En annerledes prima ballerina.

Skoenes form er noenlunde den samme: De sitter klistret som sokker på beina, og de er ikke så behagelige å ha på. Det ene paret har flat tåspiss til å balansere på, designet for flyt, perfekt balanse, styrke og bevegelighet. Det andre paret har pigger under fremre del av foten, designet for flyt, styrke, fart og fremdrift. Bruksområdene er svært spesifikke og vidt forskjellige - men allikevel så like. Begge skopar bringer med seg en viss form for klasse, gratie og selvbeherskelse. Det er noe vakkert i balletten, i bevegelsene, i uttrykket, i tolkningen. De færreste vet hvor vanskelig det egentlig er, det hun driver med, der oppe på scenen. Enda færre igjen vet hvor hardt hun har jobbet, hvor mange timer med trening som ligger bak fremføringen av dette nummeret. Når du ser på et par tåspissko vil du tenke på hvor lett en ballettdanser er på foten, hvilken spenst og hvilken kroppskontroll hun har.
Det samme gjør du når du ser på et par piggsko. Et løp er annerledes fra et ballettnummer. Eksplosivt, raskt, ferdig i løpet av sekunder. Alt avgjøres av hundredeler, ofte er man seiersherre eller taper allerede etter det første halve sekundet. Piggskoen bringer nok ikke med seg den forsiktige, dog kraftfulle ynden tåspissko bærer, men heller styrke, frekvens, teknikk og taktikk. Det vakre i løpet er adrenalinkicket, reaksjonene, at kroppen er presset til det ytterste. Kun de som driver med det, vet hvor vanskelig et godt løp er å få til, og hvor mye trening som skal til. Enhver kan løpe, men ikke alle kan få gode tider.

Selv om det er to helt forskjellige idretter, finnes det likheter; De beste får det til å se så enkelt ut, selv om det er så langt fra sannheten man kommer.

Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet.


Nickelback - Photograph

The most important things are the hardest things to say. They are the things you get ashamed of, because words diminish them - words shrink things that seemed limitless when they were in your head to no more than living size when they're brought out. But it's more than that, isn't it? The most important things lie too close to wherever your secret heart is buried, like landmarks to a treasure your enemies would love to steal away. And you may make revelations that cost you dearly only to have people look at you in a funny way, not understanding what you've said at all, or why you thought it was so important that you almost cried while you were saying it. That's the worst, I think. When the secret stays locked within not for want of a teller, but for want of an understanding ear.
Stephen King, Different Season

Kortferie.


Skritflig eksamen i engelsk er unnagjort, det er muntlig eksamen igjen, og så er jeg ferdig med ungdomsskolen. Ferdig med elevene, lærerne, pensumet. Ferdig med alt. Et steg høyere opp, nye utfordringer, nye muligheter. 

Men akkurat nå har jeg 11 dager fri, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med disse dagene. Practice -> practice -> sleep -> repeat (?). 

17. mai.



17. mai er ikke lenger å stå opp tidlig, stresse seg inn i pentøy, løpe ned til skoletoget for å febrilsk lete etter kjente fjes fra klassen sin, og så marsjere i takt til korpset. Det er ikke lenger sekkeløp og å løpe med potet i en skje, ei heller allsang til "Ja, vi elsker" eller rektors evinnelige 17. mai-tale. Det er kanskje like greit. Allikevel, litt pent tøy og litt stress og litt tog skal det være. Med trysilbunad og forferdelige bunadsko følte jeg meg akkurat passe utilpass til å stå og se på den to år eldre, fullstendig bortkommne og bakfulle russen marsjere nedover Lillestrøms gater. Jeg gleder meg nesten til å bli russ selv slik at jeg kan ringe folk klokken fire om morgenen - bare for å "slå av en prat". Etter den korte visitten til Lillestrøm bar det hjem og inn i drømmeland i tre timer, og for første gang har jeg vært dårlig på nasjonaldagen. Jøllebølle & co hadde da ringt meg tre ganger og spurte seg selv hvor på kloden jeg befant meg, og vips var jeg en halvtime for sen til grillings på terrassen. Men da jeg først dukket opp i litt mindre finstas enn bunad, ble det en veldig koselig kveld. Håper alle koste seg meget på høytidsdagen - nå skal jeg igjen stikke min forkjølede nese i engelskpapirene, det er tolv timer til eksamen. Nervøs much, yes?

Secret # 111

Lifecheat:


"Poenget med tidligere erfaring andre har skaffet, er at du slipper å gjøre de samme feilene selv."

Sykkeltur.


"Nei, hallo, vi kommer til å daue!" hylte en lys pikestemme ut i sommerdagen. Et snev av panikk og betenksomhet kunne ikke dekke over latteren og gleden i stemmen, kunne ikke skjule at jeg storkoste meg. Jeg så ikke annet enn et firkanta skulderparti i blå t-skjorte, og veien som forsvant forbi.
"Psshda, det går så fint," blåste en mørkere guttestemme mistankene mine vekk, beina tråkket videre på pedalene. "Ånei, no går vi i grøfta!" gjorde han seg til, selv om han egentlig hadde full kontroll. Tror jeg, da. Han kjente et slag i ryggen, et hint om at han ikke skulle tulle, kontroll eller ikke.
Det er ikke så lett å balansere på et sykkelsete når man ikke ser sikten foran seg, og det er ikke så lett å holde balansen når man er to personer på en sykkel. Men det går. Bakfra kom en annen sykkel forbi, overlastet med to personer for mange. En på styret, en på pedalene, en på setet. Slik er det enda vanskeligere å holde balansen, og jeg var heller tvilsom til den måten å organisere seg på. "Rene vannvidd," var tanken som passet best. Men det gikk, uten å gå på trynet, nedover bakkene. Hvordan vi klarte oss uten skrubbsår eller punkterte dekk er et mysterium, men det er mye som går som smurt uten form for planlegging.
"Kan du gi faen og holde deg fast i skuldra mine nå?" jeg dunket den blå t-skjorten i ryggen igjen, lo høyt og kjente den varme sommervinden blåse i håret.

Lykkerus.


YES YES YES YES YES YES YES YES YES YES YES YES YES YES YES !!

Hele klassen, inkludert lærer, fikk klem av en overlykkelig elev i klassen, never ble slått jublende i bordet, og flere high-fives utdelt. Rektor og inspektør sto med lattermilde uttrykk og så på klassen som gikk fra sjokk til jubelrus på nullkommato sekunder. Klasse 10 C kom opp i engelsk skriftlig eksamen, og det kan seriøst ikke bli bedre enn det!