Kriger.

Uforståelig. Kodespråket med enkle kommandoer, dog livsviktige. Følger du dem ikke, da er du død. Er du ikke på vakt, da er du død. Er du uheldig, da er du død. Så lite, og du er steindød. Det skal så innmari lite til. Og du er ikke så mange år eldre enn meg. Du er ikke forberedt. Du er ikke klar. Men du bare må bli det. Bli forberedt. Bli klar. Møte noe ingen burde møte, noengang. Du klarer deg bra, for en liten stund. Du var kanskje kjepphøy, men fort innser du virkeligheten. Fort innser du hva du har gitt deg ut på. Og du begynner å lure. Jeg begynner å lure også. På hvorfor du gidder. Håpløshet. Nederlag. Det å miste troa på alle andre. Meningsløshet. Men jeg tror du får mye bra ut av det også. Du lærer deg å se det beste i det. Lærer deg å være positiv. Sette pris på ting. Beinhardt arbeid. Kontrollere frykten. Viktigheten av å holde hodet kaldt og å være rolig. Selv i den ufattelige situasjonen skaper du bånd du aldri kommer til å bryte. Det hele blir et oksymoron. Dessverre, som oftest blir du ødelagt. Som oftest kommer du ikke tilbake som en unggutt. Når jeg ser deg i øya etterpå, så er du ikke deg lenger. Det som ligger i minnene dine, det er utenfor min forstand. Du kommer ikke til å dele det med meg, du kommer ikke til å fortelle så mye. Jeg kommer ikke til å spørre heller. Ikke så mye, ihvertfall. Bare når du selv vil fortelle. Jeg kommer til å se det på deg, men jeg kommer ikke til å forstå. Du kommer ikke tilbake som den unggutten du var før du dro. Noen ganger kommer du ikke tilbake i det hele tatt. Tanken skremmer meg. Du kan ikke bare bli borte for meg.

Risikoberegning.

Klokka tikker. Tikk takk, tikk takk. Hva er sannsynligheten? Hva er det som skal deles på hva? Hvorfor? Hva hvis? Tenk om? Klokka tikker videre. Tikk takk, tikk takk. En beslutning må tas. Men hva om? Hvordan? Kanskje... Vent! Men klokka venter ikke. Stopp! Men klokka stopper ikke. Den beveger seg rykkvis fremover, rundt og rundt. Tikk takk, tikk takk, tikk takk. Alt du vil er å ha tid til å tenke, tid til å anse situasjonen. Tikk takk. Kunne ikke viserne beveget seg i motsatt retning for et øyeblikk? Men viserne beveger seg ikke i motsatt retning. De fortsetter fremover, og du sitter fast uten å klare å bestemme seg for hva du skal gjøre.

Risikoberegning gjør deg paranoid.

Secret # 105.

"Both optimists and pessimists contribute to our society. The optimist invents the airplane and the pessimist the parachute."

"Noen ganger må man rett og slett være litt av alt. Litt idealist, litt realist. Litt optimist, litt pessimist. Litt smart, litt dum. Sånn tror jeg man kommer lengst."

Day 8: 10 av favorittsangene dine.

Åh, de er det jo så altfor mange av. Senere kommer jeg til å se tilbake på dette innlegget og tenke "Hvorfor tok jeg ikke med den eller den sangen?!" Men, men.

1. 30 Seconds To Mars - Kings & Queens. 2. Green Day - 21 Guns. 3. Paramore - The Only Exception. 4. Three Days Grace - Break. 5. All Time Low - Weightless. 6. Muse - Uprising. 7. Joe Brooks - Superman. 8. Trapt - Headstrong. 9. Shinedown - What a Shame. 10. A Day To Remember - You Had Me at Hello.

2. desember.

Tretti minutter i iskaldt helvete. Slik er det å gå til skolen om morgenen. Men det er litt koselig at det er under femten blå, for vi kan være inne i friminuttene og vi slipper å stå i pingvinflokker ute og fryse. Jeg har faktisk litt julefølelse, til tross for at jeg har mattetentamen i morgen. Hjelper ikke med geometri og slikt når jeg aldri har vært gjennom sannsynlighet og boka er dårligere til å forklare enn en stein. Som man forøvrig forstår nada av.

Day 7: 10 viktige personer.

Dag 5 og 6 ble for teite. Egentlig gidder jeg bare ikke skrive det ned, hehe.
Disse VIP'ene? De har kallenavn, de. Og jeg er glad i dem alle sammen.

1. MK. 2. Juliejøllebølle. 3. Camillaen. 4. Kyleyboo. 5. Chrissa. 6. Fjernstad. 6. Klossmajoren. 7. Han derre patetiske som er litt kul allikevel. 8. Treneren. 9. Du som ikke bør være viktig lenger, men som fremdeles er det. 10. Dere. Dere lesere som gjør det ekstra gøy å jatte ned masse rart.

Day 4: 10 ting du vil si til en person.

1. Egentlig var jeg usikker på hvordan jeg skulle tolke deg i begynnelsen. 2. Jeg pleier å være ganske så treffsikker i mine inntrykk av mennesker, men du, du kunne ikke dømmes utifra førsteinntrykket. 3. Så kanskje jeg tok feil allikevel. 4. Feil i positiv forstand altså - det er bra at jeg tok feil. 5. Jeg tok faktisk så feil at du har fått meg til å innse at jeg må endre retning totalt. Seriøst. 6. Men hvorfor har du, av alle, troa på meg? 7. Kanskje det er fordi jeg trenger det. 8. En utenfra, en fremmed, som bare braser inn og får opp øya på meg. 9. Jeg kommer til å savne deg, faktisk. 10. Takk.