant alle tanker og lyder og det var bare løpinga som gjaldt. Man hører liksom alt som foregår rundt deg de siste sekundene før det blir ropt "innta plassene", men etter det så stilner alt, og når startskuddet går blir alt dødsens stille og man føler ingenting, på en måte. Og etter det så husker du ingenting, bortsett fra at du leverer fra deg stafettpinnen.
Men det gikk faktisk veldig bra, jeg klarte å holde løpet ut uten å stivne så altfor mye, og klarte å veksle samtidig med de to andre fra lagene som slo oss. Jeg er egentlig fornøyd med løpet, sånn generelt sett. Trenger fremdeles bedre kondis, men det var et godt utgangspunkt. Vi kom på en 3. plass, som er en veldig forbedring fra i fjor, sa trenerne. Guttene klarte å kapre 2. plassen, gratulerer til alle! Det finnes mange gode løpere i klubben og omegn, tydeligvis. Som er megabra, og kjempekult!

Så slenger jeg med bilder jeg har tatt i dag og eller i går eller når det nå var. Enjoy your day og de siste minuttene av Arbeidernes dag.














Så skulle jeg hilse til SUPER DUPER MEGA BESTEVENN! Fordi at jeg er kul.