Oh, hvilken dag.

Hva gjør du når det du trodde eksisterte muligens aldri gjorde det? Hva gjør du når det eneste du egentlig vil si er det eneste du ikke sier? Hva gjør du når de personene du vil se minst i hele verden er de eneste du ser? Hva gjør du når det eneste du vil gjøre er det som alle sier du ikke bør? Hva gjør du når du igjen og igjen får vist hvilken naiv person du er, og når forhåpningene dine gang på gang blir ødelagt? Er du fremdeles naiv og har fremdeles et lite håp om at ting kan skje, eller innser du de mulige fakta og holder deg unna?

Humøret mitt er merkelig for tiden, jeg tror det kalles fjortisskrise. Og du som leser bloggen min får lide for det. Jeg beklager virkelig. Eller, nei, det gjør jeg egentlig ikke, det er selvvalgt om du leser bloggen min eller ikke. Never excuse, never explain.


Jeg var på stevne i dag. Det gikk greit, hovedpoenget var vel egentlig da jeg løp 100 meter for første gang. Det var gøy, mye bedre enn 60 meter. Ellers var det ikke så mye mer megaspesielt, alle på stevnet var megaflinke, tross en idrettsbane som kjentes ut som en steikeovn. "Men du fikk skiller, da, Kaisa," sa L. Jeg fikk faktisk litt farge, da. Fortsetter det sånn, så ser jeg kanskje ikke ut som et dødt lik siste skoledag. I morgen er det stav som er hovedattraksjonen for min del, jeg gru-gleder meg, tror jeg. Men jeg tar ikke sorgene på forskudd mer enn nødvendig i dag, kryss fingrene for at jeg ikke ender opp med å tryne på samme måte som han mannen i Tine Melk reklamene bare, så er jeg happy.

To hell and back.

Engelsktentamen er nå overstått og jeg kan puste noe lettet ut over at alt er over. For denne gang. Jeg har fått igjen mattetentamen, 5, som jeg er fornøyd med. Mattelæreren min er elskbar, lar oss ikke vente i spenning i flere uker før vi får resultatet vi har grudd oss sånn til. Men i dag hadde jeg engelsktentamen, som gikk to hell and back. Nei, uff, jeg har ikke peiling. Jeg var skikkelig ukonsentrert i dag, satt sikkert halvparten av tiden og gjorde ikkenoe. Men jeg håper den "språklige delen" redder meg, for selve innholdet ble bare megateit. Ga ikke mening, hadde ingen mening og det var ingen struktur i det hele tatt. Jeg likte ikke stilen, ei heller hvordan jeg skrev den. Så hadde jeg ikke inspirasjon eller lyst til å skrive heller, egentlig. Men jeg tar ikke sorgene på forskudd i dag, grine og hyle for en dårlig karakter gjør jeg når jeg får stilen tilbake. Ironisk nok var jeg ferdig fem minutter etter at rutebussen hjem gikk, så da ble jeg sittende ute i det fine været på fotballbanen med R og N til skolebussen kom. Der ble det diskutert enda mer karakterer, tentamner og skole, for 10. fikk igjen karakterkortet sitt. Gratulerer til alle, right?
Nå er jeg bare veldig (les: SINNSYKT) sliten, for jeg har hatt den hardeste økta på turninga ever. Treneren hadde funnet noen nye styrkeøvelser å pine oss gjennom, og fy, de var fæle. Men sikkert veldig effektive, siden jeg har kramper i magen og vondt i knærne ennå. Bare vent til i morgen og overimorgen du, Kaisa, når overbelastningen ganger seg med tre og stølheten setter inn.. Jeg skal forresten på stevne i morgen og på søndag, derfor skal jeg avslutte nå, og stupe i seng. Det burde du også gjøre. Natta, herligheter.

Grønnsaker hadde M8 og skal ha tentamen.

Engelsktentamen i morgen. 6 timer stress, så er jeg ferdig. Jeg kan ta ferie. Selvfølgelig ikke, det er jo flere uker igjen av 8. klasse... Sånn rent skolemessig var dagen litt teit. Jeg mistenker at håpet om å holde karakteren i samfunnsfag røk, siden jeg ble trukket til en 5+ fordi jeg var "upresis". Veldig teit, siden to stykker i en annen klasse ikke ble trukket for det, når vi hadde skrevet det samme. I mattetimen hadde vi kartleggingsprøven M8, og takk Gud for at den ikke teller på karakteren min. På barneskolen husker jeg jeg var kjempenervøs før kartleggingsprøvene, det var de viktigste gjennom hele året. Nå var det bare som vanlige oppgaver, selv om det var mye vi ikke hadde gjennomgått. Deling med brøk, what the..?
Whine-whine-whatever. Oppmuntring fra herlige venner trengs en gang i blant uansett. <3
Jeg føler meg mørbanket grønnsak, og med gode grunner. Nå hørtes det bare ut som om jeg har havnet i alvorlig trøbbel eller noe sånt. Men jeg har ikke det altså, ta det med ro K, rådene dine hjalp de. Jeg har bare venner som er litt for glad i å aldri sitte stille. Ellers så skal jeg løpe dobbeletappe på LiStafetten. Hvordan fikk de meg til å løpe to stykker..?!
Jeg har også en anbefaling av en bok å komme med: "Bienes hemmelige liv" av Sue Monk Kidd. Boka som har fengslet meg de siste dagene, jeg er litt over halvveis. Det er en stund siden jeg har lest en så bra bok, og jeg anbefaler den virkelig.

Nå skal jeg late som om jeg skal sove, så jeg kan late som om jeg er uthvilt til tentamen. Wish me luck!
Btw: Jeg kom til 1000 profilvisninger, så stoppet den..? D:

Alternative dager er deilige dager.

