Det finnes en fjortiss i meg også.

Varmen er helt uutholdelig når jeg er ute og trener sammen med pappa. Han har en sånn fast runde han løper, som jeg har gitt meg i kast med. Det er ikke det at jeg blir sliten og kreftene tar slutt som er problemet, det er varmen. Det er helt absurd - oppkastfølelse og det suser i hodet, enda jeg ikke en gang er halvsliten. Når brekningene kommer og det svimler, og jeg ikke har vært ute i mer enn 20 minutter, er det på grensen til pinlig. De gamle og bedrevitende sier det er jeg som ikke har vent meg til varmen ennå, og det er derfor det er litt på grensa at jeg pusher så hardt så fort. Jeg tar det fremdeles som et nederlag når gammern klarer runden bedre enn hva jeg gjør, når jeg går på rulleskøyter og han løper. Men uansett hvor fælt det er, så trenger jeg et realt spark bak og komme i gang her, uansett hvor kjedelig det er å trene aleine. I morgen blir det trening innendørs på klubben, så får vi se hva det blir av treningsopplegget han kisen skulle se på.
Jeg har erfart at jenter egentlig aldri har noen unnskyldning for fritidsproblemer og trenger ikke lure på hva de skal finne på når de kjeder seg, det funker alltid å løpe til nærmeste kjøpesenter og svi av litt penger. I mitt tilfelle mammas penger, for mitt eget kort funker ikke i utlandet. SuperMamma/SuperPappa får ta en telefon til vikingene og oppheve diverse sperrer her, føler jeg. I dag kom jeg plutselig i dette megafeminine humøret, og overrasket verden med det sjeldne syn av den røde kjolen på skrotten. Det finnes en liten fjortiss som er opptatt av klær, sminke og hår i meg også. I en butikk fant jeg slik en kul hatt, som jeg syntes var veldig søt. Etter altfor lang tid trasket Kaisa ut av butikken med ny hatt, converse-sko og neglelakk. Sponset av min kjære mor, hva jeg hadde gjort uten mamma og pappa vet jeg ikke. Etter vellyket grillings og ha spist det dobbelte av hva jeg burde ha gjort, er det på tide å gå ut til resten av folket som enda sitter ute og lar myggen frivillig bite. Selv skal jeg erklære krig, og kverke hvert eneste beist som prøver å suge blod fra meg.


Det er vel ikke så rart at kortet går, ting er jo på salg, tross alt.

Gærning på storshopping.

Snart skolestart for dere kjære vikinger hjemme i Norge - jeg har visst en uke lenger fri enn dere eller noe slikt, tror jeg. Etter møtet med rådgiveren nørdet jeg PCen, var emo med E og hadde en dyp samtale med S. Hyggelige folk det der. Jeg dro på kjøpesenteret med familien og så på fjortisser med shortser halvparten min størrelse, kropp det dobbelte og fire ekstra lag sminke i trynet. Følte meg litt outsider, for å være helt ærlig. Pappa mente jeg så gal ut med hårfrisyren min, mamma mente det var kult. Jeg joiner mamma i denne omgang. Må nok også legge til at jeg føler meg litt mer vel i klærne mine enn hva jeg hadde gjort hadde jeg måtte dra på meg noe av det de andre jentene gikk rundt i. Måtte le litt av dem. Innkjøpene ble to par sandaler, forslaget om å traske rundt i utslitte Converse ble nedstemt med et STORT nei fra de gamle og bedrevitende. Det ble i hvertfall et par gladiatorsandaler og et par vanlige. Det ble også en strikkejakke, knebukser og en t-skjorte som var innmari kule. Bodd for lenge i de samme klærne nå, på tide med noe nytt til samlingen.
Skulle forresten gi crediten for bildene til innleggets fotograf: Det finnes dager lillesøster ikke er helt udugelig med kameraet.


Sikker på at det finnes noen fjortisser der ute som ler av meg også.
Men det er sånn det ska vær, shø!

På dypt vann. På en bra måte. I think..

