Let's go high.

I går var jeg på stavstevne, for første gang ever, som var ekstremt gøy. Det var bare "oss" fra klubben jeg trener sammen med, så det var ikke så kjempeskummelt som jeg trodde det skulle være. På vei til stevnet var jeg bombesikker på at jeg kom til å drite meg så heftig ut, og muligens dø. Jeg gruet meg noe så sinnsykt, som du kanskje skjønner. Men happy-go-lucky-tankegangen slo til igjen, og det var faktisk ikke så ille. Jeg har drevet med stav i rimelig lite, egentlig, men det er kjempekult. Jeg deltok på det første stevnet i går, og fikk en personlig rekord på 2 m og 20 cm, som jeg er fornøyd med. Fremdeles er det masse ting jeg må terpe på, men nå har jeg en liten anelse av hva jeg er god for.

Igjen var det tid for Holm, og det var egentlig greit. Pianospilling og skjæring av papp er vanskelig, by the way. Man må konse hele tiden, så det var digg med friminutt og å kunne leke wannabe-showoff-crapkid. Vel, det gjør man vel på fulltid, men gøy er det allikevel. Den uberpro fotografen Camilla tok bildene. Klatrestativ, snø, trær og 8.klassinger er veldig morsomt, og forårsaker mye latter.
Og jeg, sjarmerende og omtenksom som jeg er, deler bildene med deg. Fordi jeg er snill (kan vi late som, ja). (:

Peace out, lzm.

LET'S GO HIGH!

Jeg liker dette bildet. Selv om jeg ser like fucka ut som alltid. ^ ^

Vår!

Når alle i omgangskretsen tydeligvis har bedre ting å gjøre enn å snakke med meg på MSN eller å bli med meg ut, hva gjør jeg da? Drar på kretsmesterskap i friidrett, selvfølgelig.
Det gikk egentlig veldig bra, med mange nye personlige rekorder fra utøvere fra klubben. Grattis! Mange pallplasseringer også, som er megakult. Personlig er jeg fornøyd med dagen, pers i 60 meter og kretsmester i kule. Når stevnet var ferdig dro jeg ned i hallen og så på lillesøster spille håndballkamp. Laget har definitivt blitt bedre siden sist jeg så på, som nå begynner å bli en stund siden. De vant kampen, gratulerer til dere også!

Vi stilte klokken en time forover i natt, right? Det går mot lysere tider og varmere dager. Det dårlige humøret smelter bort sammen med snøen, I think. Jeg har blitt i bedre humør når det er fint vær gjennom årene hittil i hvertfall. Haha, hvis en fremmed leser bloggen min by a mistake, må vedkommende lure på hvilken tragisk drittunge som sitter bak skjermen. Jeg er egentlig en veldig glad og happy og tragisk drittunge, faktisk. Jeg er bare så flink til å skrive om ting som faktisk interesserer meg, og ikke bare om hva jeg har gjort den og den dagen. Forhåpentligvis er det ikke bare jeg som har nytte av å skrive ned tankene mine et sted, for hva er vel vitsen med å skrive hvis ingen bryr seg? Vitsen er at det er gøy, og det blir liksom et sted å samle tankene.

Earth Hour var i går, som er en fin sak, men jeg skal ikke si noe mer enn at jeg joina, for jeg er ingen miljøekspert. Gjorde du det samme? Og før jeg avslutter for i dag, så legger jeg ved et bilde av hvordan bloggeren ser ut i fint vær.

Jeg er søt når jeg vil. (Hahaha, jeg ler meg ihjel...) Men det er SOL, og det var pointet med bildet. :D

Mønstre.

Mønstre, ritualer, vaner, trekk... kall det hva du vil, vi har de alle sammen. Faste mønstre vi følger bevisst og ubevisst gjennom dagen, uten å tenke så mye over det. Bare ta det å stå opp som et eksempel. De fleste har en alarm som vekker dem, men etter en stund så våkner du av deg selv til det gitte tidspunktet (liker vi å late som, selvsagt). Eller å ta på sko. Uten å tenke over det begynner jeg alltid med å ta på den høyre skoen, og så den venstre. Jeg gjør mye mer "til høyre" enn venstre. Jeg skriver med høyre hånd, skrur til høyre i voltserier, kaster med høyre og så videre. Uten å tenke over det, så har det blitt en vane.