Det var alternativ dag i dag, for mange av lærerne var mentorer på eksamener langt bort i en annen retning, eller noe sånt. Vi hadde i hvertfall ikke en vanlig skoledag med lange timer og teite lærere. Min klasse og to av parallellklassene endte opp ute i skogen ved et tjern og lekte tøffere enn hva vi er, ved å bade i alt for kaldt vann på minus 73 grader celsius. Ikke jeg selvfølgelig, for jeg hadde jo ikke fått lov av mamma. Jeg skjønner i hvertfall ikke hvordan det var folk som lå uti og plasket i rundt 15 min, jeg spratt opp nesten før jeg traff vannflata. Syke, syke folk...
Det var egentlig en veldig fin dag, bortsett fra at det var en litt kald vind. Hadde det ikke vært for det, hadde det vært perfekt nesten-sommer-vær. Men kan man bare klage på været, da har man lite å klage på. Det var en megakoselig dag, med fint vær, nice folk og mye latter. Lærerne hadde med griller, men det var det en gjeng som ikke fikk med seg, så de fikk kalde pølser to timer etter at det egentlig var mat. De var for opptatt med å diskutere musikk, som praten stort sett gikk i. Ikke så mye forskjellig, bråkemusikkdiggere samler seg tydeligvis i én klynge. Bade gjorde vi, som sagt over: Kaaaldt. Mye bilder og filming ble det, men lat som jeg er har jeg ikke giddet å uploade ennå. Lærerne tok også mye bilder. Ikke det at de ble så pene, da.

E var ikke like tøff i vann som på land, nei.

Dagens irritasjonsmoment: Undertegnende.

Dagen er fæl. Det regner/regnet, (nest) siste time var altfor lang, jeg har fått en vaksine i venstre arm, en blodprøve fra høyre arm og føler meg handikappet i begge armer, vondt i hodet og.. og.. Masse andre kjipe ting. Som at folk dør av sult og sykdom, dyreplageri, miljøkriser, mishandling og så videre. Jeg orker ikke spekulere i andre tragiske verdensproblemer i dag. Mennesker er og blir kjipe ting, som utsetter seg selv, andre og resten av planeten for seg selv. En selvdestruktiv bombe som hadde sprengt bort alt vondt i verden, det hadde vært noe.
Jeg "skulka" siste time til fordel for et legesenter, vaksiner og blodprøver. Fordi det er sånne kjipe ting ingen er spesielt glad i, men som ikke er noen vits i å grue seg til, for du må gjennom det uansett. As I care, det er et lite stikk, så er du ferdig. Men nå er jeg bare slapp og irritert, men det er vel ikke bare de store, stygge nålene som dama stakk inn i blodårene mine sin feil. Whine-whine-whatever. Jeg ruler virkelig på selvoppfunne ord. Nå smalt jeg albuen i bordet også. Pokker.

På skolen var det morsomme samtaler om manipulering av stakkars åttendeklassinger, snille og slemme åttendeklassinger, ICA og tyggis, som straks gjorde meg i bedre humør. Stort sett.

Dagen er fæl, var fæl og kommer til å forbli fæl.

Forresten, jeg er flink til å ta feil. Pappa overrasket med å komme hjem med masse digge greier da han kjørte mamma til flyplassen. Hun reiste i dag. Watch yourself, jeg er bare litt sjalu. Men uansett, nå har jeg dårlig samvittighet for å ha vært skuffa og down over èn ting i hele dag, når så mye bra ellers har skjedd. Unnskyld. :)

Alle ting i verden koster penger jeg ikke har.

BisletLekene er for i år overstått. Kjempeflinke var dere, alle sammen! Masse perser i dag også, nicenicenice! Så stolt av dere, alle folka. Jeg var bare med i kule i dag, og fikk en 2. plass der, med 9.84 m, stille. Altså uten fart. Haha, jeg lo litt når jeg fant ut at jeg støter over en meter (!!) lenger stille enn med fart. Heldigvis sier det noe om hvor mye jeg kan hente på teknikken. Så var det bare å få til denne teknikken, da.. Men vi er fornøyde i dag, right, C? Perser på begge, kan'ke bli bedre enn det. Ellers har jeg prestert å få en strekk i låret. Au.
Whine-Whine-Whatever...

I dag lånte jeg også Ds kule solbriller. (Jada, det blir mange A'er og B'er og C'er og D'er osv. her, men det får bare være.) Lilla, fancy, og dekker halve Kaisas ansikt, men men. De var kjempefine, og jeg vil ha sånne. Ikke ha, som i eie de selv, men liksom.. Bare ha et par sånne. På samme måte som den typen caps nesten alle (les: gutter) bruker. Jeg ville ikke kjøpt en selv, men låner gjerne kompisen sin. For jeg er blakk, hæhæ. Noen jeg kan låne?

Endelig et par sko som tilhører en med mindre bein enn meg. (nå nevner vi ikke at guttungen er 9 år gammel...)

Innrøm at de er litt kule.

SÅNN caps! (tatt for kjempelenge sia, forresten.)

"it seems like everyday you're always on my mind"

Beveg deg i retning MSN eller dukk opp uanmeldt på døra mi. Det er lenge siden jeg har sett deg, lenge siden jeg har sett deg smile, le, slik som vi gjorde en gang før. Det er kjipt, og jeg vil gjøre noe med det. Men det er ikke så lett, er det vel, når ting er som de er? Avstand som egentlig ikke er en spesiell stor avstand, er kjipe greier. Hvor blir det av den revolusjonerende dingsen som fikser sånt, egentlig?