Jeg har vært hos rådgiveren på skolen i dag, for å velge fag og slikt. Mange forskjeller, det var jeg klar over, men av slike dimensjoner trodde jeg ikke. Jeg satt der og følte meg veldig liten i den svære stolen og faket hvor selvsikker jeg virket mens jeg latet som om jeg skjønte hvert ord av hva dama sa. Hvordan jeg følte meg innvendig derimot, kan sammenlignes med et aspeløv i full storm. Rådgiveren var veldig hyggelig, effektiv og snill. Jeg likte henne. Jeg hadde vel egentlig forestilt meg å legge lista lavt, men før jeg visste ordet av det var jeg plutselig plassert i Honor Classes og Gifted Classes. Høyeste nivå av klassene, betyr det visst. Prestisjenivået på skolen er høyt, topp 100-lista i USA(?). Men det er egentlig litt deilig, at det blir satt fokus på å være fokusert på skole og gjøre det bra. Nå har jeg tatt meg vann over hodet, må forberede meg på at de første ukene kommer til å bli et helvete. Herover kommer det til å være skole og trening som regjerer livet mitt.. Hei, det hørtes velkjent ut! Kanskje det ikke er så store forskjeller allikevel. Her blir det biology, geometry, french, english, english creative writing, photography, logic-greier og US Government for alle penga! Jappda, folkens, jeg var så heldig at jeg fikk photographyclass! Jeg er veldig glad nå. Positivt er at når jeg kommer tilbake, kommer den norske skolen til å være barnemat. Kommer også til å ha en syk styrke i beina, jeg må nemlig løpe opp og ned trappene mellom hver eneste time. Er det mulig?!

Ser ikke likheten, jeg...

Endra layout igjen, og er ikke helt happy ennå. Men hva synes du? (:

Jeg vil, jeg vil, jeg vil!

Kan'ke noen forklare meg hvordan jeg lager sånne "tilleggssider" til bloggen? Det er mulig, sant? Joda, det er det, alt er jo mulig. Sånne ekstra-sider, "kontakt", "mer informasjon", "flere videoer" eller what so ever de navngir sidene sine. Poenget er at jeg er halvveis, men står fast. Så hvis det er noen som har litt mer peil enn meg der ute, skrik ut, okay? Bloggen min er en av de tingene jeg er stolt av, og jeg vil gjerne utvide den litt. Gjøre den litt mer proff (ønsketenkning, ofc), på en måte. Greit nok at selve innholdet i innleggene er hovedpoenget, men allikevel. Det er litt mer interessant hvis man har flere knapper å trykke på, ikkesant?

Mens vi først er inne på det, så er det flere ting jeg vil:
  • Jeg vil ha et bra kamera. Speilrefleks eller noe lignende, noe som har bedre standard enn et mobilkamera. Har funka fett hittil, men det begynner nesten å bli pinlig å legge ut bilder av så dårlig kvalitet.
  • Jeg vil at alle disse ideene mine skal realiseres. Så mange gode ideer for bilder og temaer for blogginnlegg farer rundt i hodet, men sitter liksom fast inni der. Jeg tror K&H-læreren hadde vært stolt av meg, hadde hun fått et innblikk i hodet mitt.
  • Jeg vil på magisk vis få det utseendet på bloggen jeg ønsker meg. Enda er jeg ikke helt happy med layouten, eller så er det bare jeg som har gått lei av den allerede.
  • Jeg vil hoppe i fallskjerm og gjøre alle disse syke tingene jeg så lenge har drømt om. Om det er fordi jeg har sykelig lyst eller om det er fordi jeg vil sjekke om det fremdeles er folk der ute som blir bekymra for meg, er opp til deg.
  • Jeg vil inn på skolelaget. Jeg trenger et sted å trene friidrett. Og turn, det hadde også vært fint.
  • Jeg vil at PCen skal bli 100 gir raskere. Treigere PC tviler jeg på finnes...
  • Jeg vil at alt skal fikse seg. Ønsketenkning igjen - men knuter på tråden er det verste jeg vet.
  • Jeg vil skru av TV'en som står på et sted i huset. Makan til hjernevasking via reklamer og programmer har jeg seriøst aldri sett.
  • Jeg vil kjøre rewind. Jeg skal aldri styrte så mye brus som jeg har gjort. Mye sukker + trøtt sjel = hyperhet og energi mikset med syk trøtthet. For å være helt ærlig er jeg egentlig drittlei brus nå, men vannet her smaker bæsj og flaskevann smaker enda verre, så jeg må holde meg til brus allikevel.
  • Jeg vil bli kvitt denne hodepinen, og da er det bare én ting å gjøre: Skru av denne boksen stappet med treig teknologi og heller hoppe i boksen stappet med myke puter og dyner, og sove bort plagene i stedet.
God natt.

