Frustrert.
Jeg er lei av bloggutseendet mitt, og er så klar til å bytte det. Jeg har til og med funnet ut hvordan det skal se ut, og for øyeblikket har jeg til og med inspirasjon og motivasjon nok til å få gjort noe med det. Men har jeg noe kamera å fotografere med? NEI. Jeg trenger lys, selvutløser, et sted å fotografere, og ikke minst: et godt kamera. Jeg ser bilder på andre blogger som er så mye bedre enn min egen på alle tenkelige måter, og jeg blir både sjalu, irritert og frustrert. Men det er inspirasjonskilder så til de grader, og jeg blir fylt av ydmyk ærbødighet og halleluja-stemning for at andre får til der jeg feiler. Jeg finner ikke laderen til fillekameraet jeg har nå en gang, ei heller USBkabel til å overføre bildene. Jeg er frustrert. Kom og redd meg.
Seen him yet?
Jeg føler jeg har hatt lite bilder nå i det siste, shame on me. Jeg har jo fått igjen bildeprogrammet mitt også, så nå har jeg jo ikke noen unnskyldning for å ikke ha bilder. Skolen går det bra med, jeg lever i beste velgående, til tross for tre prøver jeg ikke var klar over at jeg hadde. Skapet mitt hater meg, så jeg bestemte meg for å hate det tilbake, og i protest nekte å bruke det. Hver gang jeg passerer det savner jeg skapet på Li, som i det minste åpnet seg når jeg ville det. Ellers er ting mye av det samme. Folk knuffer og dytter og jeg er overbevist om at det hadde fantes snø her, så hadde de sikkert kjørt en snødynking ala den jeg fikk i vinter også. Crediten for akkurat den snødynkinga må nok først og fremst gå til en bestemt gruppe forræderiske eks-8.klassinger, som fikk med seg resten av de forræderiske eks-10.klassingene. Men det er ikke snø her, og godt er det. Ellers er visst amerikanske kids like som norske kids på mange måter.
Ikke jeg som drikker vin, nei. Det gjør man når man er 18 og må late som om det ikke smaker dritt (uansett om det er fakta).
.png)
.png)
Ikke jeg som drikker vin, nei. Det gjør man når man er 18 og må late som om det ikke smaker dritt (uansett om det er fakta)..png)
.png)
I ♥
♥ at jeg er frisk.
♥ at jeg er i så godt humør at jeg lo så jeg gråt av mine foreldre i går kveld.
♥ at leksene går unna på tre fjerdedeler av tiden de gjorde for en uke siden.
♥ grønnsaksuppe. Endelig noe fett- og klorfritt til middag!
♥ is med verdens kuleste familie. Greit å skeie ut litt også.
♥ lærere med medfølelse for stakkars, sykelige, utlendinger med blondt hår og dådyrøyne.
♥ bildeprogrammet mitt.
JEG HAR FÅTT SKJØNNHETEN MIN TILBAKE, SÅ NÅ BLIR DET OPPSPRITNING AV BLOGGEN. <3
Jeg er så glad nå at hvis du spurte om jeg var glad i deg, ville jeg sannsynligvis svart ja.
♥ at jeg er i så godt humør at jeg lo så jeg gråt av mine foreldre i går kveld.
♥ at leksene går unna på tre fjerdedeler av tiden de gjorde for en uke siden.
♥ grønnsaksuppe. Endelig noe fett- og klorfritt til middag!
♥ is med verdens kuleste familie. Greit å skeie ut litt også.
♥ lærere med medfølelse for stakkars, sykelige, utlendinger med blondt hår og dådyrøyne.
♥ bildeprogrammet mitt.
JEG HAR FÅTT SKJØNNHETEN MIN TILBAKE, SÅ NÅ BLIR DET OPPSPRITNING AV BLOGGEN. <3Jeg er så glad nå at hvis du spurte om jeg var glad i deg, ville jeg sannsynligvis svart ja.
Painkillers.
