Plan A.

Jeg har fremdeles ikke noe fornuftig å si. Jeg har søkt på studenthybler og søknaden min på samordna opptak for videre studier består av hele to studier på to forskjellige steder i landet, og jeg vil egentlig bare inn på ett av dem. Med andre ord: Jeg har bare plan A, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke kommer inn der jeg vil. Tentamenstiden begynner igjen snart, den aller, aller siste noen gang. Dét er absurd. Så er det begynnelsen på russetiden før påsken, og jeg vet ikke helt hvordan det er meningen at man skal overleve så mange uker med russefeiring. Selv reiser jeg på treningsleir i påsken og gleder meg veldig til å endelig få litt sol og varme! Utover min relativt avslappede holdning til hele russeopplegget må det nevnes at også jeg har russedress og lue, og kjenner at det kribler litt i magen med tanke på mai. Mest av alt fordi jeg da snart er ferdig, og begynner å nærme meg august og et helt nytt kapittel.

Siden sist har det vært konkurransesesong innendørs som for så vidt har gått bra, men tregt. I hoved-NM i Stangehallen endte jeg med tangering av pers og 5. plass og på UM i Bærumshallen avsluttet jeg innendørssesongen med bronsjemedalje og en pers 10 centimeter høyere enn hva den var da sesongen begynte. Også jeg innser at jeg må se meg fornøyd med sesongen sånn sett, men jeg skulle allikevel ønske at teknikken hadde løsnet enda mer og at jeg hadde hoppet enda høyere. Jeg har vært i god form i hele vinter, og desto mer frustrerende er det å fremdeles ikke hoppe på "skikkelige høyder". Nå er vi inne i en "mellomperiode" hvor vi er tilbake til grunntrening à la høstopplegg, og vi har vel alle lagt merke til at kondisen har gått ydmykende mye ned i løpet av sesongen. Selv om det er veldig frustrerende at jeg fremdeles ikke har løftet meg noe særlig, gleder jeg meg veldig til utendørssesongen og satser på at de virkelige høydene kommer nå fremover (!!!).

Oppsummering av året:

Janka og Maia

Vinterferien. Synes disse bildene viser så godt hvor flink den fine lillesøsteren min er med dyr, og hvor glad hun er i hunder. (Jeg er helt elendig på fokus)

Beklager; jeg er ute av trening.

... Og jeg er stygt redd for at magien i ord, setninger og struktur har forlatt meg fullstendig.

Det slår meg nå som jeg hadde tenkt å stikke innom og si at jeg fremdeles lever at jeg ikke aner hva datoen er for øyeblikket. Et kjapt tommeltrykk senere viser det seg at det er Torsdag 14. november. 14. november. Det slår meg også at tiden går så fort at jeg ikke klarer å henge med og at dette ikke lenger er en tanke som streifer innom i ny og ne, men en genuin bekymring fra min side. For det er ikke lenge til opptreningssesongen er over - allerede i morgen skal piggskoene på, det er ikke lenge til tentamensperioden - vi har allerede begynt med gamle eksamensoppgaver, og det er bare 37 dager til juleferie og til han fine kommer hjem på perm. På den ene siden gleder jeg meg sånn til alt som kommer, men på den andre siden føler jeg at jeg går glipp av å være ung og dum.

Det går bra.

Sommeren har vært fantastisk. Høsten har vært mild hittil. Sesongforandringene har vært snille med meg i år, og jeg har det veldig bra. Treningen er hard for tiden; Høsten er alltid assosiert med kulde, mørke og hard grunntrening à la grusomme bakkeløp og intervaller, men det går bra! Jeg har, av en eller annen grunn, blitt så bra nå at jeg genuint liker det. Han fine favoritten som for øyeblikket er langt borte, helt der oppe hvor Norge begynner å gå sørover igjen, er ikke så langt borte som jeg var litt bekymret for at han skulle komme til å være. Det går veldig bra. Skolen er bra. Krevende, men bra. Skrivesperren har vært langvarig, og jeg er ikke kvitt den enda - jeg har faktisk ikke skrevet noe som helst siden sist. Jeg har mye å gjøre for tiden. Og det er litt synd, for jeg har så mye fint å fortelle. Som at jeg har det bra. Som at de jeg er glad i har det bra. Som at dette, dette "alt" som kommer, kommer til å bli fantastisk bra. Det går bra. Jeg mistenker at jeg har forandret meg siden sist, men om jeg kan spekulere i om et jeg er bedre menneske, en bedre sjel, om jeg er friskere eller renere eller klarere, er jeg ikke sikker på. Men jeg kjennes bra ut for tiden. Det går veldig bra.

Pingla Pippi.

Pippi er finsk spets nummer to i familien. Hun kom på en toukers prøvetid rett før eksamenstiden, men vi visste vel alle at hun kom til å bli værende her etter en halvtime. Pippi fyller fire år 2. september, som betyr at vi har to bursdagsdamer på én og samme dag! Pippi er rødhåret og kommer fra Sverige, men der slutter også likhetene med navnesøsteren som er den sterkeste piken i verden - her går hun under tilnavnet "pingla Pippi"; Hun er stor i kjeften og reiser bust selv til padder, og befinner seg oftere bak beina mine enn foran. Nå overdriver jeg litt, hun skal ha kudos for å ha blitt tøffere og tryggere etter at hun kom hit. Ellers er hennes store interesser å kaste kongler rundt på plenen samt å erte på seg pappa ved å bykse rundt beina hans. Vi er ikke helt sikker på om hun tror hun er hund, katt, ku eller surikat, og om vi kommer til en konklusjon skal jeg lage et innlegg om emnet. Det er så klart annerledes å ha Pippi alene enn å ha både Nippy og Pippi her, men det hadde vært enda rarere å ikke ha noen av dem her. Med andre ord; Pippi er supersøt og allerede et kjært familiemedlem.

Siden sist.

15.-26.april: Tentamensuker.
30. mai: Pippi kom!
10. juni: Muntligpraktisk eksamen i Biologi 1. Toppkarakter. Lettelse!
19. juni: Reiste til Sverige for et stevne, fikk tre oppvarmingshopp. Världsungdomsspelen røk på grunn av kneet.
21. juni: Morfar gikk bort.
27. juni: Begravelse.
1.-12.juli: Sardinia, Italia med Sindre.
8. juli: Nippy måtte avlives.
17. juli: Første stavhoppøkt siden det mislykkete stevnet i Sverige. Fantastisk betryggende at teknikken satt som den skulle og at det ikke så ut som om jeg hadde hatt flere ukers avbrekk.
23. juli: Sindre reiste i militæret. 


De siste månedene har vært både opp og ned. De siste månedenes hendelser har vært forferdelig tunge å komme gjennom, men spesielt ferieturen til Sardinia og at stavhoppingen har kommet på plass igjen har vært skikkelige oppturer! Jeg skal introdusere dere skikkelig for Pippi og fortelle dere om alle de andre fine tingene jeg har opplevd siden sist. Smilefjes.