Livet er hardt, folkens. Men brownies-baking og å totalt faile Guitar Hero med nydelige folk, det gjør det lettere. Turen i går gikk til MK, for jeg hadde lovet å lage brownies med henne. La oss bare si at vi eier virkelig ikke skills på kjøkkenet. Men på mirakuløst vis fikk vi nå til å lage noe som lignet på brownies og som smakte godt. Etterhvert fant folkene ut at de skulle spille Guitar Hero. Jeg holdt meg i bakgrunnen, det er en grunn til at jeg ikke synes musikk på skolen er megakult. Ellers har jeg vært på stevne i dag, Bisletlekene. Fint vær, VARMT!, og nice folk å være sammen med. Igjen var alle deltakerne fra klubben flinke, drøssevis av nye personlige rekorder, which is great! I korte trekk var dagen veldig fin, ny pers på 60 meter(8.81 right?) og i spyd (37.21), som var de to øvelsene jeg deltok i i dag. 2. plass i spyd, slått med 60 cm eller noe slikt. Camilla gikk det også kjempebra for, men perser i begge øvelser (ikkesant?). Vi deltok nemlig i de samme øvelsene i dag, og det skal vi også gjøre i morgen. Lykke til folka!
Nå skal jeg gå og plage min kjære mor, for vi må virkelig finne på noe å gjøre nå. (:

Inntrykk og brownies.

Jeg har rotet meg bort i bloggverdenen i dag, og funnet et par blogger som gjorde meg i godt humør. Det er rart, hvordan å lese en helt fremmeds hverdag gjør deg i glad. Å lese om en fremmeds lyspunkter og hva vedkommende mener og gjør. Du lager deg et inntrykk av en fremmed du aldri har sett før, bare ved å lese bloggen. Men det er ikke nødvendigvis det riktige inntrykket av personen. En som virker som en populær og utadvent jente i bloggen kan godt være den stille og tilbaketrukne i virkeligheten. Eller motsatt. Men allikevel, så kan det være noe riktig i dette inntrykket du lager deg, det er ofte enklere å skrive ting enn det er å si ting.

Resten av familien er borte i dag, jeg har ikke sett snurten av andre enn mamma som dro til frisøren for en liten stund siden etter en syk frokost med sin eldste datter (meg, altså). Sjeldent jeg spiser så mye, og sjeldent jeg føler meg så kvalm-overspist etterpå. Haha, det hørtes rart ut, men uansett. Stekte egg og potet-greier er nam. Den slappe padden skal faktisk på stevner i morgen og overimorgen. Nice. Neida, det går sikkert bra, håper jeg. Jeg tror mamma og pappa fikk lurt meg til 100 meter og 200 meter? Eller var det neste helg, det, kanskje.. Jeg har ikke peiling.
Nå skal jeg til MK og lage brownies. Det er i alle fall planen.
HAHA: Se hva jeg fant!

Jeg var søt en gang i tiden, faktisk.

Ikke alle dager er like.

Nå skinner sola igjen. Det lynte og tordnet i sta, jeg synes det er koselig, faktisk. Fascinerende. Uansett, værgudene bestemte at det skulle være alt fra kokende varmt til lyn og torden i dag. Internett har streiket, hvorfor akkurat i helgen? For at jeg skal komme meg ut og leke, of course. Eller være sosial shitkid, som jeg egentlig er. Forresten, ikke shitkid, for D kom fram til at det var de 95% av elevene som har mer enn 5 anmerkninger og som skulker skolen som er shitkids, var det ikke det du sa en gang? Jeg har også vært flink og lest ferdig Death Note volum 11, MK, og du skal få den så fort du beveger rumpa di i retning mitt territorium. Jeg kan avsløre at den overgikk alle forventninger der jeg leste 01.00 am i natt. Og at du helt sikkert kommer til å dø.
Jeg har også vært ute i det fine været som var for noen timer siden, og stjålet mammas kamera. Resultatet ble å prøve ut nesten alle de 40 (omg!) funksjons-greiene. Og å late som om jeg er mer fotografisk-ish enn hva jeg egentlig er. Men når man bare har én modell, seg selv, så blir det bare ego-bilder. Sånn går det når Internett er nede og ingen venner kommer på besøk. Jeg brukte hunden min som modell også. Hun er litt lat når sola skinner. Hva kan jeg si, kjæledyr ligner på deres eiere..

Legg merke til fancy marihøne.

Jeg digget virkelig funksjons-greiene på kameraet. Den ene, multi-et-eller-annet kombinerte flere bilder i ett, som du kan se på bildet av en relativt dårlig strak baklengs salto. Takk til pappa for fotografering.

"And just past your lips there's more anger than laughter." Teite Eirik som kom med mer bra musikk, denne gangen Silverstein - My heroine. :)
"You taught my heart a sense I never knew I had".. Hvilke sang kommer jeg til å synge på de neste dagene, sa du..?

Slappe padder i bokser.

Nå er det onsdag. I morgen er det Kristi Himmelfartsdag, og fredag er inneklemt dag, så vi har fri to dager. + lørdag og søndag selvfølgelig, så den som er kjapp i hodet regner fort ut at det er en digg langhelg på 4 fridager som venter. Fri fra trening er det også, og allerede nå føler jeg meg som en slapp padde. Hva gjør andre fjortiser på fritiden? Er det bare jeg som lever i min egen boks med høye vegger, eller er det sånn at så fort idrettsaktivitetene på kvelden forsvinner, så har man plutselig veldig mye fritid til overs, og veldig lite å bruke den på? Hva gjør dere andre herlige folk når dere ikke har noe annet å gjøre? (Bortsett fra å dra med meg ut, selvfølgelig.)
Mamma har skaffet et helt elskbart digitalkamera det sikkert er meningen hun skal bruke selv, men jeg har en bitteliten mistanke om at det ikke kommer til å være i hennes besittelse så veldig lenge. Det var helt syke funksjoner, og en megabra måte å fange opp farger i bildene på. Fokuset var sinnsykt bra, og... Ja, hele kameraet var helt "omg! me love, massive heart-spam" rett og slett.
På skolen i dag var min klasse den eneste åttendeklassen som var på skolen, resten var på Teknisk Museum eller noe sånt. Vi skal dit en gang, vi, også. En gang. Det var veldig mye stillere på skolen, i hvertfall. Vi hadde også vikarer i hele dag, og viden kjent er det at vikarer ikke har den største respekten blant elever. Ikke gadd de å late som om de hadde kontroll heller, så i stedet for naturfag og engelsk ble det film og musikk. Neida, vi gjorde da litt oppgaver.
Vi hadde også den hatede 12 minuttern i dag, ikke akkurat forberedt på det når jeg kom til gym. Ikke var jeg i form til å løpe i de fæle 12 minuttene, men det har jeg egentlig ikke vært de siste ukene heller, så det var greit. Jeg bestemte meg på forhånd at jeg skulle løpe 5 runder, altså til en 5'er, så fikk det gå som det gikk etter det. Da jeg kom til siste runden brakk jeg meg hver gang jeg trakk pusten, ikke akkurat dagens høydepunkt. Da en i 10. kommer forbi og kommenterer: "Kast opp nå, Kaisa, så skal jeg filme det!" (de hadde et filmprosjekt eller noe sånt?) så kan det vel egentlig beskrive at jeg ikke var helt på topp. En 5 er vel greit nok, og ikke faen at jeg gjør det igjen.

