Jeg har fremdeles ikke noe fornuftig å si. Jeg har søkt på studenthybler og søknaden min på samordna opptak for videre studier består av hele to studier på to forskjellige steder i landet, og jeg vil egentlig bare inn på ett av dem. Med andre ord: Jeg har bare plan A, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke kommer inn der jeg vil. Tentamenstiden begynner igjen snart, den aller, aller siste noen gang. Dét er absurd. Så er det begynnelsen på russetiden før påsken, og jeg vet ikke helt hvordan det er meningen at man skal overleve så mange uker med russefeiring. Selv reiser jeg på treningsleir i påsken og gleder meg veldig til å endelig få litt sol og varme! Utover min relativt avslappede holdning til hele russeopplegget må det nevnes at også jeg har russedress og lue, og kjenner at det kribler litt i magen med tanke på mai. Mest av alt fordi jeg da snart er ferdig, og begynner å nærme meg august og et helt nytt kapittel.
Siden sist har det vært konkurransesesong innendørs som for så vidt har gått bra, men tregt. I hoved-NM i Stangehallen endte jeg med tangering av pers og 5. plass og på UM i Bærumshallen avsluttet jeg innendørssesongen med bronsjemedalje og en pers 10 centimeter høyere enn hva den var da sesongen begynte. Også jeg innser at jeg må se meg fornøyd med sesongen sånn sett, men jeg skulle allikevel ønske at teknikken hadde løsnet enda mer og at jeg hadde hoppet enda høyere. Jeg har vært i god form i hele vinter, og desto mer frustrerende er det å fremdeles ikke hoppe på "skikkelige høyder". Nå er vi inne i en "mellomperiode" hvor vi er tilbake til grunntrening à la høstopplegg, og vi har vel alle lagt merke til at kondisen har gått ydmykende mye ned i løpet av sesongen. Selv om det er veldig frustrerende at jeg fremdeles ikke har løftet meg noe særlig, gleder jeg meg veldig til utendørssesongen og satser på at de virkelige høydene kommer nå fremover (!!!).
