Skriveproblemer.

Jeg hater skrivedager. Eller, nei, det gjør jeg ikke, jeg hater bare alternativene vi får velge å skrive om. Akkurat nå, i hvertfall. Hvorfor jeg hater disse valgene? Fordi de ødelegger hele lysten til å skrive.

1. For det første: Det er ikke morsomt å tvangsskrive, min inspirasjon kommer når den kommer. Å få inspirasjon til å matche når jeg har lyst til å skrive er også en faktor for å skrive vellykket.
2. For det andre: Det er teite greier å skrive om. Jeg har ikke lyst til å skrive om et juleball eller en mann med finnlandshette and so on. Det hadde vært mye morsommere å få skrive HELT fritt, selv om det kunne blitt problematisk for den eventuelle lærer som skal rette stilen.
3. For det tredje: Tidsfrister suger. Vi skal ha en halv skrivedag, altså bare en halv dag. Det er vanskelig å beregne tiden riktig, for det er så mye som vil ut av fantasien og ned på papiret.

Vi får også lov til å lage tankekart og nøkkelsetninger og slikt på forhånd, som vi kan bruke på skrivedagen. Problemet er at jeg ikke finner et plott å skrive om. Jeg har også problemer, for jeg har dårlig tid hvis dette skal se gjennomført ut. Damn, jeg hater skrivedager. Det blir så stress. Mye bedre å kunne skrive for "frihånd". Hvis noen har hint til plott og forslag til hva pokker jeg skal skrive om, PLEASE LET ME KNOW.

Takk for meg.
Mk ville jeg skulle nevne henne, så værsågod, vennen. <3

Sosialt latskap.

JEG ER FRISK IGJEN! Vel, nesten,da.
Jeg har vært veldig lat, uaktiv, passiv... kall det hva du vil, jeg liker det ikke. Det blir sånn at man knapt gidder å stå opp, liksom. Men, on the other hand: Jeg har funnet ut hvor ekstremt mye av livet mitt som går til å farte rundt på ting som egentlig gir veldig lite mening. Eller, det gir jo mening, for laaangt ut i den såkalte fremtiden, men det gir ikke så mye mening nå.
Akkurat nå, er jeg veldig sliten. Overraskende hvor mye som bare "forsvinner" etter en uke uten trening. Første treningsøkt etter ferie var i går, fredag, når jeg tilslutt var så rastløs at jeg måtte få ut energi et sted. Det ble på turninga. Morsomt som alltid, selv om jeg ikke fikk prestert det jeg ville. Men det gjør jeg aldri, uansett.

I dag gikk turen til NIH på friidrettssamling. Grenene var spyd og kule, og personene var veldig mange ukjente. Ukjente og ukjente, jeg har sett folkene på stevner og slikt. Det var en sånn samling som jeg har skrevet om tidligere, bare at jeg da hoppet stav. Nå var det som sagt kule og spyd, som jeg har drevet litt med i hvertfall. Det var veldig morsomt, og ikke egentlig noe helt nytt å lære, men mer å terpe på teknikk og slikt. Så kastet vi spyd først, i en og en halv time, sånn ca. Ble litt kjent med nye folk, som alle var kjempekule og hyggelige. Etter 15 minutters pause med å ha ikke noe å gjøre, så derfor bedrev man tøying, var det tilbake og støte kule. Det ble den mest inaktive økta egentlig, siden jeg og de andre fra spyd allerede hadde jobbet mye tidligere på dagen. Derfor ble det én del kulestøting og veiledning fra treneren, men mest sosialt samvær. Ble kjent med masse hyggelige og kule folk, så det kommer til å bli morsomt på stevnene fremover, når jeg vet hvem folkene er. Så var det mat, pizza og brus. Jadda, det er ikke den beste mixen, trening og junk, men det funker. (:

Nå føler jeg at det er lenge siden jeg har skrevet ned noe mer enn random shit. Kanskje jeg får endra det. En gang.

Sickness sucks.

Andre dag etter ferie, og gjett hvem som er syk..?
Crap. Egentlig ble jeg syk på lørdagen, som forverret seg til mandagen. Fikk egentlig beskjed om å være hjemme da, men lille sta og viljesterke Kaisa klarte å få det for seg at hun måtte se igjen vennene hun ikke hadde sett på en uke, og at hun i det minste kunne prøve å gå på skolen. Som resulterte i at jeg satt ukonsentrert, sløv og hostende hele dagen, inntil nest siste time, fransk. Hele dagen hadde et par venninner sagt at jeg burde gå hjem, men det skulle ikke bli noe av det før læreren sa noe. Helt til fransktimen, når jeg fikk kommentar av en kompis:
"No offense, men du ser helt jævlig ut." Så sa'n i fra om at jeg var dårlig, og når det ringte ut til siste friminutt orket ikke Kaisa mer. Sa i fra til læreren om at jeg var syk og tok bussen hjem en time før de andre.
I dag var jeg hjemme fra skolen. Nei, det er ikke kreft eller noe annet sånt som hadde vært noe nærmere verdens undergang, det er bare en skikkelig stygg forkjølelse. Ta en forkjølelse, legg til sår hals, hosting, og en konstant hodepine hvor hver gang du hoster kjennes ut som et hammerslag i bakhodet som gjør deg svimmel og gang det med to dager, og du begynner å nærme deg hvordan det føles. Det suger, egentlig. Ikke får jeg gå på skolen i morgen heller, som egentlig passer meg helt fint, jeg er ikke i form til skole nå. Det er egentlig hostingen som plager meg mest, siden den gjør vondest. Men nå skal jeg logge av og se på CSI. Og forhåpentligvis bli litt bedre.

Trip to Karlstad.

"Du, pappa? Vet du hvor vi skal?"
"Nei.. Men hvis vi kjører E18, så kommer vi vel i retning Stockholm og forhåpentligvis Karlstad..."

Slik begynner den tre timers lange kjøreturen til Sverige, nærmere bestemt Karlstad, med Kaisa i passasjersetet og pappa i førersetet. En tur som definitivt hadde gjort mamma gal. Forbredelsene var mange, kom plutselig og ble gjort unna plutselig. Som når den yngste i familien spør dagen før avreise "Hva gjør vi med hunden?"
Hunden ble satt på kennel, og avreisedag kom. Kastet det jeg trengte i bagen (hadde ikke glemt noe, for første gang EVER!) og hoppet i bilen. Lillesøster som var helgens stjerne, tok bussen sammen med resten av friidrettsutøverne. Derfor ble det stille og behagelig når JEG fikk bestemme radiokanal og volum. En annen ting jeg også fikk gjøre var å lese kart til det gjemtborte stedet Karlstad i nabolandet vårt. Ironisk nok var den ene siden av tre hundre som kunne vært ødelagt, ødelagt. Den ene siden vi trengte var fullstendig herpa. Som far så datter, like positive og satset på å kjøre E18, og satset på å komme fram. Og det gjorde vi, overraskende nok. Det var også litt overraskende hvor få lyktestolper det er i nabolandet. Vi kjørte kjempelenge i stummende mørke, hvor vår eneste lyskilde var lysene fra bilene. Det var veldig koselig, egentlig.

"Du vet hvor hotellet er, ikkesant?"
"Nei, men det finner vi" og det gjorde vi. Hotellet var megafint, og veldig koselig. Men med veldig små og kule senger. Den ene kunne taes ut av veggen, og dyttes tilbake igjen. Vi loket litt rundt på hotellet, lillesøster, et par friidrettsfolk og jeg, og diskuterte en tydeligvis kjent ishockeyspiller med en svensk ishockeyfan. Ikke skjønte vi hva han sa, så det ble litt morsomt. Så var det time for bed, og å lese i boka inntil jeg sovnet i den kule sengen fra veggen hvor jeg sov veldig godt, til tross for at jeg ble dritforkjøla etter den natta.

Lørdag var det stevne for lillesøster. Kretskamp mellom Norge, Sverige og Danmark. Hun skulle ikke begynne før klokken 16, så pappa og jeg kjørte rundt i Karlstad og gjorde ikke noe. Bortsett fra at jeg fikk lov til å øve på å lese kart. Jeg vil ikke se et kart resten av denne uka, takk. Å rote oss bort greide vi også, og å finne tilbake igjen også. Da klokken nærmet seg 16 dro vi tilbake til den mest genialt utførte hallen jeg noengang har sett. Der var løpebane, lengdegrop, stavmatter, kulering, slegge og diskos-thing, vekter og vektstenger, og midt i hallen var det et ordentlig frittståendegulv, minst fem bommer, tre skranker, to svingstanger, tre trampetter, og et helt tilløp til hopp! Og hoppet ja, hvis du ikke skjønte det. Og idiotisk nok som jeg er, ble jeg ikke kvalifisert. Jeg hatet egentlig max å være på et stevne som tilskuer, hadde vært mye bedre å få delta selv. Men lillesøster deltok, og var kjempeflink! Hun konkurrerte med folk som var et år eldre enn henne, og burde være fornøyd med prestasjonene sine.
Så fornøyd med henne, atte. Og de andre fra klubben var også kjempeflinke. :D
Tror de greide seg veldig bra i sine øvelser.
Men nå skal jeg sove. (:

Sorry, guys.

Nå stikker jeg bare kjapt innom for å informere om at jeg sannsynligvis ikke kommer til å blogge denne helgen, for the one who cares. Det er et sånt stevne lillesøster deltar i, og jeg får ikke ta med PCen. Nå sitter jeg og stresser, for jeg er bombesikker på at jeg har glemt et eller annet livsviktig, men jeg kommer ikke på hva det er. Plagsomt det der... Men jeg har klær og alt det der, mobil, lader, iPod, bok... Forhåpentligvis ikke noe mer jeg trenger. Stress stress stress. Jeg er ikke glad i pakke-delen når det kommer til reising. Enda mer stress blir det når ingen i familien svarer på telefonen (de er nemlig ute og fikser en sånn ting). Hvorfor i all verden kan ikke folk ha telefonen med seg overalt slik som jeg, så får man tak i dem?!
Dagens høyteknologiske duppeditter som vi irriterer oss grønne over... Men klarer vi oss uten dem? Neee-ja...

Bye for now. (:

Crap for folket.

Another day, another wasted chance in life. Med mindre du gjorde noe ut av dagen, i motsetning til meg. Eneste fornuftige jeg gjorde var å trene. Virker som om det er det eneste fornuftige jeg gjør for tiden. Var ikke helt fornuftig det heller, fikk ikke noe spesielt ut av treninga. Bortsett fra å bli skikkelig sliten allerede under oppvarmingen og å få noenlunde til en ting i skranka, kalt engelskmann. Ikke gidd å spørre en gang, det er komplisert hvis du ikke kan turn-språket. Og jeg gidder ikke å forklare.
En annen ting jeg ikke gidder er dette passive moduset av aggressivitet og irritasjon med en dæsj av fjortisskrise på toppen. Whatever, really... Hva det er jeg snakker om? Sånne jævlig irriterende syte-greier som jeg bestemte meg for å unngå en gang tilbake. It's impossible to always be happy. Men uansett... Jeg har ikke giddet noe i dag. Tvang i meg 24-melk og pizzabolle som er det nærmeste jeg kommer mat det siste døgnet, for jeg hadde så dårlig samvittighet for å være opprørsk fjortiss-crapkid til pappa i sta. Fortjente ikke å bli gått ut over, når det er min egen feil. Jeg er slapp i dag. Det skjer liksom ikke noe. Jadda, jadda... "Du får ikke mer moro enn du lager sjøl", men allikevel. Kanskje det bare er jeg som ikke reagerer på det som skjer, eller kanskje jeg rett og slett slutta å bry meg. Ja, jeg er i et dårlig humør i dag og jeg sipper. Nå ble jeg bare irritert over det også. Men liker du ikke å lese dette, så finnes det hudretusenvis av andre blogger som er mye bedre å lese. (:

Gjett hvem som fant igjen armbåndene som var så populære for mange år tilbake?

Dagens & andre ting.

I dag var det to hovedpoeng: Var på trening på et annet sted enn vanlig, litt sånn opp i bygda. Veldig morsomt, som alltid. Var også i Kollen igjen med Martine. Kjempemorsomt, selv om jeg mistenker at hun hater meg max nå, ettersom jeg overtalte henne til ting hun ikke helt hadde lyst til. Jeg har litt dårlig samvittighet. Men hun hadde godt av det, sånn egentlig. Jeg synes hun er kjempeflink og er ordentlig imponert av ferdighetene hennes. Etter mindre enn to dager er hun allerede i de ordentlige bakkene og heisene. Det jeg brukte fire uker på har hun lært på to dager. I'm like, so proud.

Halvveis i ferie, er det ikke? Noe sånt. Jeg har slæcket helt av, eneste fornuftige jeg har gjort er å trene og snu døgnet (ikke akkurat fornuftig, men det funker), lest og vært i Kollen. Gleder meg litt til skolen begynner igjen. Hvis vi ser bort i fra selve skole-delen. Leksene og prøvene og fremføringene orker jeg ikke tenke på ennå. Gleder meg til å se igjen vennene. Blir litt mye med familien noen ganger. Men jeg overlever.

Enten for moden, eller fremdeles et barn. Enten for veslevoksen eller for barnslig. Hvorfor er jeg midt i mellom på alle måter? Det plager meg nesten, enten er jeg for stor, eller så er jeg for liten fordi jeg er noen år yngre, avhengig av hvilke folk jeg er med. Og hvorfor i all verden skriver jeg dette? Aner ikke, en del av livet, I guess, men det finnes da grenser for hvor mye jeg skal slippe ut fra hodet og inn på PCen. Og hvis vedkommende som har satt meg sammen slik kunne forklare meg hvorfor, hadde jeg vært veldig glad. Det kalles pubertet, tror jeg.

Far away, both in age and time.

Like a whisper
of what could be.
Live now, die later
not so easy, really.
But a smile, a laugh, or just a look
would be enough.
Even though is probably fake.

Keep it real.

Brett & språk.

Good evening, ladies and gentlemen!
Todays event was the fantastic trip to Kollen with Martine. It was really great. Teaching snowboarding to one of your best friends couldn't be any more fun! Well, if the rest of your friends was with you as well, I guess it would. But anyway, I think I'm switching over to norwegian now. Mainly because I'm not really in the mood for writing in English. Maybe another day, my darling.

Som jeg sa, var dagens høydepunkt å dra til Kollen med Martine og lære henne å stå på snowboard. Jeg er kanskje ikke den mest skillsa personen til å lære bort det, men jeg gjorde mitt beste. Jeg synes Martine var skikkelig flink, tatt i betraktning at hun bare har stått 2 timer fra før av. Nå kjører hun nesten skikkelig, og det var kjempekult. Det må gjøres igjen, selv om jeg ikke tror ræva til eleven min er helt enig... Men jeg er stolt av henne, hun reiste seg og prøvde igjen når hun tryna. Vel, vi ble vel liggende en stund og le, men det er en annen sak. Må gjøres igjen, bare at vi da går for de større bakkene, right? :D
Jeg har egentlig ikke gjort så mye mer i dag, faktisk. Men telefoner, de er morsomme. Visste du at man kan ringe lenge med dem?

Når jeg først var inne på engelsk i første avsnitt, altså et språk, så føler jeg for å nevne at jeg elsker språk. Jeg elsker å høre på fremmede språk, og prøve å lære dem. For tiden lærer jeg mer norsk, engelsk og grammatikk som andre norske ungdomsskoleelever, samt fransk. Og det er så gøy! For språk er ikke det samme som k&h eller samfunnsfag, språk vet du at du har bruk for. Samme med grammatikk. Og den vissheten at hvis du kan mange språk, så kan du forstå og gjøre deg forstått i andre deler av verden, den er veldig deilig. Jeg har lyst til å lære meg mange språk. Men man må kunne krabbe før man kan gå, og gå før man kan løpe. Derfor vil jeg lære meg engelsk veldig godt, eller nesten flytende først, og lære fransk. Eller spansk, kanskje. Men jeg har også lyst til å lære meg tysk, latinsk, russisk og kanskje arabisk. For some reason. Tegnspråk har jeg også veldig lyst til å lære, for det ser så tøft ut. Japansk eller kinesisk også. Det kommer sikkert til å bli et av de språkene som blir det nye verdensspråket, så det er bare å lære seg de rundt 6000 tegnene, folkens.

Sunnkost.

Være våken hele natta, sove halve dagen og bo i sofaen med PCen på fanget resten av det som er igjen av døgnet med potetgull ved siden av seg... Det er feriemodus deluxe. Fint for vedkommende som klarer det, men det gjør ikke jeg. Ikke PC og potetgull-delen i hvertfall. Greit nok noen ganger, men det blir veldig mye i lengden.
I motsetning har jeg vært veldig sunn i dag. Tatt i betraktning at det er ferie. Sov til veldig sent på morgenen, og leste til rundt midt på dagen. Så ble jeg sittende på PCen til det var trening. Men før trening fikk jeg kyllingsalat av pappa, som er den beste i verden.
En veldig enkel greie, vanlig salat, agurk og kylling. Man kan sikkert ha i flere ting og komplisere det, men jeg digger den som den er.

Så var det på trening og få fart i kroppen. Uheldigvis for meg er ryggen fremdeles dum, og fucker opp litt. Det plager meg, siden det har vart i 3 - 4 uker nå, og gjør at jeg ikke kan kjøre alle voltseriene jeg vil uten at jeg trekker meg. Fuck it. Men det er nok muskulært, så da er det jo forsovet greit, siden det da sitter i musklene og ikke i bein eller noe sånt. Vondt gjør'e uansett. Men men, jeg fikk kjørt skruer, da. Endelig har jeg begynt å finne ut hva det er jeg gjør galt, så nå går det bedre, tror jeg. Håper jeg.

I skrivende stund er filmen jeg fulgte sånn halvveis med på, "Rambo, First Blood" eller hva den nå het, akkurat slutt. Den var egentlig OK, og det var en bra skildring av hvor ødelagt man kan bli av krig. Og av for høye forventninger. Jeg følger egentlig mer med på hva jeg skriver her.
Jeg spiste appelsin også. Og drakk nettopp te. Nå ser jeg på House og skal hente noe som ligner på flatbrød, men som smaker mye bedre.

Kyllingsalat. (h)

Have a good night, people. (:

Musicmania.

Det er digg å rote seg bort i en annen verden. En verden langt borte fra den virkelige. Hvor din egen fantasi setter grensene. Men så må man jo tilbake til den virkelige en gang også, selv om den andre er bedre å være i til tider. Det er det jeg har gjort størsteparten av dagen i dag, vært i en annen verden. Fantasy-deluxe, Brisingr av Christopher Paolini, en del av triologien om Eragon. Fantastiske bøker som jeg digger og anbefaler til den fantasy-glade.
Boka jeg driver med nå, Brisingr, fikk jeg til bursdagen min og den er på engelsk. For den har ikke kommet ut på norsk ennå, I think. Uansett, den er bra.
Og du mulige anti-lese-person, du trenger ikke tenke på det første avsnittet her hvis du ikke har lyst. (:

Jeg var også på trening i dag (jada, selv om det er ferie betyr ikke det at treningen stopper opp), gøy som alltid. Ikke noe megaspesielt som skjedde, det var vanlig trening, bare.
Det er litt digg, siden jeg da kommer meg opp av senga. Jeg er et lat faenskap hvis jeg vil.

Resten av kvelden har jeg brukt til å diskutere musikk med Eirik. Vi deler de samme musikkstilene, som går under kategorien "generell bråkemusikk". Mest gikk diskusjonen i forskjellige heavy-stuffs, og Escape the Fate, Bless the Fall og et nytt band Eirik introduserte meg for, kalt Lobotomi. Norske folk, med overraskende bra musikk som jeg likte veldig godt.
Og mens vi er inne på musikksmaken min, så slenger jeg med litt stuffs as well:

Escape the Fate - The flood
Escape the Fate - On to the next one
Escape the fate - Let it go
Sum 41 - Pieces
Sum 41 - Moron
Three Days Grace - Animal I Have Become
Blessthefall - We'll Sleep When We're Dead

De første sangene jeg kom på, rett og slett. Det er noen av sangene jeg har hørt på i dag, og det er en del av min musikksmak. Jeg bryr meg da relativt lite om du har noe i mot den. (:
Det er forresten også bare random youtube-greier jeg har valgt ut, det er tilfeldig hvilke videoer det er og sånt. Og jeg eier ikke noe av det, og sier ikke at noe av det er "mitt". Så vet du det.

Og det er et bilde jeg tok av Brisingr boka. Et bevis på at den er på engelsk. Og at jeg faktisk leser bøker.

Takk for meg.

No, I'm not dead yet.

Long time, no blog. Jeg har ikke hatt tid, har ikke giddet og har ikke vært i humør. Beklager, O huge crowd of fans, jeg kan ikke love at det ikke skjer igjen. Men jeg er ikke død, og jeg slenger inn ett nytt innlegg. (:
Njah, hva har jeg gjort lately? Ikke noe uvanlig. Skole, trening, lekser... Stuffs like that.
Det er digg med ferie nå, får lada opp litt. I det siste har jeg blitt litt lei hverdagen. Det blir så mye, så rutinert, kind of. Så, i ferien skal jeg bare gjøre ting fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg må. Det burde gjøres hele tiden, og det gjør jeg jo. Jeg går jo på trening og gjør leksene fordi jeg har lyst, og fordi det kommer noe ut av det. Men jeg skal gjøre ting som bare faller meg inn i ferien. Sånn "I dag har jeg lyst til å lakkere neglene mine", "I dag vil jeg lese en bok", "I dag vil jeg gå i tunika"-kind of. Det gjorde jeg i dag, gikk i tunika, faktisk. For det var saklig informasjon. Men uansett, det er det nærmeste jeg kommer å bruke kjole i hverdagen. Be proud. (h)

Det er også Valentine's Day i dag, god valentin til alle folkene. For min del, så kom og gikk dagen uten noen store begivenheter. Noen andre?
Så i stedet for å bruke opp alle mine ord på en kjæreste, bruker jeg dem på alle mine venner:
Håper dere alle har hatt en fantastisk dag med de dere er glade i, og så ville jeg si at jeg er glade i dere alle sammen. <3

Jeg kjøpte sko i dag, løpesko faktisk. For de gamle skoene mine er bokstavelig talt... Vel, ødelagte er stikkordet.
Som skrevet en trillion ganger før, er det mange forandringer nå, som jeg unnlater å skrive om. Prøver å skyve de fremover, men nå begynner det å bli litt verre å gjøre. Det blir vel egentlig bare å fokusere på det positive og det er det jo mye av. Vel, ja. Tiden er litt for rask i svingene, rett og slett.
ÅJA! I går var det fredag den 13.
Det var ikke noen sånne uhell eller ulykker eller hva det nå er som hører tallet 13 til for den overtroiske, men jeg mistet nøklene mine til skapene på skolen. Det var egentlig megakjipt, for det betyr at jeg må kjøpe nye låser. Men det var også litt digg, for det ble en tidligere ferie, når jeg ikke fikk gjort noe særlig. Skikkelig slapp-off dag.

Så tegnet Martine en helt genial tegneserie om Fredag den 13., som handlet om en samtale vi hadde tidlig samme morgen. Den var
G-E-N-I-A-L, og vi hylte av latter av den. Bare sånn for å gi Martines tegneskills litt cred. :)
Martine var også med på treninga, så jeg håper det var underholdende nok å glo på oss gjøre masse snåle ting i to og en halv time.
Men nå skal jeg runde av, så jeg slang med to bilder jeg tok for noen dager siden. Don't eat me.

Fordi vi kjedet oss.

Fordi vi kjedet oss like mye.

Peace, people.

Bilder.

Og over til bildene som egentlig bare er nonsense, men som vi later som er verdt å se på allikevel:



Hva dette hadde med saken å gjøre, vet jeg ikke. Men det var liksom en beskrivelse av en snekkers jobb. Eller noe.

Ække det den derre konduktørhatten fra barneTV, eh? Eller er det jeg som roter igjen?

Åjadda, vi er så observante, atte. Larsys lue.

MK på bussen. Like observant som Kaisa.

Litt mer med her, ja. (h)

Og så er det noen 140 bilder til, men de legger jeg ikke ut, for jeg har ikke fått snakket med folkene ennå som er på dem ennå. ;)

NRK + andre tanker.

Jeg begynner dette innlegget med hyggelige ting. Dagens skoledag. Vi var på skoletur, turen gikk til NRK, og vi fikk se hvordan folkene jobbet der. Det var sinnsykt kult!
Vi fikk en omvisning, hvor vi blant annet fikk se kostymelageret, hvor de sender nyhetene og været fra, og MASSE annet. Vi fikk også se hvor Klassefesten og Beat for Beat og sinnsykt mange andre TV-programmer var laget også. Det virker mye større på TV, just to say. Og det var utrolig mange lyskaster-greier i studioet der nyhetene blir sendt. Ekstremt mange lyskastere.
Men noe av det kuleste med hele greia var vel green-screen (eller hva det nå het), som er en helt enkel grønn bakgrunn hvor andre grønne ting blir usynlige. Blir blant annet brukt til å vise været, og å lage sånne spesialeffekter. Damen sa at usynlighetskappen i Harry Potter var laget slik, i hvertfall. Det var også et Opplevelsessenter der, or something like that. Det var i hvertfall sånne bokser man kunne gå inn i og leke sportskommentator, nyhetsoppleser eller værdame i. Værdame-greia var definitivt min favoritt. Åjadda, det er ekstremt kult å ha på grønn lue og når hodet ditt plutselig forsvinner. Også veldig festlig å være 3 stk inni der, og kle på seg sånne grønne filt-ting, right people? :D
Også bussturene var veldig underholdende, til tross for at jeg nesten ble most inn i et hjørne av en mann som var et hode høyere og dobbelt så bred som meg. Men det er en annen sak.
Jeg tror jeg tok rundt 150 bilder, hvor 90% av dem er uskarpe, usaklige og hadde ingenting med NRK å gjøre. Men men, morsomme å se på er de uansett. :)


Over til en helt annen sak, noe av det jeg misliker sterkest her i verden: Jeg blir så jævlig pissed på jævlene som hakker på andre for å føle seg bedre sjøl. Hvor ondskapsfulle er det noen folk egentlig er? Jeg mener, hvem faen har noe med om en eller annen går med en genser som ingen andre har? Hvem har egentlig noe med om noen er for for sossestilen eller forholder seg til skate/baggy-stilen, eller om man liker emo-, gother- eller punkerstilen? Eller om man liker klassisk eller om man liker screamo, om man liker techno eller om man liker hip hop, for den sakens skyld?
Jeg er mer for skate/baggy-, emo-, gother- og punkerstilene enn jeg er for sossestilen. Har ikke noe i mot sossegreiene eller noe sånt, og det gjør meg ingenting å ta på en genser fra Bik Bok eller whatever heller. Selvfølgelig finnes det grenser for hvor mye svart det skal være, på lik linje med hvor mye rosa det skal være. My point: Klesstil og musikksmak har noe med personlighet å gjøre, og en personlighet er det mange nyanser av. Bare fordi man hører på rap og hip hop er man ikke en gjennomført "gangstah" heller. Kanskje man også digger klassisk samtidig?
Jeg leste for noen minutter siden om en annens tanker om dette, og jeg sier meg helt enig med vedkommende.
Hvis du ikke har noe bra å si, så hold kjeft. Hvertfall hvis du ikke kan argumentere for meningene dine.

It never was and never will be
You're not real and you can't save me
Somehow now you're everybody's fool

En liten del fra Everybody's Fool av Evanescence, som passet veldig bra nå, synes jeg. Hvis du faker deg sjøl og rakker på andre for å gjøre deg selv bedre, blir det til slutt deg alle ler av.

I proudly present: Noen av de mest saklige bildene fra i dag. Kanskje jeg poster noen av de usaklige også, men da må jeg skaffe tillatelse fra noen folk først.


Det er den... Gule greia fra barneTV! : D


"Studio", daah. Den var litt kul.


Gullsko. Noen andre enn jeg som synes de var litt tøffe? xD


Og det der er noen penne-greier, som også var litt kule. Ok, dette var et av de usaklig bildene..

Bildekvaliteten suger forresten, for de er tatt med mobilen min. Just to say.

En stor porsjon motivasjon, takk.

Noen som har det til meg?

En stor porsjon med motivasjon som kan få meg til å gjøre ferdig leksene, begynne på prosjektet, pugge til de Gud-vet-hvor-mange prøvene, OG ha kontroll på trening, plikter og alt annet i tillegg?

Mottas med takk. Jada, jada, jeg er ikke halvveis i skole og utdanningen min, but still. Døgnet burde seriøst revurdere hvor mange timer det er. 24 er litt for lite.. (:

Jeg har strekt et eller annet i beinet. Det er litt kjipt. Men jeg overlever. Ryggen er heller ikke helt samarbeidsvillig for tiden, som er enda kjipere. Grr... Jeg var på trening i dag (igjen, ja). Vi løp. Det var gøy, siden jeg får med meg beina. Vi kunne ikke hoppe lengde, for det er litt for kaldt til å gjøre det. Gleder meg litt til sommeren kommer nå, siden denne kulda ødelegger litt. Men jeg overlever det også. Vinter er fremdeles digg. Nå er det snart vinterferie også, noe som er midt i blinken, angående min motivasjon. Bra med litt avkobling nå, stress med alle prøvene som plutselig kommer. Men det skal jeg vel også overleve. Nå er det snart over med den 5-minutter-mindre-friminutt-greia også, I think. Jeg har gått ut av tellinga, men jeg tror det var i mars vi skulle få igjen friminuttene. Don't know, don't care. Eller, jo, det gjør jeg jo selvfølgelig. Men ikke akkurat i skrivende stund, jeg er mer klar for å sove.

Derfor avslutter jeg dette innlegget med å gratulere min kjære Lise (<3) med dagen som var, og legger ved et bilde av det fantastiske over-nedkøla pennalet mitt. Det som står på det er som regel fra sanger og når jeg har kjedet meg, eller når vennene har rappet det og skrevet sine hilsener på det. Og så er det noen av bøkene mine.

Ohyeah, bilder som er skikkelig dårlige er bilder de også.

Fjortiss og bryllup

Jeg sliter alltid med å finne noe genialt å begynne innleggene mine med, sånn at folk blir interessert i å lese videre. Jaja, sånn går'e noenganger.

Første måned i året har gått, som en berg-og-dal-bane, kind of (hele livet er jo sånn, da). Negative ting, positive ting. Jeg gidder ikke ramse opp de negative tingene, for de suger bare, og jeg vil ikke ødelegge det noenlunde gode humøret mitt i dag.

Et av hovedpoengene med denne måneden har vel vært karakterkortet. Et snitt på 5,4 er jeg veldig fornøyd med. Mange i klassen som hadde bra snitt, som bare beviser hvor flinke vi er. Grattis til alle, nå må vi bare opprettholde det her... :D

Jeg ble også fjorten, fredag 30. januar klokken 17.46, for å være nøyaktig. Ikke noe store greier, men det er utrolig hvor mange komiske bilder som blir tatt midt på natta.

Jeg har definitivt verdens kuleste hund.

Og så har jeg vært prest. Fordi tastaturene til Anh og Martine skulle gifte seg. Det ryktes at jeg er en dårlig prest, men til mitt forsvar: Menigheten holdt aldri kjeft. (xD)
Anh er forresten ei jente som Martine koblet meg til, gjennom det mislykkede bryllupet. Hun har geniale kommentarer og skriver fantastisk bra. Sinnsykt morsomt å snakke med henne. Også hun som fikk meg til å skrive igjen. Hun og de fantastiske novellene hun sendte. (:
Og navnene på de tastaturene var sinnsykt lange, så de gikk inn det ene øret og ut det andre. På norsk: Jeg husker de ikke, og må finne ut hva de var igjen før jeg kan poste de. ^^