Vi er flinke på å leke fjortiser, ja. (h)

Dette var forresten mitt 100. innlegg. Yay me.

Nærmeste fremtid og langt uti der.

Mamma og pappa diskuterer sommeren og neste år, og jeg kjenner forventningene spre seg med en gang. Jeg gleder meg, det blir en flott opplevelse, og jeg lærer mye. Ett år i USA, hvor sykt er ikke det, sånn egentlig? Å bo i Florida ett år, gå på amerikansk skole og bli kjent med nye mennesker... Joda, det skal jeg nok overleve. Engelsken min kommer til å bli mye bedre, og jeg lærer om en ny kultur og en ny måte å leve på (eller no' sånt). Jeg gleder meg til å bo et år uten en 9 måneders kald periode og en 3 måneders noenlunde varm, men heller en 12 måneders lang periode med over gjennomsnittet varm temperatur hele året. Alt er egentlig bare positivt, det er få ulemper ved å få ha ett års ferie, for å være ærlig.
Men allikevel får jeg en kjempeklump i magen når jeg tenker på at det bare er 5 uker igjen til sommerferien. Bare 5 uker. Det virker ikke så lenge siden vi satt ved middagsbordet og diskuterte om dette var aktuelt å gjøre, en gang på sensommeren i fjor. 5 uker... Hvor ble det av tiden jeg skulle bruke på å påvirke vennene mine nok til at de ikke glemmer meg? Jeg tror jeg skulle ha forberedt meg, men jeg har på en måte skjøvet det forover. Men det er jo ikke mulig lenger, når det er tegn på en forandring overalt. Hjelphjelphjelp, stopp tiden anyone, gi meg mer tid til å gjøre alt jeg egentlig skulle gjøre, stopp tiden så det ikke blir noen fæl siste skoledag når jeg må si ha det til alle de mange folkene jeg har blitt så inderlig glad i i løpet av dette skoleåret og alle andre år. Det er en ting som er sykt, hvor mange folk jeg har blitt glad i, i løpet av et kort skoleår. Folk jeg aldri hadde hørt om og aldri sett før ungdomsskolen er nå mine beste venner, på flere trinn. Og en del av dem forsvinner sammen med meg, bare til andre skoler og kommer ikke tilbake, slik jeg gjør. Ja, jeg har tenkt på det i det siste, hvor mye jeg gruer meg til å måtte reise fra vennene (kanskje derfor jeg har vært mer lost enn vanlig). Det er det eneste jeg gruer meg til, ellers er det ingenting annet som hindrer meg i å være hoppende glad. :D
Jeg trenger en reddende engel som kan gi meg en klem og si at alt kommer til å gå bra.

Jeg er glad i dag. Og har dårlig tid.

Nå har jeg egentlig veldig dårlig tid, så det blir litt kort. Please forgive me. Jeg har vært på skolen i dag, hvor det i korte trekk var opp og ned fra megadown til megahappy. Jeg har hatt gym, og ikke hatt 12 minuttern. Det er megaYAY!, for jeg liker virkelig ikke å løpe i 12 minutter, bare for å løpe. Jeg er mer sprinter. Megadown når jeg var irritert og pissed i en random time, fordi klassen var teit. Megahappy fordi klassen var kjempekos i en annen random time. På bussen diskuterte D og M diverse lærere i badedrakter og Gud vet hva, mens Kaisa lo og prøvde å stenge bildene ute av hodet. Uffuffuff. Kjøpte Death Note til MK, fordi jeg er snill (og fordi det er nest siste bok og kjempespennende). Hadde jeg ikke kjøpt boka til henne, hadde hun vel krepert på gulvet. Stakkars lille. Stavtrening i kveldingen, just as always. Komme hjem og ødelegge det sunne imaget med pizza. OK, men fettete. Jeg er snål, kill me. Nå har jeg snakket med Emil, en kul dude fra leirskolen. Skulle si at han var i godt humør i dag, akkurat som jeg. Selv om jeg skal på Holm i morra. Føøøøkk. Noen av dere biker-guys som vil kidnappe meg fra halv ni til fem over to? Jaja. Me bloggas i morra. :)

Jenta i conversene.

Siden størsteparten av Norges bloggere sikkert begynner innlegget sitt med overskriften "17. mai" eller lignende, så bestemte jeg for å prøve å være original. Men det ga jeg opp. GRATULERER MED DAGEN! Håper alle har hatt en like bra dag som jeg har. Jeg begynte dagen med å stå opp (of course), og så på lillesøster gå i barnetoget ned til barneskolen. Egentlig er det litt synd at ungdomsskolen ikke har noe arrangement på 17. mai, men på den andre siden var det deilig å slippe å gå i tog, og å kunne se på i stedet. Vel nede møtte jeg på Martine, Martine, Camilla, Vilde og Ida, og endte opp med å henge rundt med dem resten av dagen. Selvfølgelig endte det opp med mye bilder, mye latter og mye moro. Fint vær, sol og varmt i år, i forhold til i fjor da det snødde, blåste sidelengs og var rett og slett jævlig. Igjen tror jeg jeg lar bildene snakke for seg selv. Senere på dagen fant vi ut at vi skulle dra på tivoli. I samlet tropp toget vi ned til Lillestrøm, og det ble en del bilder der også. Morsomme greier, det der. Blant annet fant Martine og jeg ut at vi skulle dele en kjærlighet, vi loket litt rundt og da vi skulle gå, fant Camilla ut at hun hadde mistet mobilen sin. Egentlig hadde hun ikke det, den hadde falt ned mellom bilsetene. Det var bra at hun fant den igjen. (:
Dagens outfit var forresten lilla tunika/kjole-thingy, grå tights og elskbare converse. Heller å gå med de enn å snuble rundt på høye hæler. Og på tivoliet litt mer ikke-pyntet, med jackass t-skjorte og oppbrettet jeans.
Igjen: Håper alle har hatt en kjempefin dag, GRATULERER MED DAGEN. Igjen.

Sunn frokost. Kremthosthark.

Glad i Camilla, ja.

Legg merke til den fancy måten håret mitt står til alle kanter på.

Søte vi er.

Litt sånn BFF?

Og hvis du vil se hvordan Kaisa ser ut i en MEGASKUMMEL berg-og-dal-bane og andre steder, da anbefaler jeg deg å ta en tur innom Camillas blogg.

"Dette er en førtiårskrise på høye hæler."

... sa Martine da hun så et av innslagene på MGP, og jeg er helt enig med henne. Men om jeg fikk latterkrampe av kommentaren hennes, det er en annen sak. Martine oppdaterer meg på hver eneste detalj, men det er sånt vi elsker ved henne. I skrivende øyeblikk er den siste opptredenen ferdig, og jeg kan ikke si at noen av sangene sitter spesielt klistret til hjernen. Greit nok at vokalistene var kjempeflinke og virkelig kunne synge, men jeg husker ingen av sangene. Bortsett fra den norske, for den har jeg hørt så mange ganger på radioen uansett. Alt var liksom så likt. Det var for mye fokus på show, sex og kropp, ikke selve sangen, etter min mening. Det eneste som var bra med MGP i år var lys, scene og teknologi. Nå er selve avstemningen straks, og jeg regner vel med at jeg må få med meg den, for å ikke bli druknet av alle spennende detaljer jeg får på skolen på mandag. Sorry ass, men MGP var ikke en breath taking event i år. Men så "er ikke jeg en MGP-nørd", som Martine sa senere. Vel vel, det kan nok stemme.

I morgen er det 17. mai. Gratulerer. Mer i morgen. :)

A little color in life.

Såå lenge holdt den gamle layouten. Men jeg sa at jeg skulle bytte, så jeg er egentlig tilgitt. Tadaa! Nytt utseende, nå rødt-rosa-et-eller-annet. Jeg likte ikke helt at det ble så rosa, men det får bare være, for jeg gidder ikke å bruke mange timer på å få fargene til å matche akkurat nå. Besides, jeg skulle bli mer feminin, right? Hvis du er observant av deg, så ser du også at jeg har mixet Jackass t-skjorta mi (<33) , svarte tights og en svart singlet. Da jeg kommenterte dette for mamma, sa hun: "Så er vel du den eneste som faktisk har en jackass t-skjorte i hele Nittedal." Kan godt hende, men tommel opp for å skille seg ut. Ellers så har Martine og jeg hatt en session på trampolina (for å late som om jeg snakker skateboard-snowboard-snakk), og jeg lar bildene snakke for seg selv.

Russen hadde fest i natt. Det slo positivt ut både på dem og meg. Hva er vel bedre enn å holdes våken av sinnsyke beats og en vokalist som høres ut som en døende katt?

Okei, vanligvis er ikke jeg særlig stor fan av ekle insekter og kryp jeg heller, men det bildet ble litt kult.

Maniacs from Li.

"Hvem er vi? Li!" Hurrarop og entusiasme manglet definitivt IKKE blant 8. og 9. klasseelevene som satt i bussen på vei til Rolvsrud. Sang og latter var det heller ikke lite av. Det fine været som var med oss satte oss ekstra i stemning, spesielt da det begynte å regne. Da det begynte å hagle var det vel litt flere misfornøyde sjeler i våte klær å se. Men allikevel, man skal ikke klage på positiviteten, "Det kommer sikkert bedre vær. La oss håpe det blir bedre vær til vi løper.." og så videre. Egentlig var det veldig koselig, å sitte åtte mennesker under én enkelt paraply og gjemme seg for haglet. Vi varmet opp i regnværet, og ble relativt varme faktisk, til tross for det kalde regnet og den kalde vinden. Oppvarming var blant annet å danse, synge, klappe, og å løpe rundt. Fra 8. klasse var det tre lag og fra 9. var det ett. Jeg var på det første laget fra 8. klasse, og selv om jeg ikke var på samme lag som Camilla, så døde jeg ikke når jeg skulle løpe (nå er jeg nesten vant til å løpe 200metere. Nesten.). Alle på laget er flinke løpere, flere har jeg løpt skolestafetter sammen med. Alle de som var plukket ut var jo raske selvfølgelig, det er jo en grunn til at de var plukket ut. Entusiasmen og positiviteten lønte seg, for når første- og andrelaget skulle løpe ble det fint vær. Jeg løp 7. etappe av 8 stk, altså nest siste. Laget vårt var megabra, og vi fikk førsteplassen og tok banerekorden, hvis jeg ikke tar helt feil. De andre lagene fra 8. klasse var også kjempebra, og vi tok stort sett pallplasser. Samme med 9. GRATTIS! :DD
Årets TineStafetten-t-skjorter var faktisk veldig kule, men veldig små i størrelsene. XL så veldig smått ut på noen av de høyeste 9.klassingene, og small var vel det samme som hva en 6-åring hadde passet i.
Hvordan kjenne igjen Li skole-elever? Vi er de maniac'ene som danser og synger i en ring, løper frem og tilbake på indre bane for å heie på folkene våre, synger av full hals i bussen, og er glade i klemmer.
Uansett, så var det en veldig hyggelig dag, med mennesker jeg nesten aldri har snakket med før som jeg ble bedre kjent med, og selvfølgelig: "Li skole vinner alltid uansett," som en lærer sa. Yeah!