Jeg har veldig lite å blogge om for tiden. Beklager ovenfor dere som tror at jeg alltid har noen smarte tanker eller geniale kommentarer. Det har jeg egentlig ikke. Men jeg har en sånn idè til et innlegg jeg skal snekre sammen og ikke bare la forbli i teorien, jeg må bare finne ut a) hvordan og b) få overskudd nok til å gjøre det. Jeg er veldig sliten nå, og det er vel ikke akkurat særlig attraktivt å lese om hvor sliten og stresset en person er. Vært helt kaputt denne helgen, noe som har fucka opp halsen min. Mamma mistenker halsbetennelse eller noe i den duren. Hun lo i hvertfall av meg når jeg kommenterte at det kunne være "kreft, cyste, symptomer på svineinfulensa, og det som verre er!" Må vel nesten få innrømme at jeg lo av overdrivelsene mine selv. Men det er noe som ikke stemmer i hvertfall. Levd på painkillers, vitaminer, drops, og sove-greier de siste to dagene, og det hjelper vel egentlig ikke så veldig mye. Bortsett fra at dropsene smaker veldig godt, da. Nå skal jeg til legen, og se om de kan trylle frem noe magiske greier som tar bort smertene.
Joa, oppdatering.
Kan nesten puste lettet ut, kun én dag igjen til helg. Jeg gleder meg til pause og fri. Får til og med fri på mandag! Føler jeg høres helt gæren ut, men jeg har aldri gledet meg slik til helg som her. Slitet, stresset og presset lønner seg, jeg får til ting raskere og raskere. Mye sliter jeg med ennå though, men det går i hvertfall riktig vei. Så sent som i dag, etter to uker, fant fransklæreren min ut at jeg er norsk. En av de andre nordmennene hadde nemlig fortalt henne det. Håper hun nå har litt dårlig samvittighet for å ha fått meg til å ydmyke meg selv fullstendig ved å snakke feilaktig fransk når jeg egentlig har hendene fulle med å snakke nogenlunde riktig engelsk. At jeg attpåtil er freshman, yngst i klassen og har fransk 2 (man skal visst ha noen andre klasser før man kommer opp på det nivået. Ikke spør meg, spør rådgiveren...), så gjør det liksom ikke helt saken bedre at jeg lærer mitt tredje språk på andrespråket mitt.
Jeg har vært klar over det helt siden i fjor når vi så vidt begynte å snakke om å flytte - men jeg var ikke klar over at det skulle være så utslitende som det er. Men det er faktisk ikke så ille allikevel, for det er så sinnsykt gøy. Så mye nytt, så mye å oppleve, så mange ekstremt kule mennesker å bli kjent med. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk bor her ennå, jeg vet ikke helt hva jeg tror. Jeg bare... er. Er her. Er på skolen, er hjemme, gjør lekser, trener når jeg får sjansen og bare eksisterer. Treninga har vært veldig på hylla nå, og det suger BIGTIME. Det viste seg å være vanskeligere enn planlagt å finne en friidrettsklubb av nogenlunde kvalitet, med en nogenlunde hyppig treningsrutine. Skolens friidrettslag begynner heller ikke før til våren, og crosscountry (langdistanser) er liksom ikke helt min greie. Jeg støtte litt kule utenfor huset her, og det var oppløftende resultater. Kanskje det ikke har vært så dumt med en pause allikevel. Teknikken var mye bedre, det kjentes i hvertfall slik.
MAMMA HADDE BURSDAG I GÅR! Gratulerer med dagen, beste mamma'n i verden! Vi spiste ute på en kinaresturant med mye syke greier. Mye av det var faktisk ultrakjempegodt, men herretter styrer jeg unna desserter generelt. Ingenting er som norsk kake, for å være helt ærlig. Det var i hvertfall kjempekoselig. Kusinen min hadde også bursdag i går, GRATULERER MED DAGEN TIL HENNE også! Egentlig var det planlagt at jeg skulle blogge om dette i går. Men så var det "egentlig planlagt at jeg skulle blogge dagen før der og dagen før der også," men det har jeg virkelig ikke hatt overskudd nok til å gjøre. All tid og krefter går til å komme inn i rutiner og vaner som matcher nivået i klassene jeg er satt opp i, og når jeg sovner over skoleboka funker det liksom ikke helt å prioritere bloggen.
Jeg lovte jeg skulle fikse bildeprogrammet mitt, men i dette stramme tidsskjemaet har jeg seriøst ikke tid til å nerde PCen i tre timer på jakt etter måter å leke mer nerd enn hva jeg egentlig er. Jeg vet ikke helt hva helgen bringer, men akkurat nå skal jeg øve til biologiprøva i morgen og forhåpentligvis løpe litt. Hvis jeg gidder... Men biologiprøve i første omgang.
