Et stk. god gjerning.

//weheartit.com

Neei, jeg har bare statusen på "borte" så folk tror jeg er borte, eller ikke er her, eller har glemt dataen, eller noe, så de ikke skal skjønne at jeg sitter her i flere timer og tro at jeg faktisk HAR et liv utenfor datan. Så begynner de å misunne meg og tenker at de må komme seg ut, de også, også logger de av og stikker ut, and then I've accomplished something good.
-MK

Nerver.

Jeg hater konkurransenervene mine. Jeg hater forventningene mine. Jeg hater at jeg vet ved meg selv at jeg hadde gått videre, hadde det ikke vært for nervene. Jeg hater det at jeg hadde en god følelse før jeg gikk i ringen. Jeg hater det at jeg har gjort det bra på alle treninger den siste tiden. Jeg hater skuffelsen på grensen til at det bare blir latterlig. Jeg hater at jeg er en god nummer to. Jeg vet ikke hva jeg skal finne på lenger, siden sesongen er over og jeg ikke er med på skolelaget lenger. Det har ikke vært en bra sesong tatt prestasjoner i forhold til forbedring i betraktning, men jeg har opplevd så mye annet enn bare nederlag og seier med dette laget. Jeg har lært så mye. Jeg kommer til å savne dem. Virkelig. Heldigvis er det et annet lag jeg skal trene med i sommer, og konkurrere for. Jeg har begynt så smått. Det blir bra. Det blir bedre enn hva denne sesongen har vært. Jeg hater allikevel det faktum at jeg hadde fortjent det. Jeg hater det faktum at jeg ikke gikk videre. Om ikke annet, så fikk jeg ihvertfall tre kule t-skjorter, da.

Eventyrdrøm.

Begynnelse. Midtdel. Slutt. Jeg vet ikke helt hvor jeg befinner meg akkurat nå. Jeg vet bare at da jeg var ved begynnelsen ville jeg være ved slutten, og at jeg for all del ikke vil være ved slutten nå. Jeg vil egentlig ikke våkne fra eventyrdrømmen. Ikke enda. Og det er greit, jeg tror jeg har enda en liten stund igjen før jeg våkner.

Regionals.

Høyde gikk ikke helt greit. Det gjorde ikke stav heller. "Pain is just temporary - be crazy instead!" jeg digger trenerne, kommer til å savne dem, alle sammen. Ryggen er ikke helt grei for tiden, og ødela mye i dag. Jeg føler meg som en gammel dame. Selv om det ikke er en godkjent unnskyldning. Men diskos gikk bedre. Nærmere 92 fot med 1 kilos. Det ble kanskje ikke regionals i stav og høyde, men jeg kom ihvertfall videre i diskos - den eneste øvelsen jeg egentlig har en sjans i. Nå er det trening for full rulle før Regionals, motstanderne er både to og tre og fire år eldre, og jeg må kaste lenger enn noen gang hvis jeg skal ha sjans til å komme til States.

Sin, cos, tan.

Jeg gleder meg. Til alt. Til og med til å legge meg tidlig for en gangs skyld, for jeg ser ut som hun derre trøttingen over. Ready, get set, go, det er mye å gjøre på så liten tid. Ikke mer enn tre måneder igjen gitt.

Spesielt gleder jeg med til dette, som er innholdet i kapittelet vi begynte i dag. Jeg kommer til å forstå det snart, etterhvert som vi kommer lenger ut i kapittelet. Nå skal jeg sove. God natt.

All the Same.

Sterkt budskap. En av favorittsangene. Gjorde ihvertfall min dag bedre. Hva med deg?

Episk.