Wannabe fotograf.

Egentlig burde jeg vært kjempetrøtt nå, men jeg vil ikke legge meg. Vil ikke sove, vil ikke gi meg fortapt til underbevisstheten min. Jeg vil være våken, jeg vil fotografere! Men det har jeg gjort i hele kveld, som du ser resultatet av under. Ellers i dag har jeg ikke gjort en dritt, latet som om jeg har hatt noe fornuftig å gjøre på PCen, loket litt rundt og så videre... Litt tidligere i kveldingen bestemte jeg meg for å joine pappa å løpe, for jeg har ikke trent på en uke. Det var kjempedeilig, selv om jeg merker at jeg ikke har trent på en stund. Kanskje jeg skal lage en vane, å løpe hver dag og få opp kondisen, don't know yet. Åjadda, her snakker vi høye forventninger til selvdisiplinen... Og nå skal jeg rydde litt på rommet, som mamma ba meg om for to timer siden. Neida, jeg har allerede begynt, jeg må bare rydde resten også.

Tatt for noen dager siden, men fant det ikke før nå. Ehehehe, ikke helt system i rotet, nei..?

Påskeegget mitt!:D

For some reason er jeg fornøyd med det bildet. ^^

Natta, people. :)

Memento mori.

Hva skjer med at hver eneste gang jeg skal ha USBkabelen som overfører bilder fra mobilen til PCen, så er den borte? Damnit. Anyways, i dag har jeg sittet i bilen i stort sett hele dag, reiste hjem fra besteforeldrene. Alltid koselig å være der, tenk. (:
Jeg er litt trøtt nå, til tross for at jeg faktisk har lagt meg tidlig og stått opp relativt tidlig hittil. Jeg er et C-menneske. Legger meg veldig sent, og står opp tidlig. Når mamma er i nærheten er det ingen kjære mor, og argumentet "det er ferie!" funker ikke når det kommer til leggetider. Irriterende nok, siden resten resten av min generasjon mennesker (inkludert meg selv) liker å sosialisere midt på natta.

Jeg-er-søt-og-uskyldig-men-go-fuck-yourself.
Jeg har fått det for meg smileyen tenker det. Men jeg liker den allikevel.

Hvis du tenker at jeg har veldig lite å skrive om når jeg skriver om MSNsmileyer, så gratulerer: Din sans for logisk tenkning er faktisk OK.
Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal skrive om. Tomt, helt blankt. Jeg har ikke en gang noe som irriterer meg å blogge om. Verden har blitt gal.
Så istedet begynte jeg å skrive på håndleddet mitt, en strofe jeg alltid har stående skrevet der. En greie jeg har og som jeg skal fortsette med. Ja, merk den hvis du merket noe. Uansett, vi lever ikke mer enn en gang, som er hovedpoenget med innlegget. Uttrykket "Memento mori" stammer fra en skikk i det gamle Roma (står det på wikipedia). Uten å gå så veldig dypt inn på temaet, så var greia at hvis en general/hærfører kom vinnende hjem fra et slag og han fikk et triumftog, stående i en stridsvogn med soldater, tilskuere, slaver og krigsfanger og hele pakka som tilskuere, så skulle det stå en slave bak han og minne han på sin egen dødelighet. Selv om han vant i dag, ville det komme en ny dag i morgen. Står det på wikipedia, i hvertfall.

Hovedpoenget: Memento mori. Husk, du skal dø.
Og hva i all verden har jeg med gamle latinske strofer fra gamle Roma å gjøre? Det er en påminnelse om at jeg skal dø en gang, så man må leve livet mens man ennå har det. Kall det en personlig inspirasjonskilde til å få rumpa i gir og gjøre ting, om du vil.

Og selv om jeg ikke hadde noe å skrive om, så fant jeg noe å skrive om allikevel. Big surprise.

