Feilplassert på kartet?

Å loke rundt i Bergen by er mye koseligere enn å loke rundt i Oslo by. Kaisa & co endte opp på akvariet, blant annet. Søte seler og pingviner og ekle fisker og åler som man fort ble lei av, men de feteste var de litt feilplasserte krokodillene og alligatorene på Tropisk Avdelig. Nei, du er ikke alene om å rynke pannen, hva har vel australske krokodiller på et akvarium i Bergen å gjøre? Jeg glemte å ta med mobilen, og selvfølgelig er det bare jeg som er såpass oppdatert i familien at jeg har kamera på mobilen. Derfor ble det ikke noen bilder fra turen. Vi loket også rundt på bryggen, som var kjempekoselig. Japanske turister er et morsomt syn, ikke bare fordi de er søte der de fotograferer alt eller fordi man da begynner å lure på hvordan norske turister er i Japan, men fordi de virker veldig feilplassert på verdenskartet.
Nå skal jeg på besøk til kusiner, fettere, onkler og tanter, mens onkler og fedre skal på konsert, så dette ble et kort innlegg.

Right before falling asleep.

Fingrene vil egentlig ikke skrive, og hele kroppen er egentlig klar for å sove. Det var siste dag på Holm i dag, og for første gang hadde vi kjempegod tid, siden det ble masse forsinkelser så MMs far kjørte oss halvveis opp. Ironisk at det var siste gang vi greide å kommet tidsnok?
Klokken 9 var det til tannlegen, med null hull! Så var det tilbake på Holm å ha k&h fremføring som gikk rett i dass og videre den retningen, men men. 2 uker, and then I'm gone, så jeg bryr meg egentlig ikke. Så var det å finne på et riff eller hva det nå heter til musikken før jeg ble henta og vi stresset til Gardermoen for å rekke flyet til Bergen. Egentlig gikk ikke det før i seks tiden, så vi var stucked på flyplassen i fire timer. Funket fett for meg, som sovnet i to av dem. Flyplasstoler er ikke det behageligste i verden å sove på, forresten. Kanskje en feit madrass, dyne og pute hadde gjort susen. Og nå sitter jeg her i besteforeldrenes stue og er kjempetrøtt. Musikk, bilder og søte ord fra søte folk har holdt meg opptatt hele kvelden. <3
Og nå er det like før jeg sovner oppå PCen, som sikkert ikke er noe mer behagelig enn de stolene, så jeg skal heller stupe ned i den litt mer behagelige sengen.

Sleep tight.

Har du sett den fine plassen min?

Rett innenfor døra, foran vasken og under den papirdingsen. Og på første rad. Egentlig er jeg veldig glad i den plassen, spesielt siden jeg har den fine veggen å lene meg på i de lengre timene. Kremt, det gjør jeg jo selvfølgelig ikke, for det er jo egentlig ikke lov. En sjelden gang virker det som om læreren ikke legger merke til meg der jeg sitter klemt inn under alle disse greiene som virkelig er nødvendig i et klasserom, hvilket er til min fordel. Positivt med plassen min er også at jeg har kontroll på alt som skjer både inni og utenfor klasserommet, og alltid kommer først ut når det ringer siste gang. Sosial blir jeg også, for alle skal slå av en prat hver gang de forviller seg til feil klasserom eller skal hente bøker.



En annen positiv ting er de rare dyrene som lever under pulten min, imaginære og mer eller mindre virkelige. I dag fikk jeg besøk av et morsomt dyr som hadde vil-ikke-arbeide-i-arbeidstimen-sykdommen, og som trengte kjærlighet. Dyret syntes også at jeg hadde behagelige bein, til min store overraskelse...

Det har sikkert ingenting med min plassering i klasserommet å gjøre, men jeg får klemmer av søte mennesker, som er hyggelig.


Og til sist: Klarer du å gjette hvilke skap som er mitt, så er du flink.

Anaerob-et-eller-annet.

