Godt nytt år.

Jeg har ikke god tid i kveld, jeg er hos mine besteforeldre på min fars side og møter det nye året på en kant av Norge jeg er på så altfor lite. Selv med sitt udugelige, deprimerende vær - regn, slafs og sur vind - er Bergen et sjarmerende sted jeg elsker å være på. Kanskje fordi jeg har så mange fine mennesker her. Det er vel dét dette året har vært fylt av: Mye fint. Mange fine mennesker. Mange fine steder. Mange fine opplevelser, ikke minst.
Jeg bodde halvparten av 2010 i USA, den andre halvparten hjemme her i Norge. Jeg flyttet hjem fra det største eventyret hittil, og det var trist. Jeg flyttet fra nye venner jeg hadde fått i løpet av 09-10, flyttet fra en friidrettsklubb, en amerikansk high school og en sommerflørt. Flyttet fra et annet liv. Kom tilbake til det gamle livet, med nye impulser og erfaringer i bagasjen. Først nå da jeg er kommet hjem innser jeg hvor mye jeg har lært, hvor mye jeg har vokst, hvor stort utbyttet av å ha bodd utenlands ett år har vært. Fantastisk, fantastisk. Gud, så heldig jeg er.
2010 har bydd på mange utrolige mennesker. Mennesker jeg aldri kommer til å glemme, selv om vi ikke lenger har kontakt. Noen ganger skal det være slik. Mennesker jeg aldri hadde trodd jeg kom til å komme i kontakt med, men som nå er blant mine beste venner. Mennesker som har påvirket meg og som jeg har påvirket selv. Jeg får en slik god følelse når jeg tenker på alle disse finfine menneskene jeg har rundt meg.
2010 har vært et år av eventyr og utfordringer både på godt og vondt. Særlig siste halvdelen av dette året har hatt sine utfordringer. Noen er overkommet, andre må fremdeles jobbes en del med. Mye har vært usikkert, mye er fremdeles usikkert. Men dette skal ikke nevnes før neste år. En del har falt på plass - ting gir på en måte mening.
I 2009 lærte jeg å ta ting som de kommer. I 2010 har jeg funnet ut en hel del om meg selv. Selv om det er utrolig klisjé. Derfor avslutter jeg her før vi blir helt sentimentale alle ihop.
Så mens de tidligste fyrer opp de fargerike rakettene sine som skremmer vannet av onkels bikkje - Godt nytt år.

Pjusken.

Møt Pjusken. En vill tamkanin som fant tilværelsen som kun tam kanin for dårlig, og som bestemte seg for å bli vill. En slags hare, kanskje. Pjusken slo seg ned på mine besteforeldres tun i Trysils skoger for tre år siden, og der har hun blitt værende. Vi fant ut først etter døpingen av Pjusken at det egentlig er en Pjuska. Men hun har blitt et kjært familiemedlem nå, etter tre år. Da jeg tok disse bildene i sommer gikk det faktisk an å klappe henne. Ironien her er at bikkja som også bor på tunet er harehund. Og at det hittil har gått bra.

Og vi har børi ved.

God jul til alle dere! Kos dere, spis mat, hygg dere. Se filmer til langt på natt og nyt kvelden. Smilefjes.

Kvelden før kvelden.

Jeg sitter og ser Love Actually i Trysils nedsnødde skoger. Egentlig er det ganske så koselig, selv om det er kaldt som bare det. Nesten god jul, da, du.

Profeten.

"Da sa en kvinne, snakk til oss om Glede og Sorg. Og han svarte:
Din glede er din sorg uten maske. Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med dine tårer. Og hvordan kunne det være annerledes? Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå. Er ikke det beger som bærer din vin, det samme beger som ble brent i pottemakerens ovn? Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver?
Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede. Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som før har gitt deg lykke."
"Profeten", Kahlil Gibran.

Et hint av julestemning.

Bare litt, altså. Nå da mamma har pyntet til jul, lillesøster spiller julemusikk, bikkja halvsover foran peisen og jeg ser på ski. Så kommer MK over på kakao og å sitte foran peisen for å gjøre ikkenoe mens det snør sidelengs ute. Joda, til og med jeg kjenner julestemningen krype innunder døra.

Secret # 106.

