Giddalaus.

Jeg har så veldig lite lyst til å skrive en hel avis på én kveld. Selv om jeg allerede er halvveis. Jeg vil egentlig gjøre alt annet enn å skrive artiklene til den avisen og lese til biologi- og matematikk kapittelprøve. Jeg har ikke lyst til å tenke. Jeg har ikke lyst til å sitte og pjatte med folk jeg ikke vil snakke med heller. Jeg har lyst til å spole forbi akkurat denne stunden, gå ut og spise med vennene som er her, og bare skyve alt jeg egentlig må gjøre foran meg. Og det er det jeg kommer til å gjøre.

Ett stykk favorittsøster.

Vi krangler så busta fyker, og ønsker hverandre langt vekk. For bare et par år tilbake himlet jeg med øynene og slengte med leppa hver gang en eller annen forbaska idiot begynte å synge "Søskenkjærlighet", og jeg mumlet en ed i mitt stille sinn hver gang treneren bablet i vei om hvordan de tre søskenparene på treninga kom til å være "såå glade for å ha hverandre om noen år," og det var ikke måte på hvor mye bra som fulgte med å ha søsken. På den tiden kunne jeg virkelig ikke skjønne hva som var så kult med å ha et lite monster som fotfulgte meg og gjorde alt for å irritere meg til randen av galskap. På en annen side var jeg rimelig irriterende og tergende på den tiden, jeg også, så noe av skylden må jeg nok ta selv. Og det er akkurat sånn forholdet til søsken skal være, etter min mening. Jeg tror nok at jo eldre man blir, jo færre boksekamper og mindre kloring og lugging blir det, og det blir mindre og mindre krangling.
Selv om lillesøster fremdeles er et lite krek jeg ønsker langt vekk nå og da, og pludringa med venninnene hennes til tider er over gjennomsnittlig irriterende og attituden hennes er provoserende nok til å få en stein til å eksplodere en gang i blant, så har vi det faktisk utrolig gøy sammen. Vi finner på mye rart, og uansett hvor mye vi krangler og slåss og hyler og griner, så er hun fremdeles lillesøster og jeg er glad i henne. Når jeg først begynner å tenke tilbake, så finnes det mange minner å le av, og jeg vil gi treneren rett i at jeg er glad for å ha henne her. På de dagene vi begge er i godt humør og ikke gneldrer løs på hverandre som tisper midt i løpetida, selvsagt.

Fortell meg om ditt forhold til noen i familien din.

Hurrajente.

I kveld er den siste sjansen jeg har til å bevise ovenfor meg selv hvilken person jeg er. For hvert ord jeg skriver, mister jeg tid. Tid til å ta en beslutning. Egentlig er det ikke en slik en big deal, men det er jo allerede bevist at det er de små handlingene som gjør den store forskjellen. Jeg vet ved meg selv at jeg ikke kommer til å gå. At det ikke helt er min greie. Men kanskje det bare er noe jeg innbiller meg, kanskje til og med jeg kan slakke tømmene en gang i blant jeg også. Snakker alltid om å leve livet og ta sjanser, man lever jo bare èn gang. Kanskje jeg kan være helt fri for tanker, og bare ha det litt gøy, for èn gangs skyld. Allikevel sitter jeg her og skriver. Jeg har jo ikke noe å ha på meg uansett.

Painting flowers.

All Time Low - Painting Flowers.

Wonder, why do we race? And every day we're running in circles. Such a funny way to fall. Try to open up my eyes, I'm hoping for the chance to make it alright. When I wake up, the dream isn't done, I wanna see your face and know I made it home. If nothing is true, what more can I do? I am still painting flowers for you. Throw my cards, give you my heart, wish we could start all over. Nothing's making sense at all. Try to open up my eyes, I'm hopin for a chance to make it alright. I heard everything you said. I dont wanna lose my head. When I wake up, the dream isn't done, I wanna see your face and know I made it home. If nothing is true, what more can I do?

I am still painting flowers for you.

Fortune-Telling.

“I've learned that no matter what happens, or how bad it seems today, life does go on, and it will be better tomorrow. I've learned that you can tell a lot about a person by the way he/she handles these three things: a rainy day, lost luggage, and tangled Christmas tree lights. I've learned that regardless of your relationship with your parents, you'll miss them when they're gone from your life. I've learned that making a "living" is not the same thing as making a "life". I've learned that life sometimes gives you a second chance. I've learned that you shouldn't go through life with a catcher's mitt on both hands; you need to be able to throw some things back. I've learned that whenever I decide something with an open heart, I usually make the right decision. I've learned that even when I have pains, I don't have to be one. I've learned that every day you should reach out and touch someone. People love a warm hug, or just a friendly pat on the back. I've learned that I still have a lot to learn. I've learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.”
- Maya Angelou.

Make me a pie, bake me a tart.

Tredagers helg var deilig. Jeg dro til Hyde Park, et av favorittområdene mine. Det er noe med gågatene, kafeene, de små butikkene med morsomme utstillingsvinduer, de fargefulle husene, menneskene som rusler rundt som om de har all tid i verden og den tilbakelente atmosfæren jeg liker utrolig godt. Bilde #3, 4, 5 og 6 er tatt i en klesbutikk, av alle ting. Tro det eller ei. Jeg har ligget ved bassenget i 30 grader og blitt solbrent, for solkrem har jeg vel aldri hørt om? Positivt er at jeg forhåpentligvis kommer til å bli skikkelig brun etterhvert, og at skillene fra friidrettsuniformen nå er borte. Jeg har også lest ferdig boka "To Kill A Mockingbird" av Harper Lee som jeg leser på skola, og jeg begynner å gå tom for bøker å lese. Jeg vet det finnes noen smarte bokormer der ute, og jeg trenger deres hjelp: Hva er din favorittbok?

Varme.

Klokken er 23:17 og det er 31 grader ute.