Welcome to my day.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne i dag, jeg har liksom ingenting å skrive om. Men bilder derimot, har jeg ikke gått tom av. Jeg har tatt masse bilder i løpet av dagen, og poster bare en liten del av dem. Det har vært helt fantastisk vær i dag, så jeg har faktisk sittet ute og lest samtidig som jeg har "solt" meg. Men det har jeg ikke bilder av, for jeg ser ut som et dødt lik. Forresten, det gjør jeg jo på alle bildene, men uansett, jeg har lest. Jeg leser Sigmaprotokollen av Robert Ludlum. Den skal være veldig bra, men hittil har den vært litt treig. Så har jeg bare lest rundt hundre sider også, så kanskje den blir bedre.
Jeg er i et helt merkelig humør fortiden, som du som har lest bloggen min sikkert vet. Helt sinnsyke tanker og følelser som flyr rundt og overdriver seg selv. Jeg savner certain person så det nesten gjør vondt, så er det noen jeg gruer meg til å møte igjen. Jeg gleder meg til å begynne på skolen igjen, men jeg gruer meg også. Jeg gleder meg som et barn til å reise til USA, men jeg gruer meg allikevel. Garh, det er teit å motsi seg selv sånn. Uansett, for å ikke bli helt lost og fortelle om ting jeg ikke skal fortelle om, så skal jeg heller skrive om bildene jeg har tatt i dag!

Her har vi mamma som er fotograf, og Kaisa som leser og konser på å ikke få sola i øynene mer enn nødvendig.

Maia, min lillesøster. Jeg tror det er det første bildet av henne. Solo er kult. (:

Boris, morfar og mostes hund. Jeg har vokst opp med han, I think, og han er like kul og leken som når jeg var 6 ennå. Jeg må le hver gang jeg ser det bildet.


Og der har vi Kaisa igjen. Den oransje paraplyen vurderte jeg seriøst å kjøpe, bare fordi den var oransje. La oss håpe jeg ikke får ulykke fordi at jeg åpnet den 3 ganger innendørs. (:

Og igjen har vi smådetaljer i blomster jeg er så glad i å fotografere.

Min dag i dag, bare i bilder. Jeg er flink, eh? xD

Pointless meanings.

Selv om jeg irriterer meg over folk som hermer, så er det smigrende på en måte også. Men mest av alt er det bare veldig irriterende når man for en gangs skyld finner på noe originalt selv, så kopierer andre det og påstår at det var de som fant det på. Herming funker helt fint så lenge man ikke påstår at man har funnet det på selv, og gir creds til vedkommende som faktisk fant det på hvis det er noe bra. Jadda, det er veldig lost, og jeg ler ofte av folk som krangler om noe så idiotisk som hvem som fant på hva, men allikevel. Ofte er det trender og klesstil and so on det går i, og det er jo bare teit å diskutere, for ofte er det "fashion-experts" som har kommet opp med det. Men når det handler om ting som har blitt en del av andres identitet, så blir det noe annet. Da kan det være en spesiell grunn til at vedkommende har begynt med en ting, som ingen andre vet om, og da blir det bare latterlig å kopiere noe man ikke vet hva er. Hvis det er en person som har funnet på noe unikt ingen har, så vil alle ha det, sånn er verden. Men så er det noe med at hele pointet var å skille seg ut i første omgang, og hvis alle hermer, så skiller man seg ikke ut lenger. Herming viser egentlig bare at hermere mener at noe er kult, og vil være sånn, men det finnes grenser også. Jeg kopierer selv, fordi jeg synes likte den eventuelle greia, men jeg prøver å lage min egen vri på det. Sånn at det i hvertfall blir en liten forskjell, og ikke blind kopiering. Originalitet krever guts, ikke vær en copy-cat.

