Just own the night like the 4th of July.

Katy Perry - Firework

Shit happens.

Du går bare rundt og venter på at ting skal bli bedre. Venter på at det mirakuløse skal dumpe ned i fanget på deg, venter på at det skal ordne seg mellom deg og vennene dine, venter på at typen skal stikke hodet innom døra igjen, venter på at du skal gjenforenes med deg selv. Setter livet på pause fordi du vil at noe skal forandre det. Men det forandres ikke. Det kommer det aldri til å gjøre. Hvis du ikke trykker på play og begynner på noe på egenhånd, da. Noe nytt. Noe du ikke har gjort før. Som å si at Jeg er egentlig ganske ålreit når det kommer til stykket. Som å klappe i hendene og smile fordi du er fornøyd med deg selv eller noe du har gjort. Som å ikke være så bekymret for fremtida. Som å bare la tiden gå sin gang uten å tenke så mye over det - har'u lyst, har'u lov? Som å la være å vente. Som å... 

Clarity.

Useriøst babbel. Det er det dette er. Tomt prat. Er ikke det fint, da? Jeg bruker en del tid på Bislett og i styrkerommet. En hel del oppe i hallen - vi har fått innendørs kulering! Jeg er i turnhallen også. Så det er kanskje ikke så rart at dette blir useriøst babbel, når jeg kommer hjem og sovner omtrent før jeg kommer inn døra. Det er deilig. Nå, til slutt. Det har det ikke vært i det siste. I det siste har det egentlig vært ganske så tungt og mye mas. Men det går fremover, det må det bare. Omtrent en uke til karakterkortet deles ut, og nå begynner sesongen. Hei, dette blir moro. Smilefjes.

Take a chillpill.

Ro ned. Det er ikke verdens undergang. Det er kanskje noe i uttrykket: "Det er ikke slutten hvis det ikke har gått bra". Pust inn, pust ut. Skjerp deg, du har fremdeles hele livet foran deg. Ikke begynn å sippe og sture nå, i det som tydeligvis skal være den beste tiden i livet ditt. Who am I to talk? (Den eneste grunnen til at jeg bruker engelsk her er fordi jeg ikke finner et passende alternativ på norsk.) Vi har alle våre oppturer og nedturer. Ting trenger allikevel ikke være verre enn det de virkelig er.

Nå, gå til speilet ditt og fortell deg selv akkurat dét - om og om igjen - du stakkars som for tiden føler at alt er svart. Jeg vet det er flere av dere. Vi er der eller har vært der alle sammen, men vi bare må krype ut av det lille, mørke hullet en eller annen gang. Åh, klisjé. Men du tar poenget, right?

Pay It Forward.

Fordi konseptet i seg selv er så fint.

Secret # 107.

"Det beste minnet fra året jeg var i USA? Å sitte i passasjersetet i den knallrøde Mustangen med vidåpne vinduer, radioen spiller på høyeste volum og jeg synger med, mens unggutter kappkjører mellom bilene på Bayshore. Av absolutt alle minnene fra Tampa er det dét minnet jeg smiler mest av. For når sangene jeg kan så godt spilte på sitt høyeste og når sola skinte og været var varmt, da var jeg bare glad. 'Glad' i den forstand at det ikke fantes noe annet enn å være glad."

I det nye året.

Vi er allerede fire dager inn i det nye året, jeg har endelig fått igjen tentamene i bokmål og nynorsk og ganske snart får jeg igjen mattetentamen. Det er sytten dager til jeg får karakterkortet og andre semester begynner. Det er tjueseks dager til jeg fyller seksten og jeg får øvelseskjøre (hold dere unna veiene?). Det er noen få måneder igjen av tiendeklasse, og jeg kjenner jeg gleder meg litt til videregående. Mest av alt gleder jeg meg til sommer. Allikevel, vinter er ganske fint, det også.