Hei - ha det.

Hei, sommer, varme, skolefri, venner, bading, fotografering, fin musikk, latter, sang, treningstider, rødgrus, shortser, solbriller, evig fantastiske bøker, lysere tider, overstått eksamen, kjoler, bare bein, skrubbsår, grillmat og salat. 

Ha det, gammel kunnskap, forskjellsbehandling, gamle mennesker, vondt, gamle skolebøker, lange veier å gå, motgang, stillesitting og mangel på alt.

Søndagseventyr.

Jeg sitter nå på denne karens arbeidsrom sammen med Jøllebølle for å lage ferdig musikkprosjektet vårt. Egentlig liker jeg bildene godt, bare at fokuset, fargene og kvaliteten blir helt forferdelig på internett. "Skyld på internett..." smalt det fra Mikke, som denne karen heter. Heyhey!

When you're done giving it your all, you give it your everything.

//weheartit.com

"Sorry, suckers. Jeg er ikke ferdig her enda," mumlet du ut i lufta. Det var ikke stille, det var ingen hvisken, man hørte godt hva du sa. Det var krystallklart hva du mente. Jeg smilte skjevt til speilbildet i vinduet og løp videre så det brant i hele kroppen.

Tålmod.

Pjusken har dere møtt før. 


Stillesittende. Uten å røre en muskel, med et mildt blikk festet på deg. Det ble tilslutt en konkurranse i det hele - å sitte stille og se på hverandre. Gresset var akkurat tørt nok til at det gikk an å sitte i det, akkurat fuktig nok til at man måtte stryke hånda over de brune, døde tustene for å sjekke om det gikk an å plassere seg på det. Ikke det at det gjorde noe, sånn i det hele tatt. Granskingen fortsatte. Problemet var å ta det første steget. Det var ingen villige til å ta. Var det verdt det? Nei, ikke egentlig. Tenkte dere begge slik? Det kunne du jo ikke vite sikkert. Du håpet det. Så var du i alle fall ikke alene om å være feig og å tenke at "det er bedre slik for alle parter". Du løy ikke, når du sa ting som de var, men du næret et lite håp allikevel om at det ikke var sant. Om at det en dag var verdt det. Men inntill da.. Vel, de som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, var det ikke det de sa? For en gangs skyld bestemte du deg for å lite på klisjeene.

Når det blir varmt og fint.

Jeg skal tjene nok penger til et skikkelig kamera og et skikkelig redigeringsprogram. For det er så demotiverende å ha så mange innmari gode ideer, og å ikke kunne sette de til livs grunnet manglende utstyr. Jeg ser flinke mennesker som får til nettopp det, slike som dette og dette mennesket, som får til å fange øyeblikkene akkurat slik de vil. Så fort jeg tjener nok penger og det blir skikkelig varmt og fint og denne kulden forsvinner fra brystkassa, da skal jeg få mine fine venner til å stille opp foran kamera, da skal jeg formidle alle disse fine og flotte ideene mine. Da skal musikken på øra spilles på høyeste volum, ordene skal smeltes om til lange tekster igjen og gleden skal sprudle som vann i fontena på Spikersuppa.

For øvrig sitter jeg her og ser på at lesertallene synker, og det er jammen ikke så rart heller egentlig.

PS: PS.

Jeg har begynt å forstå magien bak clutch og gass, og min mor har ikke såå vondt i hodet når hun går ut av bilen på passasjersiden lenger. Jeg har selv mindre vondt i hodet enn hva jeg noengang har hatt, og ellers er kroppen bare stiv og lei og sliten. Tulla, for jeg har begynt treningsdagboken for utendørssesongen, og det er ti dager til jeg kommer opp i en mulig eksamen. Pleasepleaseplease, la det være språket jeg virkelig behersker. Russen peker seg ut ofre blant førsteklassingene og har svartelistet en hel del av dem allerede, og jeg kan nesten ikke vente til jeg selv skal være stakkarslig førsteklassing neste år. 

PS: La oss klappe høyt i hendene og synge og le og danse over mattetentamenen min, som sikret karakteren jeg forsåvidt har surfet meg til. Bortskjemte drittunge sier du nå, og ja, du har faktisk helt rett.

PSPS: Se, der har vi et fint bilde av Janka. Personlig synes jeg dette bildet beskriver personligheten hennes perfekt.

Janka.

//hater kvaliteten på disse bildene. 

Møt Janka. En herlighet på ti uker med sylskarpe tenner, som har en tendens til å bite i fingrer og hender fremfor leketøy. En svart elghund med midlertidige blå øyne, som ikke er redd for noen ting, selv ikke sinte stemmer, å bli lagt i bakken eller sure, gamle hunder. Hun slukner momentant på fanget ditt hvis hun er sliten, så sover hun i tyve minutter før hun igjen er klar for å snappe etter hendene dine.