Fra en ting til en annen: Jeg leste ferdig Twilight/Evighetens Kyss av Stehpenie Meyer i går, som jeg regner med at de fleste (jenter) har lest. I det minste har folk sett filmen, eller hørt om greia. Jeg synes den var overraskende bra, dessverre jeg har det med å dømme ting før jeg vet hva det er. Jeg lånte boka av Martine, og leste den ferdig på to-tre dager. Jeg synes ikke selve plottet i boka var spesielt breathtaking, jeg har lest andre bøker hvor det er bedre skille fra hoveddel til avslutning. Plutselig var boka slutt før man kom til det mest spennende i plottet, liksom. Ting skjedde alt for raskt, etter min mening. Men på en annen side var det et eller annet som gjorde at jeg ikke klarte å legge fra meg boka, det var hvordan Meyer beskrev og skildret romansen mellom Edward og Bella. Man ble på en måte fanget inni der, og kom ikke ut. Jeg brukte seriøst krefter på å legge fra meg boka. Det at Edward var vampyr og hvordan Bella godt kunne ha tenkt litt mer over konsekvenser og sånt, ble liksom ikke så farlig, for hun beskrev følelser enhver tenåringsjente går igjennom på en måte som gjorde at man nesten skulle ønske at det ikke var en oppdiktet historie, men virkelig. Det ble nesten irriterende at det ikke var virkelig også.

Og sånn helt til slutt viser jeg stolt fram mine fritidsproblemer. Eheheee... (:

Sånn nice, rød blomst. Av et eller annet slag.

Og sånn, mine damer og herrer, ser Kaisa ut når hun får sola i øynene.


God påske videre!

The reason.

I do not claim I own anything. Det er bare randomt jeg fant på Youtube, for det er sangen jeg har hørt på i hele kveld. Creds til vedkommende som lagde filmen og fant lyricsene.


I'm not a perfect person
There's many things I wish I didn't do
But I continue learning
I never meant to do those things to you
And so I have to say before I go
That I just wnat you to know

I found a reason for me
To change who I used to be
A reason to start over new
And the reason is you

I'm sorry that I hurt you
It's something I must live with every day
And all the pain I put you through
I wish that I could take it all away
And be the one who catches all your tears
That's I need you to hear

I found a reason for me
To change who I used to be
A reason to start over new
And the reason is you [4x]

I'm not a perfect person
I never meant to do those things to you
And so I have to say before I go
That I just wnat you to know

I've a reason for me
To change who I used to be
A reason to start over new
And the reason is you

I've found a reason to show
A side of me you didn't know
A reason for all that I do
And the reason is you

Anyways, så er det en kjempefin sang. Lyrics og melodi er kjempefine, jeg har lagt min elsk på lyricsene. As I said: Jeg sier ikke at noe er mitt eller noe sånt, det er stuffs jeg fant randomly på youtube. Creds til vedkommende som har tatt seg bryet med å lage film og finne lyrics (det er da heller ikke min feil hvis det er feil noe sted).

And every day is the worst day ever.

(Relax, tittelen er fra en sang.)
Påskeferie. Yay. Bedre enn skole sikkert, men uansett. Jeg skal egentlig ikke gjøre noe spesielt i ferien, men jeg skal til USA uka etter. Det gleder jeg meg til, selv om jeg trolig kommer til å være helt lost på grunn av tidsforskjellen. Men whatever. Digg med ferie er det uansett.
Egentlig er jeg ikke i humør til må blogge. Jeg er ikke i humør til noe som helst. Jo, forsvinne, det hadde jeg klart. Å bare bli borte en liten stund kanskje, jeg vet ikke. Men jeg skulle på trening, som var litt "Æsj, orker ikke," akkurat da, men jeg vet at jeg har godt av det. Jeg er sliten fra skolen, although jeg ikke gjorde noe som helst. Jeg var lei og giddalaus hele dagen, og gadd ikke gjøre så mye. Skikkelig dårlig humør fra slutten av storefri og utover satte sitt preg, og jeg gidder ikke snakke om det, for det er ikke vits. Men whatever. De andre friminuttene var OK, resten av folkene fant ut hvor små bein jeg virkelig har, mens jeg halvsov på kunstgresset. Tror jeg fikk en anmerkning ved en annen anledning også, men den fortjente jeg. Selv om det var jævlig irriterende og unødvendig. "WOW, Kaisa kan prestere å få anmerkninger også!;-0" ... As I care. Du må ha 15 for å få nedsatt eller noe, tror jeg. Don't know, don't care. Det er ferie, og jeg gidder ikke tenke på skole den neste uka.