Hvordan vi er, identitet, personlighet, stil og utseende glir etterhvert også inn i en sirkel av vaner. Det er kanskje en favorittbukse du har som du bruker en periode, så går du plutselig lei, og legger den bakerst i klesskapet. Den ene dagen gjelder et spesielt band, men så går du lei og bytter. Hadde vi kunne gjort sånn med vaner vi er misfornøyde med, bare legge de på hylla, så hadde livet vært jævlig enkelt. Men det er det altså ikke, siden det er vanene, mønstrene og ritualene som utgjør hverdagens struktur. Jeg er veldig sikker på at hvis man blir utsatt for en helt ny situasjon, ulikt alt annet man har opplevd, så vil man sannsynligvis bli satt ut og ikke vite hva man skal gjøre.
Men på en annen side, kan hverdagen bli veldig kjedelig hvis den ikke endres. Bare det å dra på senteret (eller et annet sted å leke fjortis, høhø..) med venner for å gjøre noe annet enn det vanlige, gjør uka litt annerledes.

Dagens innlegg var mye bedre originalt sett, for det ga litt mer mening. Men det fucka internettet bestemte seg for å være i mot meg, og sletta hele greia. Og lat som jeg er, gadd jeg ikke å skrive det på nytt igjen. Yeah, kill me.

Bare teit.

Uffuffuff. Jeg er helt tom for ideer å skrive om for tiden. Tom for alt, egentlig. Bortsett fra lekser og prøver, de ser visst aldri ut til å ende. Men men, det skal man overleve. Jeg har musikkprøve i morra, får pugge til den etter at jeg har skrevet dette. Jeg orker ikke nå, har nettopp gjort historielekser i like lang tid det tok å lage historien.
Ellers på skolen så gjorde jeg ikke så mye. Bortsett fra en egentrening i gym, som vi skulle lage selv. Jeg trente da kortsprinter, selv om jeg skulle ha det senere på trening. Litt dumt, fant jeg ut. Men men, det var litt gøy allikevel.
Endelig stemte resten av livet mitt med å dra på langsprinttrening i dag, som var veldig deilig, men også veldig fælt. Kondisen er fremdeles ikke helt der den burde være, men den er betraktelig mye bedre enn hva den har vært. Og jeg har vært halvsyk i tre uker, og har ikke løpt noe særlig de tre ukene heller. Egentlig var vi forberedt på at det skulle være litt varmt i det minste, men neida, det begynte å snø litt i stedet. Det var motvind også, men det var egentlig litt deilig, for da måtte jeg jobbe mer. Selv om jeg stivna helt, så går det bedre.

Og igjen føler jeg at dette innlegget ble veldig idiotisk, for det gir egentlig ikke mening.
Jupp.

Day today.

Igjen har dagen flydd forbi, og jeg har egentlig ikke gjort så veldig mye. Jeg har ikke sett UFOer, aliens, supermenn eller drømmeprinser/prinsesser, drager eller noen andre kule ting. Ikke har jeg hoppet i fallskjerm eller strikk, og ikke har jeg svømt med haier heller. Men hva jeg faktisk har gjort er at jeg har hatt en gjennomsnittlig dag på skolen. Vi hadde en fremføring i fransk, som var megaskummelt. Vi skulle liksom være på resturant, og bestille mat og masse sånt. Og så skulle vi fremføre for klassen, som var skummelt av to grunner: Vi var første gruppe i ilden, og jeg føler jeg dumma meg ut noe så sinnsykt. Men jeg overlever, håper jeg. Vi fikk også igjen tilbakemelding på en mattefremføring og en matteprøve vi hadde for en stund tilbake. Jeg var et halvt poeng unna å få 6 på prøven, som egentlig var litt kjipt. Men jeg er fornøyd med en 5+ for det om, da. Jeg var visst "overbevisende og sikker" i fremføringen min, hvilket bare avslører at jeg har et sinnsykt talent når det kommer til å fake ting. Jeg er flink til å overbevise folk til å tro noe som egentlig ikke er tilfellet, som f.eks. at jeg hadde fullstendig kontroll på diagrammer, medianer og typetall. Det hadde jeg ikke, jeg tok det faktisk relativt på sparket, siden jeg hadde vært syk en uke. Men å være flink til å fake ting, det er vel en egenskap det er fint å ta med seg, det, også.
I friminuttene så gjorde jeg ikke så mye da heller, bortsett fra at det ENDELIG er tørt nok til å loke på banen! Yes, endelig var det tørt nok til å sitte på kunstgresset (eller å ligge og halvsløve i mitt tilfelle), og det ble plutselig enda større plass på skolen. Mwah! :D