"Noen ganger sier jeg ting. Ofte tror du at jeg snakker til deg. Men egentlig, egentlig så snakker jeg bare til meg selv. Jeg sier ordene høyt fordi det høres mer overbevisende ut. Så hører vi de ihvertfall begge to. Og selv om ingen av oss egentlig hører etter, så hjelper det bittelitt. For da er det liksom sagt høyt - ordene har fått fart med vinden, de spres over hele verden, over byer, bygder, fjell og daler. Og kanskje, kanskje en dag hører en eller annen bortkommen sjel ordene som en forsiktig hvisking - og tenker at de faktisk gir mening."

Ball 2010.

Det ble faktisk en sinnssykt bra kveld. Bare så synd at jeg glemte kameraet og må derfor låne bilder fra diverse Facebook-album. Det ble middag og dessert, og det ble swing og vals selv om det var rimelig trangt. Det ble bedre (og, om mulig, enda tettere) da vi kunne danse slik vi ville. Jeg har vondt i beina etter høye heler og etter å ha blitt hoppet på av diverse hoppende/dansende mennesker. Musikken var mer bass og bråk enn musikk, stemmene høylydte, latteren løs og stemninga skyhøy.

Bloggtørke.

Der har vært litt stille her i det siste. Jeg skulle sikkert ha fortalt dere om julegavejakten min (som forresten var av episke proporsjoner) og jeg skulle vel ha skrevet et eller annet abstrakt jattajatta jeg ikke vet hva betyr selv en gang. Jeg skulle vel i det minste strengt tatt ha spammet hele bloggen og resten av verden med informasjon, tanker og forventninger til tiendeklasseballet som foregår i morgen kveld. Det har jeg visst ikke gjort. Men jeg skal på ball altså. Med kjole og høye hæler og oppsatt hår og hele pakka. Det blir sikkert gøy. Swing og vals og jadda.

Og det er jo forsåvidt tipp, topp, tommel opp. Tror jeg.

Kriger.

Uforståelig. Kodespråket med enkle kommandoer, dog livsviktige. Følger du dem ikke, da er du død. Er du ikke på vakt, da er du død. Er du uheldig, da er du død. Så lite, og du er steindød. Det skal så innmari lite til. Og du er ikke så mange år eldre enn meg. Du er ikke forberedt. Du er ikke klar. Men du bare må bli det. Bli forberedt. Bli klar. Møte noe ingen burde møte, noengang. Du klarer deg bra, for en liten stund. Du var kanskje kjepphøy, men fort innser du virkeligheten. Fort innser du hva du har gitt deg ut på. Og du begynner å lure. Jeg begynner å lure også. På hvorfor du gidder. Håpløshet. Nederlag. Det å miste troa på alle andre. Meningsløshet. Men jeg tror du får mye bra ut av det også. Du lærer deg å se det beste i det. Lærer deg å være positiv. Sette pris på ting. Beinhardt arbeid. Kontrollere frykten. Viktigheten av å holde hodet kaldt og å være rolig. Selv i den ufattelige situasjonen skaper du bånd du aldri kommer til å bryte. Det hele blir et oksymoron. Dessverre, som oftest blir du ødelagt. Som oftest kommer du ikke tilbake som en unggutt. Når jeg ser deg i øya etterpå, så er du ikke deg lenger. Det som ligger i minnene dine, det er utenfor min forstand. Du kommer ikke til å dele det med meg, du kommer ikke til å fortelle så mye. Jeg kommer ikke til å spørre heller. Ikke så mye, ihvertfall. Bare når du selv vil fortelle. Jeg kommer til å se det på deg, men jeg kommer ikke til å forstå. Du kommer ikke tilbake som den unggutten du var før du dro. Noen ganger kommer du ikke tilbake i det hele tatt. Tanken skremmer meg. Du kan ikke bare bli borte for meg.

Risikoberegning.

Klokka tikker. Tikk takk, tikk takk. Hva er sannsynligheten? Hva er det som skal deles på hva? Hvorfor? Hva hvis? Tenk om? Klokka tikker videre. Tikk takk, tikk takk. En beslutning må tas. Men hva om? Hvordan? Kanskje... Vent! Men klokka venter ikke. Stopp! Men klokka stopper ikke. Den beveger seg rykkvis fremover, rundt og rundt. Tikk takk, tikk takk, tikk takk. Alt du vil er å ha tid til å tenke, tid til å anse situasjonen. Tikk takk. Kunne ikke viserne beveget seg i motsatt retning for et øyeblikk? Men viserne beveger seg ikke i motsatt retning. De fortsetter fremover, og du sitter fast uten å klare å bestemme seg for hva du skal gjøre.