Føler at jeg passerte "legally blond" for lenge sia her...

Total failure.

Jeg har denne følelsen. Ikke en klump i magen, en stein i brystkassa eller lignende, den henger liksom over hele tilværelsen. Er usynlig, men følger etter allikevel. Litt som en dårlig lukt, på en måte. Den er der, men man ser den ikke, og kan ikke fjerne den. Skjule, men ikke fjerne. Tyngende, prøver å dra meg bakover eller nedover. Føler jeg har svikta noen. Føler jeg har svikta noe. Veit det, bare. Noe fremover i tia, noen akkurat nå. Veit at ting ikke blir de samme, men sånn er det jo med alt? Føler at hvis jeg ikke får ut fingern, så blir det messed up - bigtime. Ser meg i speilet, og veit at den som har faila mest her er den som stirrer tilbake på meg. Veit at den jeg har faila mest er den samme personen. Veit at alt jeg har jobba for de siste ukene og månedene holder på å skeie helt ut - hvis jeg ikke skjerper meg. Men hvordan skjerpe seg, hvis man ikke veit hvor man skal begynne?

Er du med?

Fall For You - Secondhand Serenade

Blir du med og trasker rundt når sola er på sin vei ned? Blir du med og føler stemninga når skumringen har inntatt scenen og natten gjør sin entré? Henger du på rekkverket ved siden av meg og ser på mens dagen tar slutt? Blir du med og erkjenner følelsen av at vi er ubetydelige fnugg av liv i denne verden, som er helt avhengig av hverandre for å overleve?
Blir du med og lager enda et sommerminne fra ei ungdomstid som etterhvert vil falme, men aldri helt forsvinne?



Feriemodus.

Dagene går i surr. Jeg står opp og forventer å se et mørkt, trist og regnfullt landskap, og blir like overraska hver gang jeg ser palmer, sol og steinhus. Dagene går i det samme, stå opp, litt loking på MSN og internett, så ut i den altfor varme solen og bli litt brun. Bading, soling, litt trening nå og da. Det er feriemodus og jeg forventer at det skal ta slutt hvert øyeblikk, og at jeg skal hjem. Men jeg skal ikke hjem før om et år - og det er sykt. Jeg lurer på hva i all verden jeg har gjort denne sommerferien 2009, for jeg kan ikke huske så mye av den. Den har gått så fort, men samtidig så ulidelig sakte. Hele sommerferien er en masse av rot og uryddige minner, som rotter seg sammen i en uløselig floke av to måneder i livet mitt. Jeg har møtt mange mennesker jeg kommer til å huske, og som jeg kommer til å møte igjen. Jeg har blitt bedre kjent med mennesker som har vært en del av hverdagen det siste året, og blitt kjent med helt nye mennesker. Det kommer enda flere nye så fort skolen begynner igjen. Jeg skal snakke med rådgiveren i løpet av de nærmeste dagene, for å velge fag og alt det der. Og jeg gleder meg, klumpen i magen er ikke så stor som den var for et par uker siden.

Jeg lo av meg selv når jeg så dette bildet, for det var en litt for fancy hatt for min smak.
Så ble jeg veldig lei shopping til slutt. Veldig lei.
Er det rart jeg fikk den karakteren jeg fikk i k&h?