Når jeg kom hjem så var jeg veldig giddalaus, og hadde veldig liten lyst til å dra på trening. Det fristet vel egentlig mer å grave seg ned under dyna og sette på TVen og bli nede på rommet resten av kvelden. Men på et eller annet vis ble jeg overtalt til å dra på trening allikevel, som var veldig deilig. Stavtrening var det i dag, som er sinnsykt morsomt. Jeg lærer fremdeles masse, og det er fremdeles mye å tenke på. Man har liksom ikke så veldig mye tid til overs når man henger oppe i lufta der, og så skal man i teorien tenke på å komme seg både opp og fram og bort og vekk, så skal man ha kontroll på hvor man er i lufta samtidig. Komplisert, I know, men moro er det.
Og nå har jeg foreldre som sier jeg skal logge av, og selv om det er care, så må jeg høre etter allikevel.

Randomt.

Egentlig vet jeg ikke hva jeg skal blogge om i dag, men Lena ba meg gjøre det, så da blogger jeg allikevel. Koselig at noen bryr seg om hva som foregår i hodet mitt. Njepp, internett fucka seg i dag, som vanlig. Ikke så veldig lenge, så jeg bestemte meg for å la være å torturere det ytterligere, så da var det egentlig greit. Lar du meg være, lar jeg deg være.
Jeg er i et nøytralt humør nå. Ikke glad, ikke sur, ikke ikkenoe. Care, kalles det. Men jeg er ikke i et care-humør allikevel. Men så er det ikke nøytralt for det om, for det er så mange undertoner av absolutt alt. Mennesker er kompliserte, er de ikke? Jeg vil løpe så langt jeg kan før jeg faller sammen av utmattelse, men gidder knapt å gjespe. Jeg vil si noe, men vet ikke hva jeg skal si, for alt jeg kommer på høres teit ut. Motsetninger, motsetninger, motsetninger. Teite greier. Men så er de ikke så teite allikevel. Skjønner du hva jeg mener? Sikkert ikke, og det er vel til alles beste.
Jeg vil gjøre opprør mot verden slik den er, men holdes igjen av det faktum at jeg ikke kan gjøre noe. På den andre siden vil jeg redde verden, men holdes igjen av samme faktum: Jeg kan ikke gjøre noe. Man kan ikke redde verden alene.

Det er skole i morra, som jeg egentlig ikke bryr meg med akkurat nå. Det er helg, jeg har fri, jeg bryr meg ikke. On the other hand, så gleder jeg meg til å se igjen alle sammen. Kanskje jeg får igjen stilen min også. Nei, forresten, den vil jeg ikke få før tidligst onsdag, hvis alt går etter planen, som det aldri gjør. Jeg er ikke sikker på om jeg vil ha igjen den stilen i det hele tatt, egentlig. Den var ikke bra, synes jeg. Jadda, det er sikkert dårlig gjort å si ovenfor folkene som sliter med å skrive til en 4, men for å være ærlig, så kan jeg seriøst ikke tenke på de folka når det handler om mine egne prestasjoner. Yeah, whatever. Tar det som det kommer, tror jeg vi sier.
Ellers var jeg på KM i dag. Kretsmesterskap i stille lengde og høyde. Det gikk sånn.. OK, I guess. Veldig kjipt å bli slått med én stygg centimeter i lengde, men så var det digg med revansj i stille høyde, hvor jeg dro i fra med 10 centimeter. Pers på 1.20 kan vi være fornøyde med. :D
Tjah, kan vel egentlig være fornøyd med hele dagen, 1. og 2. plass er jeg kjempefornøyd med. Sånn egentlig.