Det gikk betydelig mye bedre i dag enn i går, føler jeg. Kanskje fordi jeg var mer klar til å konkurrere i dag, don't really know. Været var ikke helt på vår side, jeg hadde mitt første stevne hvor det regnet. "Det viser hvor fersk du er," lo treneren. Noe sant er det vel i det... Uansett, så løp jeg 200 meter og kastet spyd. Perset med et halvt sekund på 200 meter, forbedring fra stevnet for en uke siden, uten flere løp etter det. Enda er det starten som svikter meg, og anaerob trening har jeg visst for lite av. Høres fælt ut, sant? Jeg må lære å tvinge meg til å løpe fortere, selv når kroppen er tom for oksygen. Terping, terping, terping.
Ellers ødelegger fremdeles ryggen, som den har gjort det siste halvåret. Eneste positive er at jeg vet når jeg gjør ting riktig: Det gjør nemlig insanly vondt. Leter man lenge nok, finner man alltid noe positivt, you know. Som at hvis jeg ikke skulle finne noen friidrettsgrupper eller lignende når jeg flytter, så kan jeg i hvertfall trene sprint i ett år selv. Og noe må det jo komme ut av det..?

As nature wanted me to be. Klokken 11.00 pm i går.

All Time Low er virkelig et band du burde sjekke ut. :)

Kjøttetende planter i hagen.

Jeg var på stevne i dag, og skal på samme sted i morgen. Jeg kan ikke si at det gikk til pieces, for det gjorde egentlig ikke det. Men jeg hadde definitivt ikke dagen i dag. Sparer den til i morgen, satser vi på. Da er det 200 meter og spyd, tror jeg (burde virkelig finne ut det). Wish me luck.
Egentlig er det stevnet dagen har gått til, men jeg har snakket litt (les: mye) om musikk med E, og plaget livet av familien min med bråkemusikk. Jeg har faktisk roet meg litt, men så har vi jo kjære venner som påvirker igjen. Jeg har også loket med redigering av de bildene fra Teknisk Museum publisert i innlegget under. Jeg elsker mobilen min, til tross for at den kan finne på å henge seg opp i 3 minutter. Den lever sitt eget liv. Men allikevel, så er jeg glad i den, og kameraet er det jeg elsker mest med den. Det var mamma og pappa som bestemte at jeg skulle ha den, for jeg hadde ikke bestemt meg for noen ny mobil ennå, den gangen i august eller når det var. Jeg er i hvertfall veldig fornøyd med den, selv om den henger seg plagsomt lenge.

Kannibaler er litt søte, selv om det virker som om de skal spise meg opp noen ganger.
(Kannibaler er lillesøster og hennes gang, btw.)

Men uansett hvor søte de er, så er jeg fremdeles mer skillsa, sant?

Okei da, så har jeg ingen kjøttetende planter i hagen. Men det ser litt sånn ut, sant?

Teknologi-freaks.

Utflukter på skolen er gøy, spesielt når turen går til Teknisk Museum med hundrevis av knapper å trykke på og hundre ting å teste ut. Tilogmed å måtte tasse ned til bussholdeplassen med MK litt tidligere enn planlagt var greit, siden vi fikk slutte to timer tidligere uansett. Lærerne mente vel at hovedpoenget var å lære litt om teknologi og design, men det som var morsomst var vel å rote seg bort i den avdelingen hvor alle teste-tingene er. Alt fra luftkanoner og ballonger til hvor mange personer det er plass til på en kubikkmeter... Og jada: Vi prøvde det meste. Noen av bildene ble litt fancy, I think.

Hvordan havnet atten fjerdeklassinger inni der? Vi klarte syv åttendeklassinger...

Hei, dette er Nils Arne. Han er fancy.

Ninjaer i kulden.

Friluftsfolk som vi er, var MK og jeg ute med bikkja i går. "Gud, jeg trengte virkelig å komme meg ut," utbrøt MK når vi gikk. Vi trenger alle et avbrekk fra verden en gang i blant. I korte trekk endte vi opp i skogen og lekte ninjaer. Nippy var helt med, som vi ser under.

Jeg tror de så noe..

Seriøst, MK flyr.

Og jeg var lite happy med kulden og hvordan det blåste på skolen i dag.
Været som var i Pinsen: Ja takk! (Det er ikke min Lakers caps, btw, det er E sin.)