Janka og Maia
Vinterferien. Synes disse bildene viser så godt hvor flink den fine lillesøsteren min er med dyr, og hvor glad hun er i hunder. (Jeg er helt elendig på fokus)
Beklager; jeg er ute av trening.
... Og jeg er stygt redd for at magien i ord, setninger og struktur har forlatt meg fullstendig.
Det slår meg nå som jeg hadde tenkt å stikke innom og si at jeg fremdeles lever at jeg ikke aner hva datoen er for øyeblikket. Et kjapt tommeltrykk senere viser det seg at det er Torsdag 14. november. 14. november. Det slår meg også at tiden går så fort at jeg ikke klarer å henge med og at dette ikke lenger er en tanke som streifer innom i ny og ne, men en genuin bekymring fra min side. For det er ikke lenge til opptreningssesongen er over - allerede i morgen skal piggskoene på, det er ikke lenge til tentamensperioden - vi har allerede begynt med gamle eksamensoppgaver, og det er bare 37 dager til juleferie og til han fine kommer hjem på perm. På den ene siden gleder jeg meg sånn til alt som kommer, men på den andre siden føler jeg at jeg går glipp av å være ung og dum.
Det går bra.
Sommeren har vært fantastisk. Høsten har vært mild hittil. Sesongforandringene har vært snille med meg i år, og jeg har det veldig bra. Treningen er hard for tiden; Høsten er alltid assosiert med kulde, mørke og hard grunntrening à la grusomme bakkeløp og intervaller, men det går bra! Jeg har, av en eller annen grunn, blitt så bra nå at jeg genuint liker det. Han fine favoritten som for øyeblikket er langt borte, helt der oppe hvor Norge begynner å gå sørover igjen, er ikke så langt borte som jeg var litt bekymret for at han skulle komme til å være. Det går veldig bra. Skolen er bra. Krevende, men bra. Skrivesperren har vært langvarig, og jeg er ikke kvitt den enda - jeg har faktisk ikke skrevet noe som helst siden sist. Jeg har mye å gjøre for tiden. Og det er litt synd, for jeg har så mye fint å fortelle. Som at jeg har det bra. Som at de jeg er glad i har det bra. Som at dette, dette "alt" som kommer, kommer til å bli fantastisk bra. Det går bra. Jeg mistenker at jeg har forandret meg siden sist, men om jeg kan spekulere i om et jeg er bedre menneske, en bedre sjel, om jeg er friskere eller renere eller klarere, er jeg ikke sikker på. Men jeg kjennes bra ut for tiden. Det går veldig bra.
Pingla Pippi.
Pippi er finsk spets nummer to i familien. Hun kom på en toukers prøvetid rett før eksamenstiden, men vi visste vel alle at hun kom til å bli værende her etter en halvtime. Pippi fyller fire år 2. september, som betyr at vi har to bursdagsdamer på én og samme dag! Pippi er rødhåret og kommer fra Sverige, men der slutter også likhetene med navnesøsteren som er den sterkeste piken i verden - her går hun under tilnavnet "pingla Pippi"; Hun er stor i kjeften og reiser bust selv til padder, og befinner seg oftere bak beina mine enn foran. Nå overdriver jeg litt, hun skal ha kudos for å ha blitt tøffere og tryggere etter at hun kom hit. Ellers er hennes store interesser å kaste kongler rundt på plenen samt å erte på seg pappa ved å bykse rundt beina hans. Vi er ikke helt sikker på om hun tror hun er hund, katt, ku eller surikat, og om vi kommer til en konklusjon skal jeg lage et innlegg om emnet. Det er så klart annerledes å ha Pippi alene enn å ha både Nippy og Pippi her, men det hadde vært enda rarere å ikke ha noen av dem her. Med andre ord; Pippi er supersøt og allerede et kjært familiemedlem.
Siden sist.
15.-26.april: Tentamensuker.
30. mai: Pippi kom!
10. juni: Muntligpraktisk eksamen i Biologi 1. Toppkarakter. Lettelse!
19. juni: Reiste til Sverige for et stevne, fikk tre oppvarmingshopp. Världsungdomsspelen røk på grunn av kneet.
21. juni: Morfar gikk bort.
27. juni: Begravelse.
1.-12.juli: Sardinia, Italia med Sindre.
8. juli: Nippy måtte avlives.
17. juli: Første stavhoppøkt siden det mislykkete stevnet i Sverige. Fantastisk betryggende at teknikken satt som den skulle og at det ikke så ut som om jeg hadde hatt flere ukers avbrekk.
23. juli: Sindre reiste i militæret.
De siste månedene har vært både opp og ned. De siste månedenes hendelser har vært forferdelig tunge å komme gjennom, men spesielt ferieturen til Sardinia og at stavhoppingen har kommet på plass igjen har vært skikkelige oppturer! Jeg skal introdusere dere skikkelig for Pippi og fortelle dere om alle de andre fine tingene jeg har opplevd siden sist. Smilefjes.
30. mai: Pippi kom!
10. juni: Muntligpraktisk eksamen i Biologi 1. Toppkarakter. Lettelse!
19. juni: Reiste til Sverige for et stevne, fikk tre oppvarmingshopp. Världsungdomsspelen røk på grunn av kneet.
21. juni: Morfar gikk bort.
27. juni: Begravelse.
1.-12.juli: Sardinia, Italia med Sindre.
8. juli: Nippy måtte avlives.
17. juli: Første stavhoppøkt siden det mislykkete stevnet i Sverige. Fantastisk betryggende at teknikken satt som den skulle og at det ikke så ut som om jeg hadde hatt flere ukers avbrekk.
23. juli: Sindre reiste i militæret.
De siste månedene har vært både opp og ned. De siste månedenes hendelser har vært forferdelig tunge å komme gjennom, men spesielt ferieturen til Sardinia og at stavhoppingen har kommet på plass igjen har vært skikkelige oppturer! Jeg skal introdusere dere skikkelig for Pippi og fortelle dere om alle de andre fine tingene jeg har opplevd siden sist. Smilefjes.
Kommer sterkere tilbake.
Det er vår og varme og vinteren er snart borte. Om en uke er det pause. Forferdelig etterlengtet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