Risikoberegning gjør deg paranoid.

Secret # 105.

"Both optimists and pessimists contribute to our society. The optimist invents the airplane and the pessimist the parachute."

"Noen ganger må man rett og slett være litt av alt. Litt idealist, litt realist. Litt optimist, litt pessimist. Litt smart, litt dum. Sånn tror jeg man kommer lengst."

Day 8: 10 av favorittsangene dine.

Åh, de er det jo så altfor mange av. Senere kommer jeg til å se tilbake på dette innlegget og tenke "Hvorfor tok jeg ikke med den eller den sangen?!" Men, men.

1. 30 Seconds To Mars - Kings & Queens. 2. Green Day - 21 Guns. 3. Paramore - The Only Exception. 4. Three Days Grace - Break. 5. All Time Low - Weightless. 6. Muse - Uprising. 7. Joe Brooks - Superman. 8. Trapt - Headstrong. 9. Shinedown - What a Shame. 10. A Day To Remember - You Had Me at Hello.

2. desember.

Tretti minutter i iskaldt helvete. Slik er det å gå til skolen om morgenen. Men det er litt koselig at det er under femten blå, for vi kan være inne i friminuttene og vi slipper å stå i pingvinflokker ute og fryse. Jeg har faktisk litt julefølelse, til tross for at jeg har mattetentamen i morgen. Hjelper ikke med geometri og slikt når jeg aldri har vært gjennom sannsynlighet og boka er dårligere til å forklare enn en stein. Som man forøvrig forstår nada av.

Day 7: 10 viktige personer.

Dag 5 og 6 ble for teite. Egentlig gidder jeg bare ikke skrive det ned, hehe.
Disse VIP'ene? De har kallenavn, de. Og jeg er glad i dem alle sammen.

1. MK. 2. Juliejøllebølle. 3. Camillaen. 4. Kyleyboo. 5. Chrissa. 6. Fjernstad. 6. Klossmajoren. 7. Han derre patetiske som er litt kul allikevel. 8. Treneren. 9. Du som ikke bør være viktig lenger, men som fremdeles er det. 10. Dere. Dere lesere som gjør det ekstra gøy å jatte ned masse rart.

Day 4: 10 ting du vil si til en person.

1. Egentlig var jeg usikker på hvordan jeg skulle tolke deg i begynnelsen. 2. Jeg pleier å være ganske så treffsikker i mine inntrykk av mennesker, men du, du kunne ikke dømmes utifra førsteinntrykket. 3. Så kanskje jeg tok feil allikevel. 4. Feil i positiv forstand altså - det er bra at jeg tok feil. 5. Jeg tok faktisk så feil at du har fått meg til å innse at jeg må endre retning totalt. Seriøst. 6. Men hvorfor har du, av alle, troa på meg? 7. Kanskje det er fordi jeg trenger det. 8. En utenfra, en fremmed, som bare braser inn og får opp øya på meg. 9. Jeg kommer til å savne deg, faktisk. 10. Takk.

Day 3: 10 ting du hater.

1. Tomatsuppe. 2. Nynorsk juletentamen. Neida. Men jeg hadde det i dag forresten. Morosamt.

3. Hodepine. 4. Flink-pike-syndromet. 5. Shopping. Ihvertfall hvis turen tar mer enn en time. 6. Vinter uten snø, sommer uten sol. 7. At jeg ikke kommer på mer jeg hater. Jeg er visst ikke så full av hat.

Day 2: 10 ting du elsker.

1. Dette:

2. Å gjøre noe. Være i aktivitet. Friidrett og turn, henholdsmessig. 3. Reise. Reise langt og se nye ting, møte nye mennesker, oppleve andre kulturer. 4. Bøker - store, små, tykke, tynne. 5. Sove. Selv om døgnrytmen min og antall timer søvn er litt misvisende. 6. Sitte lenge oppe om sommeren sammen med gode venner. Gitarklimpring eller latter er obligatorisk. 7. Sitte lenge oppe på vinterstid med gode venner. Snø og latter er obligatorisk. 8. Skriverier og skrublerier. 9. Hvordan livet mitt er akkurat nå. 10. Dere. Dere vet hvem dere er selv.

