Aktivitetsdag.

Årets vinteraktivitetsdag, ladies and gentlemen, gikk til Kollen. Det var en del valgmuligheter, ishockey o.l, isfiske, aketur, skitur, Hafjell og Kollen eller noe i den duren. Jeg ville ikke til Hafjell, for da hadde det såkalte "ryktet" mitt dratt til helvete og tilbake igjen. Og så skulle en del av vennene til Kollen, så jeg slapp å drite meg ut alene. Du kan si hva du vil om andre bakker, men Kollen er og blir den jeg liker best. Og det var kjempegøy å stå i dag! Perfekte forhold, nesten ikke vind, og akkurat passe med sol. Føret var helt sinnsykt bra, man fikk grep på snøen, men det gikk fort allikevel, på en måte. Til vanlig har jeg ikke tid til å ta en tur opp og stå litt, så det er kjempenice når vi har sånne hele dager med skolen, slik at jeg kan kjøre til beina knekker under meg. Jeg har heller ingen folk i nær omkrets som er glad i å bli tvunget opp og kjøre, så derfor er det så fint når det er lærerne, og ikke jeg, som tvinger dem.

Vi dro opp klokken 10, Martine og jeg ble kjørt av pappa, som var så snill å kjøre oss opp. Der møtte vi veldig mange folk fra skolen, det var veldig mange fler enn forventet, egentlig. Men det var bare morsomt. Så kjøpte vi dagskortet, og begynte å kjøre. Martine og jeg kjørte snowboard, men hun byttet til slalåm. Da fikk vi kjørt litt mer. Stakkars, kan ikke forvente at hun skal opp i Olabakken med brett når hun bare har stått 6 timer på det til sammen. Så Kaisa var outsideren i gjengen som kjørte sammen, eneste på snowboard. Men det er morsomt å være outsider, så det var ikke noe problem.
Vi kjørte vel egentlig over alt, og var en gjeng på et noen kompiser fra barneskolen og noen fra den nye klassen, + MK og meg. Jeg begynte endelig å hoppe "skikkelig", altså litt mer enn 3 cm over hoppet. Mwhihi! Tiden fløy, og plutselig var klokka rundt 13-14 på ettermiddagen, og dagen slutt for de som skulle hjem når "dagen var slutt". Etter litt om og men fikk jeg lov til å bli igjen i bakken. Kjørte sammen med noen kompiser fra den gamle barneskoleklassen, siden MK dro hjem. Vi ble til klokka 16, da var vi utslitte og døde i beina. Bokstavelig talt. Jeg klarte nesten ikke å gå ned trappa i sta. Men det var en ekstremt morsom dag, uansett hvor sliten jeg nå er.
Og sånn helt til slutt slenger jeg med et par bilder jeg/venner tok, bare for å vise hvor hardt vi regjerer.

Martine og Kaisa later som om de er mer skillsa enn hva de egentlig er. (h)

Keep smiling, people. (: