Mot i brystet.

"Du er så tøff og modig, du. Du gjør så mange syke ting. Du klatrer opp i høyder uten å ha et fnugg av høydeskrekk, og du gjør helt syke ting på bakken. Du sier det du har på hjertet, og står for det du mener, selv om alle er i mot deg. Du får en ny utfordring og går rett på, uten å tenke noe særlig på risikoene ved det. Du er så modig, du."

"Nei, jeg er ikke modig. Jeg er bare ikke redd."

Mot. Det betyr flere ting, avhengig av hva slags person du er. For noen er det å tørre å klatre høyt i et tre, å kjøre fort på sykkel eller å hoppe høyt med snowboard. For andre er det å tørre å være seg selv, å like den musikken man gjør, gå med de klærne man vil. For andre igjen er det å beskytte andre, og kunne stå i mot overmakten. For meg er det å gjøre de tingene man egentlig ikke tør, å strekke seg litt lenger enn man egentlig ikke tror man kan. Det er å tørre å være seg selv, uansett hva andre mener. Det er OK å være mainstream, og det er OK å være anti-mainstream. Det er å gjøre det man var redd for, og finne ut at det ikke var så ille. Det er ikke en like big deal å gjøre ting man allerede kan, i forhold til å ta guts og hoppe uti noe nytt. Men for meg er man også modig hvis man kjenner sine egne begrensninger, og tør å si "dette vil jeg ikke". Som igjen fører meg tilbake til at man er modig hvis man tør å være den man er, på godt og vondt. Jeg har ingen problemer med å være med på et race ned bakkene på snowboard, på samme måte som jeg er mer skeptisk hvis jeg blir etterlatt alene i en boks med en sint hest.