Day 1: 10 ting om deg.

1. Jeg er blond. (Takker og bukker, MK) 2. Jeg er en organisert person som liker å ha det ryddig og oversiktlig rundt meg - selv om rommet mitt sier det motsatte. 3. Jeg hater tomatsuppe mer enn noe annet. Jeg grøsser bare ved tanken på det. 4. På en annen side, agurk er det beste jeg vet. Gidder jeg ikke lage mat kan jeg spise agurk alene. 5. Videregående og videre utdanning skremmer meg. Hele fremtiden min skremmer meg litt. Jeg vet nemlig ikke hvor jeg skal eller hva jeg vil. 6. Dette punktet hører vel litt sammen med nummer fem, men usikkerhet er kanskje min største svakhet. Blir jeg først usikker blir jeg veldig usikker, og derfor misliker jeg usikkerhet. 7. For å følge opp videre med styrker: det å være allsidig er vel den sterkeste egenskapen min. Jeg er kanskje ikke best i noe, men jeg er ikke udugelig i alt heller. 8. Jeg er hardcore. Harcore og patetisk på samme tid. Hva kan jeg si? Jeg er kun ei tenåringsjente med kontrollerende hormoner som til tider får overtaket. 9. Jeg trener en del for tiden. Jeg digger det. Vintersesongen blir så bra. Det må den bli. 10. Hadde ikke trodd at håret mitt betyr så mye for meg. Jeg klippet meg i dag, forstår du. Selv om det ikke ble tatt mer enn tre centimeter på lengden virker det så uendelig mye mer enn bare noen skarve centimeter, og jeg gråt i tjue minutter. Må sies at nå når jeg har sett meg selv i speilet et par - tre hundre ganger ser håret mye sunnere ut nå enn hva det gjorde før. He-he.

10 dagers utfordring.

Day 1 - 10 ting om deg. Day 2 - 10 ting du elsker. Day 3 - 10 ting du hater. Day 4 - 10 ting du vil si til en person. Day 5 - 10 ønsker. Day 6 - 10 ting du ikke kan leve uten. Day 7 - 10 viktige personer. Day 8 - 10 av favorittsangene dine. Day 9 - 10 måter å vinne hjertet ditt på.
Day 10 - 10 siste ord.

...Siden jeg er så original for tiden. Hvor privat eller fjåsete dette blir, det får vi vel bare vente og se da. Siden jeg er så kul. Heisannhoppsann.

Hurraspørsmål.

Bloggen fylte to år for fem dager siden. Morsomt at du nå har "lest" meg bli større, fra tretten til femten år gammel. To år er ikke så lenge, men skrevet på den måten - tretten til femten år - på en eller annen måte kjennes det plutselig ut som en stund. Neimen er det ikke lite du har holdt ut å lese om, jeg har visst hatt en del på hjertet. Det har jeg visst enda. Det som er litt fancy her er å gå tilbake til gamle innlegg og se hvor mye jeg har forandret meg på disse to årene. Så ved denne anledning har jeg noen spørsmål til deg som har klikket innom her en stund, eller til deg som nettopp har klikket deg frem hit: Hvem er du? Er du gutt eller jente, høy eller lav, liten eller stor? Hvilke gleder har du i livet? Hva bekymrer du deg for? Og hvorfor fortsetter du å klikke innom her?

Motsetninger.

Good times.

//Lisa 

Jeg hadde engelsktentamen i dag. Jeg jobbet hardt med oppgaven gjennom alle de fem timene, og når jeg skulle levere forsvant hele greia. Alt var gjort riktig, så forsvant det bare. Syv sider med hodepine og tyggistygging bortevekk. Jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og grine. Heldigvis fikk IT-damen gjort litt magi og funnet igjen oppgaven. La oss alle puste lettet ut.

På tur.

