Når det blir varmt og fint.

Jeg skal tjene nok penger til et skikkelig kamera og et skikkelig redigeringsprogram. For det er så demotiverende å ha så mange innmari gode ideer, og å ikke kunne sette de til livs grunnet manglende utstyr. Jeg ser flinke mennesker som får til nettopp det, slike som dette og dette mennesket, som får til å fange øyeblikkene akkurat slik de vil. Så fort jeg tjener nok penger og det blir skikkelig varmt og fint og denne kulden forsvinner fra brystkassa, da skal jeg få mine fine venner til å stille opp foran kamera, da skal jeg formidle alle disse fine og flotte ideene mine. Da skal musikken på øra spilles på høyeste volum, ordene skal smeltes om til lange tekster igjen og gleden skal sprudle som vann i fontena på Spikersuppa.

For øvrig sitter jeg her og ser på at lesertallene synker, og det er jammen ikke så rart heller egentlig.

PS: PS.

Jeg har begynt å forstå magien bak clutch og gass, og min mor har ikke såå vondt i hodet når hun går ut av bilen på passasjersiden lenger. Jeg har selv mindre vondt i hodet enn hva jeg noengang har hatt, og ellers er kroppen bare stiv og lei og sliten. Tulla, for jeg har begynt treningsdagboken for utendørssesongen, og det er ti dager til jeg kommer opp i en mulig eksamen. Pleasepleaseplease, la det være språket jeg virkelig behersker. Russen peker seg ut ofre blant førsteklassingene og har svartelistet en hel del av dem allerede, og jeg kan nesten ikke vente til jeg selv skal være stakkarslig førsteklassing neste år. 

PS: La oss klappe høyt i hendene og synge og le og danse over mattetentamenen min, som sikret karakteren jeg forsåvidt har surfet meg til. Bortskjemte drittunge sier du nå, og ja, du har faktisk helt rett.

PSPS: Se, der har vi et fint bilde av Janka. Personlig synes jeg dette bildet beskriver personligheten hennes perfekt.

Janka.

//hater kvaliteten på disse bildene. 

Møt Janka. En herlighet på ti uker med sylskarpe tenner, som har en tendens til å bite i fingrer og hender fremfor leketøy. En svart elghund med midlertidige blå øyne, som ikke er redd for noen ting, selv ikke sinte stemmer, å bli lagt i bakken eller sure, gamle hunder. Hun slukner momentant på fanget ditt hvis hun er sliten, så sover hun i tyve minutter før hun igjen er klar for å snappe etter hendene dine. 

Bank i bordet.

//weheartit.com

Bumblebee.

De første insektene er allerede i arbeid.

Secret # 110.

"The fear. That's the worst part. How can you ever let your guard down, when you've been hit, knocked down, one too many times? How can you let it down, when in doubt whether or not you're going to need it? How can you let the next one come inside, when the array of marks from the last one never quite left your heart? How can you solemnly trust, when proven that you cannot? Why can't you just forgive and forget it, like everyone else? You assume it's a matter of letting go, but how can you let go of your consciousness, your experience, your knowledge? How can you know whether or not it's right, that this time you won't end up as bad as last time, that this time you can solemnly trust? How can you know when to take action, when it's still stuck inside of you, this fear. This fear of the unknown, of free-falling, of the butterflies, of the joy?..Inexplicable."

Fjolls til fjells.

Skifeller og Kvikk Lunsj vært mine beste venner, ski med 30% styringsevne min fiende. Jeg har vært på hytta på Voss sammen med familie, vært på skiturer et par timer mer enn nødvendig hver dag og storkost meg. Altfor mye godteri og brus har blitt kastet innabors, og selv midt i middagen har jeg deltatt i høylydte debatter om alt fra å spise kjøtt vs ikke spise kjøtt til nåtidens kultur- og religionsforandringer. Interessant. Jeg har skutt fem skudd hull-i-hull i bogen på hjorteblinken på hundre meters avstand, nådd toppen av et av disse fjellene på bildet over sammen med min kusine, onkel og far, kjent varmen fra sola og blitt brun av refleksjonene fra snøen.