For et fint vær, sant? Det der er ingenting i forhold til hvordan det var. Men så ble det veldig fint vær utover dagen allikevel, så. (:

JA, JEG VET AT JEG HAR SMÅ BEIN!

Joggebukseskulkere.

Hodet mitt eksploderer. Det kjennes sånn ut, det presser så sinnsykt i hele hodet. Whine whine. Noen med magiske healing-krefter som kurerer hodepine og forkjølelse søkes. Nok klaging på hodepine.
Jeg har vært flink jente og forberedt meg til tentamen. Vel, jeg har kommet på et plott jeg tror kan virke, da. Akkurat nå virker det. Spørsmålet er om det holder på tentamensdagen. Du kommer på en ting som virker megabra der og da, men når du ser på det et par timer senere, så virker det bare dumt, sant? Uffuff, nei, jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå. Akkurat nå virker det OK. Jeg skal skrive en tekst om temaet "savn", hvis jeg ikke ombestemmer meg i siste liten. Det tror jeg ikke jeg gjør. Jeg likte oppgavene denne gangen, som jeg sa i forrige innlegg. Det er egentlig det jeg har brukt kvelden til, å finne på noe å skrive om, altså.
I morgen har jeg ingen vanlig skoledag. Jippi. Folk fra 8. og 9. klasse er tatt ut som skolelag til TineStafetten og skal løpe i morgen. Det blir gøy, jeg gleder meg. Så da skal vi loke rundt på skolen i joggebukser i en og en halv time før vi skal ta buss til den idrettsbanen vi skal løpe på. Mens resten av klassen må være på skolen og ha vanlige timer "skulker" vi, til fordel for å vise hva en av bygdas ungdomsskoler har å by på. Litt digg, ja, men bare bittelitt.. :)
Etappene er 200 meter lange hvis jeg ikke tar helt feil, og det er den distansen jeg liker best. Etter å ha pint meg gjennom mange 200 metere gjennom vinteren, har jeg endelig fått opp kondisen nok til at jeg faktisk holder, uten å stivne så altfor mye. Eneste negative er at Camilla og jeg er på forskjellige lag, som er veldig teit. Jeg har alltid løpt stafetter sammen med Camilla! Kjipern... Men vi gjør det beste ut av det, sant? Vi skal nok klare oss, alle 3 lagene. Ønsk oss lykke til!

Fra aktivitetsdagen i vinter. Minn meg på å skaffe meg nytt brett før vinteren igjen.
Jeg er åpen for forslag.

Kreative overraskelser.

Me, myself and I fant ut at Kaisa er flink til å finne på alle uvanlige ting på de uvanligste tidspunkter. Igjen har jeg overrasket meg. Skolen i dag var helt OK, ikke noe spesielt som skjedde. Bortsett fra en dårlig skjult irritasjon, var alt som før. Jeg har nemlig blitt veldig forkjølet og har skikkelig vondt i halsen, som er ordentlig plagsomt. Ved forkjølelse kommer også hodepine, som liksom er toppen av kransekaka. Siste time var fæl og jeg så vel like fæl ut, siden selv læreren kommenterte det. Hvordan greide Kaisa å bli forkjølet nå, da? Joda, hun trente stavtrening ute i tre timer, og det ble kaldere enn hun forventet. Da lærte vi noe nytt denne gang også.
Tentamen i norsk på fredag, og vi har fått oppgavene sånn at vi kan forberede oss. Denne gangen er jeg fornøyd med oppgavene vi kan velge mellom, hvilket jeg ikke var i fjor. Nå er jeg egentlig veldig fornøyd med oppgavene, for de "snakker til meg". Nå hørtes jeg sikkert bare gal ut, men du skjønner hva jeg mener.
Men tilbake til alle disse uvanlige tingene. Etter å ha løpt hjem fra bussen var det å komme seg på trening, hvor jeg var sliten og ikke orket noe. Betennelsen i leggene ødelegger, det er kjipt.
Men da jeg dro tidligere hjem fra trening, overrasket jeg meg selv ved å komme i dette kreative humøret, og endte opp med en make-over av bloggen. For den var blitt så kjedelig. Nå er jeg nesten fornøyd med layouten, tror jeg. Selv om jeg muligens må endre header-bildet.
Q: Hva synes du om det nye utseendet?

Hæhæ, nøøørd.
Igjen har jeg stjålet bilder fra Camilla. :)

Ungdommens Holmenkollstafett.