Life as always, now in pics.

Selv om det bare er fire dager siden sist jeg blogget, så føles det som om det er en uke siden. Alot has happened, I think. Eller så er det bare jeg som ikke har verdens beste hukommelse. Satser på førstnevnte. Anyways, det er ikke så mye jeg har gjort som er utenom det vanlige. Trening og lekser som har opptatt fritiden min. Høres sikkert veldig kjedelig ut, men det er ikke det. Skal på KM til helga, I think, og KM helga etter også. Skal sannsynligvis også på et stavstevne, som jeg kommer til å dø på. JEG VET DA SØREN HVA JEG DRIVER MED, GODDAMNIT! Men whatever, jeg skal ikke dø. Jeg har også hatt halv skrivedag i engelsk i dag, som gikk til pieces, for å være ærlig. Forhåpentligvis er ikke læreren av samme oppfatning. Problemet er at oppgavene vi får velge mellom er lost. Uten noen form for idè som passer hvordan mitt hode tenker, ingen treffende ord eller setninger, absolutt ingenting som gjør at jeg får lyst til å skrive oppgaven. Og da blir det hverken bra eller moro å skrive. Ikke blir det bra å lese heller. Jeg hadde også en halv skrivedag i norsk for en liten stund siden, og jeg husker ikke hva jeg skrev om. Derfor er det alltid et lite sjokk når jeg får igjen stilene og begynner å lese på dem. "Hva søren var det jeg skrev her?!"-liksom.

Var på Holm hvor vi har k&h og musikk annenhver uke på tirsdagen. Jeg liker virkelig ikke å tegne og male and those kind of stuffs. Ikke er det noen motivasjon å være der, heller. Gleder meg til vi flytter ned på den ordentlige skolen vår, da er man ikke så langt borte fra the so-called sivilisasjon. Joda, hele bygget og atmosfæren er koselig der, men jeg liker det ikke allikevel. Man er borte fra alle sammen, og det faktum at det er der jeg alltid får de dårlige karakterene mine teller vel litt, det også. Selv om jeg virkelig prøver å forbedre dem, så får jeg fremdeles ikke noe bedre enn en 4. Men jeg liker friminuttene der oppe, de er morsomme. Sist friminutt vi hadde, var kjempegøy, egentlig. Men jeg liker friminuttene på skolen bedre.

Hadde vi lite å gjøre i friminuttet? Åjadda. For de som ikke ser hva det er, er det en "strak" baklengs salto. Hvis vi ser bort i fra bøyde bein. (:

Se! DET ER FINT VÆR! OhMyGod, det er FINT vær! SOL. VARME. Jeg har sagt at vinter er digg, men sommer er diggbart. Jeg er i et usedvanlig godt humør for tiden, av forskjellige grunner. En av dem er at det er lysere ute, sola skinner og det er varmt i forhold til for en måned siden. Og snøen smelter. Jeg er klar for vår.

Martine er også klar for vår, apparently. (:

I dag tok Martine og jeg skolebussen hjem, sammen med resten av folka. Så hoppet vi av, og endte opp med å gå med Hansa hjem. Han har en sånn kul rubix kube som vi loket rundt med hele veien. Eller, Martine gjorde, jeg så på, og Hansa lo av oss. Han brukte også 40 minutter på å forklare oss hvordan man skulle løse den. Eller, han prøvde å forklare en megakonsentrert Martine det, mens jeg lo veldig av dem. Det var litt morsomt, å se Martine konse så sinnsykt.

Konse, konse, konse...

Egentlig kan jeg ærlig innrømme at jeg ikke skjønte noe som helst av den forklaringen på hvordan man løser rubix kuben. Ikke har jeg tålmodighet nok til å løse den heller, men Martine gjorde et ærlig forsøk. Jeg tror ikke det ble så vellykket, egentlig, selv om bildet jeg tok av henne var megasøtt. (:

"Jeg er i hvertfall best i å herpe hele greia," sa en stolt Martine.

Jeg tror dette er det lengste blogginnlegget mitt EVER. Med relativt mange bilder. All hail me!
Love. (: