Savn.


Dypt savnet. Ikke glemt. Først nå går det opp for meg at du ikke er der neste gang.
Godgutten.

Teenage Dream.





Åh, sommerfølelse. Det blir så bra. Jeg gleder meg. Jeg skal danse i gatene og dra på eventyr, jeg skal bade med mine gode venner, jeg skal sitte på brygga med beina i vannet, jeg skal sitte ute i sommerværet og grille kylling og spise issbergsalat. Jeg skal spille høy musikk og plage naboene, jeg skal fylle tiden min med fine mennesker, fine stunder, gode lattere og mange, mange minner. Jeg skal ta med kameraet som min faste følgesvenn og jeg skal fotografere alle de fine stundene jeg fantaserer om og gleder meg til nå i disse umenneskelig kalde vintermånedene. Legg til et sånt typisk, lyst hvin nå, så har du prikken over i'en.

Unless your relationshipstatus has changed, you're not officially dating.


Det har vært stille her i det siste. Jeg har vært redusert og gått på underskudd den siste uka, følt at kroppen ikke er helt ved sine fulle fem, og jeg har vært sammen med JølleBølle og flere andre fine folk på innebandykamper. Og hva mener jeg med denne fantastisk fine tittelen? Har jeg tenkt til å bli en slik en som oppdaterer om det å gå på rosa skyer, walks in the park og jattajatta? Nei. Bare littegranne. Det må jeg da få lov til, siden jeg er sektsten år og jente og greier.

Fargesprak.



Jeg vet ikke helt hvorfor, men fugl nummer fire og seks fra høyre i det første bildet pluss fugl nummer to rett fram i bilde nummer to gjør liksom bildene komplette. Noe i uttrykkene deres får meg til å tro at de er på et litt høyere intellektuellt nivå enn de andre. Eller stikk motsatt, når jeg tenker meg om. Kanskje det faktum at de hadde hodene rettet mot meg i det bildene ble tatt gjør at jeg tenker slik om dem. Hva vet vel jeg. Av en eller annen grunn er disse to et par av de få bildene jeg er fornøyd med også. Kanskje det er fargene som gjør det. Kanskje det er det at de ble tatt i dyrebutikken på Strømmen storsenter da jeg var der sammen med JølleBølle og hennes lillesøster. Eller kanskje fordi det rett og slett er fugler med fargefulle fjær.

Ferdig.


Seier og tap med samme sinn. Jajoda. Stikker ut en tur. Ut og går. Går rundt for å stikke av en stund. Tusler rundt for å unngå personen i speilet. Bare for å komme unna. "Men det går ikke å flykte fra sitt eget hode," sa du en gang. Dessverre er det sant, men jeg prøver allikevel.

Store hopp i støvletter.


Jeg har brukt stort sett alle friminuttene de siste dagene på å spille Mega Jump med resten av nerdene på skolen. For en stor gjeng med surrehuer og nerder det finnes i denne dyrehagen vi kaller ungdomsskole. Jeg tuller ikke når jeg sier at majoriteten sitter med sine iPhones og iPods og spiller spill. Ellers har jeg pådratt meg både feber og vondt over alt, og det er så herlig å vite at jeg skal på stevne på lørdag. Men jeg skal nok overleve. Åh, painkillers. Jeg har også kjøpt støvletter i dag - skråstrek - min mor nærmest tvang meg med for å kjøpe "skikkelige" sko, da hun mener at det enda er litt tidlig for tøysko. Men det ble et veldig bra resultat da, jeg digger skoene. Supermamma er super og overrasket meg med milkshake. Best? Å, ja.

Det er bare tirsdag.

Washington D.C.

Jeg har kjørt, persa i benk og knebøy, tullet bort en hel del, blant annet tullet bort karakteren på matteprøva mi med tull. To ganger to har da for søren aldri vært åtte. Tida går så sakte, men snøen smelter og sola titter frem helt plutselig. Og det er bare tirsdag. Faen.