Etter trening ble humøret litt bedre, mainly fordi jeg da fikk ut litt (veldig mye) energi, så jeg ikke hadde så mye innabords. Nå er jeg egentlig bare veldig sliten, det har vært litt mye av alt i det siste. Men whatever, it's life. Nå er det i hvertfall ferie, kanskje noe dukker opp allikevel.

"Hvorfor blogger jeg?" Det spørsmålet slo meg i sta, og det er egentlig veldig interessant (later vi som, selvsagt). Jeg blogger fordi det er en fin måte å sette ord på tankene mine og hva som faktisk foregår oppi hodet mitt. Det er bra, for da kan jeg lese gamle innlegg og huske hva jeg gjorde, hvordan jeg hadde det, og hva jeg tenkte på den bestemte dagen. Så er det en måte å utvikle ordforrådet sitt på. I think. Så-det-så. Eller noe.
GOD PÅSKE.

Faker.

Jeg er trøtt, lei, har vondt i hodet og er skikkelig sliten, selv om jeg ikke har vært på trening i dag, overraskende nok. Egentlig vil jeg grave med ned under dyna og sove for eternity, på en måte. Jeg burde rydde det overbomba rommet, jeg burde rydde den overbomba stua, jeg burde gjøre leksene og jeg burde pugge til prøva i morgen. Men jeg orker ikke. Gidder ikke. Vil ikke.
Carefaaaace.

Sånn ellers i dag var dagen rimelig normal. Eller, jo, forresten, vi avspaserte den siste timen, for vi hadde ikke noen lærer som kunne ta timen. Så da fikk vi gå hjem, som var megadigg! Jeg hadde også en engelskprøve jeg tror gikk bra, og jeg fikk vite at jeg fikk 6 på engelsk halv skrivedag. Det var litt kult. Mot kvelden var jeg på et foreldremøte og snakket om et tiltak mot mobbing som vi har gående på skolen, anti-mobbe-team. Det er veldig bra, synes jeg, at elevene får ta del i noe som angår dem av alle. Anyways, jeg skulle nå snakke på det foreldremøtet, da. Det var helt greit når jeg våknet i morges, jeg tenkte ikke på det før jeg kom hjem i dag. Så ble klokken 18, og det var en halvtime til møtet begynte. "Faen, faen, faen, faen, hva har jeg begitt meg ut på nå?!"
Sjeldent jeg er så nervøs for å snakke for en folkemengde, egentlig er jeg ikke sjenert for det i det hele tatt, og har ingen problemer med å ta slike ting på sparket. Men nå var det liksom foreldre til folk jeg kjenner, og de stirret sånn på meg. Jeg er flink til å virke sikker og overbevisende når jeg egentlig føler at jeg dør, tydeligvis. De som satt og hørte på hørte tydeligvis ikke hvor nervøs jeg egentlig var, og jeg faker tydeligvis min egen selvtillit. Positivt på mange måter. Tror jeg. Og dette var innleggets overskrift. Jeg faker ting. Jeg har nå i hvertfall en anelse av hvor fælt det er å snakke foran andre folk for veldig sjenerte folk, og har medfølelse for dem. Jeg er faktisk glad for at jeg er show-off-kid-deluxe og elsker oppmerksomhet. Glad og glad, fru blond... Men det blir enklere å snakke med/til fremmede da.
Men nå må jeg få rumpa i gir og lese igjennom til den stygge prøven. Håper det var flere enn meg som var naive nok til å ikke gå på noen 1. april-spøker i dag.