Jeg er glad i dag, er du? Det er fint vær, relativt varmt, jeg har hatt min dose idrett og nå kan jeg loke rundt. Jeg er sinnsykt sliten nå, for vi var med på Ungdommens Holmenkollstafett (en sånn løpe-greie med den pinnen man leverer til hverandre ettersom man har løpt sin etappe, ja). Sånn som forrige helg, bare på Bislett denne gangen. Forrige gang hadde jeg første etappe, det hadde jeg også i dag. Det er skummelt. Fordi da begynner alle likt og alle følger med på hva som skjer, men når man kommer lenger ut i stafetten så følger ikke alle like godt med, for de er for opptatt med å følge med på sitt eget idrettslag. Men egentlig så merker man ikke noe særlig til publikum, man har nok med å løpe, for å si det slik. Jeg var, som alltid, kjempenervøs før start. Det var skummelt, siden tilsynelatende alle jeg løp mot var langsprintløpere. Det var litt forvirrende også, siden de hadde slått sammen rene jenteklasser og mix-klasser eller noe sånt, tror jeg. Selvtilliten og troen på at "dette kommer til å gå bra" var på topp når jeg skulle løpe mot 20 centimeter høyere, topptrente 15-årige gutter som har løpt hele livet sitt.Jeg løp en av 300 meter-etappene, som jeg aldri har gjort før. Men det gikk bra, tror jeg, selv om jeg fikk fullstendig shut-down de siste 20 meterne. Resten av laget var kjempeflinke på sine etapper! Jeg var kjempesliten når jeg var ferdig med min etappe, men det jeg så av de andre var megabra! La oss fortsette sånn, shall we? Jeg aner ikke hvordan plasseringen ble, siden vi løp mot mix- og rene guttelag også, så det var vanskelig å si hvem som ble plassert hvor, egentlig. Menmen, det var kjempegøy allikevel. :D

Bildene jeg har slengt med i dag er en demonstrasjon av hvor myk Kaisa er (creds til Camilla for å være proff fotograf), en av guttene på turninga som viser frem skillsene sine, Camilla, et bilde av hvor fint vær det var på Bislett i dag og til slutt Martine og Kaisa + en gulrot som har en tragisk skjebne i vente, apparently. Æh... :)

(Martines gulrot så veldig god ut.. Haha, sunnheten sjøl, jo!)
Innrøm at vi er herlige. <3

Se, så søte folk blir når man gjør dem små tjenester. Jeg er glad i deg også, Martine. <3

Ironisk, eh..?

Mattetentamen unnagjort for i år. One down, two left. Norsk og engelsk blir ingen big deal, right..?
Ikke så mye å si egentlig, flink som jeg er fant jeg ut at neste gang jeg har mattetentamen skal det ikke være motiverende godteri i sekken, men hodepinetabletter. For hodebry blir det nok av når man får oppgaver med X og π, som vi ikke har gjennomgått en gang. Men nørden fant det ut allikevel, håper jeg. Uff, jeg gruer meg til å få tentamenen igjen. Men det gikk vel egentlig helt OK, tror jeg. Fremdeles har jeg en følelse av at det gikk til helvete, men hei, har jeg over halvparten riktig, så kan jeg ikke få noe dårligere enn tre. Men på den andre siden, får jeg en treer, så legger jeg meg ned og dør. Det er forskjellige mennesker her i verden, og det finnes vel personer som er happy med treer her også. Men fra en femmer til treer, da begynner jeg og grine. Så hvis jeg kommer hylende rundt på skolen og gråter mine bitre tårer, then don't even ask. La oss håpe jeg ikke synker så langt ned.
Norsk og engelsk er igjen. Nynorsk slapp vi unna, latsabber som vi er.

Den eneste dagen jeg droppa trening er alle andre på trening, hvor ironisk er ikke det? Jeg gleder meg til den tiden når alle tentamener og eksamener er over, og alle kan ligge på gresset uten noen stressende siste-minutts pugginger. 31 dager til sommerferie leste jeg et sted. For meg høres det nesten ut som en dødsdom. Haha, det hørtes helt feil ut selv i mitt eget hode, men jeg kom ikke på noe bedre. Jeg skal ikke dø, slapp av. Jeg gruer meg til alle slutter og ikke kommer tilbake. Ungen flytter vekk fra alt kjent og kjært, og så er mye borte når hun kommer tilbake igjen. Selv om det er en once-in-a-lifetime-opplevelse, så kan jeg fremdeles ikke noe for for å få vondt i magen med tanke på hvor mye jeg kommer til å savne alle vennene som er igjen. En del av dem kommer jeg sikkert aldri til å se igjen heller. Åjada, Kaisa kommer til å grine som den sippete ungen hun egentlig er siste skoledag, og hun forventer å få tårevåt klem fra alle kjente.




Nå er jeg skikkelig kald og hakker tenner mens jeg ønsker det var like varmt som for to dager siden.

Orker ikke, gidder ikke.. Men så gjør du det allikevel.

Opplevd det sånn før? At du egentlig har lyst til å kaste matteboka i veggen og hyle av dine lungers kraft fordi at å pugge til matteprøva er det som frister minst her i verden? Selvfølgelig, og vi vet alle hvor sinnssykt kjipt det er når man ikke orker, ikke gidder, ikke vil og strengt tatt ikke må øve til den teite prøva, men gjør det allikevel, fordi du da føler at du i det minste har gjort en innsats. Men så føles det litt godt etterpå, når frustrasjonen har lagt seg litt, fordi du i det minste har forberedt deg littegranne i hvertfall.
Mattetentamen i morgen, og ohyeah, vi gleder oss som små barn gleder seg til de skumle menneskene som på død og liv skal dikke og dulle med dem. Men jeg tar heller mattetentamen enn matteeksamen, som stakkars tiendeklassinger skal opp i etterhvert nå. Gud, jeg gruer meg til alt begynner å telle. Men uansett, så er det mattetentamen. Det overlever vi, til tross for at helt nye ting plutselig dukket opp. X'er og grafer og.. Ja, whatever. Men det var fjorårets tentamen, og jeg satser på at jeg ikke får det derre uforståelige tullet vi fikk som øvelsesoppgaver. Wish me good luck, people! <3