Nå er også høsten kommet der hjemme? Hvordan er det hjemme nå? Jeg får så dårlige svar fra dere jeg spør, på samme måte som at dere sikkert mener at mine svar er dårlige når dere spør. Her er det i hvertfall en merkbar forandring. Det er fremdeles like varmt, men den siste uka har det vært mer overskyet og regn. Jeg har ikke egentlig noe i mot det, jeg sitter jo på skolebenken størstedelen av dagen uansett. Vi snakkes så fort jeg har overlevd andre fredagen på Amerikansk High School!
Jeg lover.
Full fest kommende inn fra østre kant og latterbølger treffende inn fra nordre side, med sjanser for ekstremt mye morsomt gjennom hele kvelden. Middag med gode venner og familie ender opp i mye bra. Som det at jeg har fått pappa til å love meg en dødskul hatt, og mamma har lovet meg enda en tur på shopping. Vi har sett film, grillet, spist godteri og kost oss. Jeg har spist altfor mye, og nå har jeg vel egentlig passert grensa for å være søvnzombie for lenge sia. MEN, jeg kommer med løfter og gode nyheter her! Min far har rensket PCen min, og den går tusen ganger fortere. Men da har bildeprogrammet mitt forsvunnet, så jeg må finne det igjen. Mr. Alt-mulig-mann fikser det sikkert i morgen, så da blir det bilder for alle megapixlene. Eller noe slikt, jeg er ikke helt sikker på hvor morsom jeg er midt på natten. Mamma maser og jeg er egentlig beyond trøtt, så jeg runder av med at i morgen! I morgen blir det endelig noen nye bilder, så sant jeg finner et eller annet å ha fotografert. Haha. God natt.
Superman can't walk.
Jeg har aldri vært så utslitt av skole og generell hverdag som jeg er nå. Denne uka har tatt på. Jeg tror ikke jeg noengang har jobbet så hardt for å fikse lekser. I går satt jeg rundt 8 timer med skolerelaterte ting. 16 timer hvis du regner med tiden på skolen. Tiden kunne vært halvert hadde jeg ikke måtte oversette alt fra engelsk til norsk og så fra norsk til engelsk. Fransken er nesten enda mer tidkrevende: Først fra fransk til engelsk, så til norsk og til slutt samme prosedyre igjen, bare motsatt (heldig for meg at jeg hadde nesten samme pensum i fjor og har et godt språkøre, da). Men jeg liker det, virkelig. Overraskende? Ikke egentlig. Det er en utfordring, og jeg liker utfordringer. Uansett hvor frustrert jeg er og hvor mange tårer som truer med å trille der jeg sitter med geometrien, så er det fremdeles en del av meg som er fast bestemt på å skjønne hva i alle dager oppgaven går ut på - og løse den korrekt. Om det så betyr at jeg skal måtte lære meg videregåendepensum i algebra viderekommen, så er det jaggu meg nøyaktig det jeg skal gjøre for å fikse det her også. Med mindre læreren sier noe annet. I dag har jeg også stort sett sittet med lekser og slitt meg gjennom både logikk, semantikk og geometri. Slitt, ikke hatet max. Endte opp med at mamma overfalt meg og tok hele familien ut og spiste. "Vanlige unger må man jage for at de skal gjøre leksene, men deg må man jo bremse så du ikke arbeider deg ihjel." Mamma vet å uttrykke meningene sine. Innerst inne tror jeg hun er veldig fornøyd med å ha ting slik de er, og å ikke måtte jage meg rundt som et vilt dyr mer enn nødvendig (blir alltids litt jakt når det nærmer seg leggetid, men hallo, det er helg). Positivt er at jeg kan gå ut med så mange F jeg klarer å skaffe meg, uten at det skader meg på noen akademisk måte. På den andre siden har jeg stoltheten min, så ja, selvfølgelig skal jeg jobbe rumpa av meg og gjøre det beste ut av det. Men ingenting teller før neste år, og etter det her kommer sannsynligvis 10. til å være barnemat.
Nå skal jeg sove, ikke stå opp før jeg våkner av meg selv og så sove litt til - bare fordi jeg kan.
God natt.
Nå skal jeg sove, ikke stå opp før jeg våkner av meg selv og så sove litt til - bare fordi jeg kan.
God natt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
.png)