Jeg hater tirsdag. ♥

Jeg liker ikke tirsdager. Det er den andre dagen i uka og da den tyngste å komme gjennom. Mandagen er liksom grei, for det blir sånn kick-start fra helgen. Men det forsvinner til tirsdag. Hver andre tirsdag er det Holm, som er fælt nok i seg selv. Jeg liker ikke å være borte fra resten av skolen og de andre vennene jeg har i andre klasser. Jeg liker ikke å være kreativ, for jeg eier ikke kreativitet i det hele tatt. Jeg liker ikke å måtte samarbeide med folk som egentlig gir faen i karakterer, og tar til takke med 2'er når man kunne fått en 5'er hvis man hadde jobbet. Jeg liker ikke å leke musikalsk, for jeg er ikke det i det hele tatt heller. Men jeg overlevde med det lille håp om at vi om noen få dager skulle kunne flytte ned på skolen og ha friminutt sammen med resten av elevene i hvertfall, men håpet ble knust når vi fikk beskjed om at vi kom til å måtte være der resten av skoleåret. Vi må også gå opp dit, enda en ekstra kilometer å gå. As if jeg ikke trener nok fra før av. Kan jeg ikke bare bli banket opp annenhver tirsdag og ha dobbeltimer i norsk, matte og naturfag i stedet?
Dagen i dag var som alle andre tirsdager, egentlig. Eller, noen forskjeller var det. I korte trekk klappet et bord sammen under ti intetanende 8. klassinger (noe av det jeg lo av i dag), og jeg ble "kidnappet" av et par kompiser som tydeligvis synes det er morsomt å teipe fast armene til folk. Fotografere gjorde jeg også.
Så egentlig var ikke dagen så fæl som jeg skal ha det til, allikevel.

Hopp & Sprett.

Nå skulle jeg egentlig finne på noe genialt å starte med, men ugenial som jeg er, klarte jeg altså ikke det. I stedet gikk jeg opp og stjal sjokolade, og håper på at mamma og pappa ikke skal ha sjokolade med det første, ei heller lese her. Hva kan man si? Vet ikke jeg, vel.
I dette fine været som har vært forventes det at man i stedet for å sitte inne på PCen er ute hele dagen, som egentlig er OK, siden det teite nettverket ALDRI virker. Det er skikkelig kjipt, det virker ikke før langt utpå kvelden når "små, søte barn" skal sove. Uffuff, for en sammenligning. For å kompensere for tiden med teknologi har jeg vært ute med Martine og loket. Så har vi satt opp trampolina i hagen, som både lillesøster og jeg hadde stor fornøyelse av. Et av de få stedene utenfor turnhallen det er mulig å trene på gamle kunster, på en måte. Av mangel på andre ting å gjøre tok jeg bilder når vi hoppet, og noe av det ble faktisk litt bra, tror jeg. Og når jeg ikke gadd å hoppe rundt og underholde hele nabolaget, så halvsov jeg i hengekøya, som har reddet mang en kjedelig ettermiddag. Nå er det igjen tid for skole, og jeg gleder meg. Nesten. På en måte. Sinnsykt mye stress denne uka som kommer, føler jeg. Masse tull med masse tull som ikke skulle vært masse tull, og tentamener og prøver og treninger og stevner på toppen. Æsj. Jaja, det ordner seg. Sikkert. På en måte. Jupp.
Og så slenger jeg med de maaaaade skillsa. y0 lizzom. Eller noe.
Do not try at home. Eller noe.













Ser du at jeg har vært flink og byttet profilbilde og farger på de greiene eller noe sånt? (:

Stafett & bilder.

Et nydelig vær med sol og varme og å vite at det er fri, får gårsdagens relativt dårlige humør til å blåse vekk. Det blir liksom som om alt negativt blir så ubetydelig når det er fint vær. Det er litt teit, men jeg blir sinnsykt påvirket av været, apparently. Grått og trist vær gjør en sur Kaisa, mens fint vær gjør en glad en. Men uansett, så er ingen helg fullkomment helg uten at jeg skal på en trening eller stevne eller lignende. I dag var det stafett, sånn pinne man leverer når man løper, vet du. På et eller annet vis klarte trenerne å overtale meg til å løpe, selv om 260 meter hørtes veldig langt ut i mine ører. Det er det egentlig ikke, sammenlignet med at siste etappe var på 800 meter. Men så er det forskjellig teknikker på løpinga, 200 metere er spurt hele veien, mens 800 er litt mer taktisk, på en måte. Like jævlig er det å løpe uansett.
Vel, så fikk de til slutt overtalt meg til å løpe, da. Så skulle jeg løpe første etappe, av alle etapper jeg kunne ha løpt. Men det var egentlig OK, selv om jeg var skikkelig nervøs de siste minuttene før start. Ikke visste jeg om jeg kom til å holde eller om jeg kom til å stivne mot slutten av løpet, og ikke var jeg helt sikker på hvor hun jeg skulle veksle med stod. Men når startskuddet gikk forsvant alle tanker og lyder og det var bare løpinga som gjaldt. Man hører liksom alt som foregår rundt deg de siste sekundene før det blir ropt "innta plassene", men etter det så stilner alt, og når startskuddet går blir alt dødsens stille og man føler ingenting, på en måte. Og etter det så husker du ingenting, bortsett fra at du leverer fra deg stafettpinnen.
Men det gikk faktisk veldig bra, jeg klarte å holde løpet ut uten å stivne så altfor mye, og klarte å veksle samtidig med de to andre fra lagene som slo oss. Jeg er egentlig fornøyd med løpet, sånn generelt sett. Trenger fremdeles bedre kondis, men det var et godt utgangspunkt. Vi kom på en 3. plass, som er en veldig forbedring fra i fjor, sa trenerne. Guttene klarte å kapre 2. plassen, gratulerer til alle! Det finnes mange gode løpere i klubben og omegn, tydeligvis. Som er megabra, og kjempekult!

Så slenger jeg med bilder jeg har tatt i dag og eller i går eller når det nå var. Enjoy your day og de siste minuttene av Arbeidernes dag.














Så skulle jeg hilse til SUPER DUPER MEGA BESTEVENN! Fordi at jeg er kul.