Vil tro dette var tidenes mest randome bilder til et innlegg. Ihvertfall, jeg har fartet rundt i hele helgen, og knapt vært hjemom mellom mine sosiale eventyr. Først var jeg som sagt på denne ungdomssamlingen, så holdt jeg fortet og laget taco hos min gamle turnvenninne. Det er så deilig å ha et hjem nummer to hvor du sover like godt som i din egen seng - jeg har jo egen tannbørste stående på badet hennes. Derfra var det rett på kasttrening, og så på filmkveld med en gruppe mennesker som finner på mye gøy. Bilder derfra skal du få se så fort de blir lastet opp på Facebook av fotografene, jeg glemte nemlig kameraet mitt. Krise, altså. Neste uke braker løs med en engelsktentamen jeg tilogmed fikk lest til i helgen, og hvordan jeg fikk til det, det må høyere makter vite.

Ungdomssamling.

Green Day - 21 guns.

//gammelt bilde, gammel sang.

Jeg dro på Ungdomssamling i kveld. Egentlig dro jeg bare for å dra, tatt i betraktning at jeg ikke hadde noe annet å gjøre en fredags kveld og jeg virkelig trengte å komme meg ut litt. Det viste seg å være positivt overraskende, og slett ikke slik jeg hadde forestilt meg det. Jeg angrer ikke på at jeg dro. Selv om det hele kanskje er en smule for klisjé var stemningen utrolig god i de senere timer av kvelden, og alt passet så bra sammen. Jeg lærte en hel del om meg selv og de menneskene jeg omgir meg med. Kanskje trenger vi alle noen sånne kvelder, hvor vi kan senke guarden og innse at alle er vi ganske så like.

Vi kunne tenne lys der også. Når kvelden var omme var alle telysene tent og plassert på gulvet. Jeg tente et lys, jeg også. Det hjalp faktisk, å kunne sitte der med gode venner og bare la tankene vandre. En ny start med gamle og kjente, på en måte.

Secret # 104.

"Fuglene synger ikke lenger. Det er kaldt. Jeg savner nærheten din. Jeg er hjemme, men noe mangler. Jeg har nøyaktig det jeg trenger, men noe er ikke som det skal. Jeg er en fremmed blant mine nærmeste. Går mellom dem som et spøkelse, uten et holdepunkt, noe fast og solid. Som om jeg har gått under isen og alt annet er igjen på overflaten. Jeg er tilstede, men ikke på fast grunn."

Distraksjoner.

Rødkinnet i gåsejakke og med to hunder i hver sin ende av ett bånd. Av en eller annen grunn kunne du ikke annet enn å smile av synet. Så komisk med en hund på hver sin side av veien, ingen av de hørte helt etter. Så ærlige og levende var de firbeinte løpende, som nå og da ga fra seg et bjeff eller to. Du trakk på skuldrene og flirte, bøyde deg ned og klappet den ene, den med mest pels. Hun smøg seg rundt beina dine og du godsnakket. "Åh, slik en fin hund a gitt!"Så kom bikkje nummer to bort, for han ville også ha oppmerksomhet. Du lo igjen, du var så åpen og glad for hundenes nærvær, måten de så opp på deg og viftet med halen. Du ga hver av dem et siste klapp på hodet før du reiste deg opp igjen og børstet bort snøen som hadde festet seg på buksebeinet. "Steike, så kaldt det er," sa du og så på meg. Jeg nikket. "Greit med snø da," fortsatte du og trakk på skuldrene. Jeg la merke til at du var rødkinnet, du, også.

"Kos deg med bikkjene da," sa du og vinket. Jeg vinket tilbake og du lo av hundene som hadde snurret seg rundt hverandre slik at jeg nesten snublet i båndet. Selv snodde jeg meg ut av virvaret og trasket videre i snøen med to hunder i hver sin ende av ett bånd. Og det gikk helt fint det, så lenge det ikke dukket opp flere distraksjoner langs veien.

Stille storm.

Sneen ligger stille over landskapet og man hører ikke de stille skrittene som braser gjennom brøytekantene. Alt er stille, og man hører ikke ropene. De kommer innenfra et sted, et sted bak et stort smil og en glad latter. Fra et sted fra bak en kald varme. Oksymoron. Man hører fremdeles ikke skrittene som braser gjennom de nylagede brøytekantene, skrittene som fjerner seg.

Birk er hans navn.

Tentamen var faktisk helt ok. Oppgavene var greie, og jeg fikk da skrevet det jeg følte jeg hadde på hjertet. Nå er det egentlig bare å ha hjertet i halsen de neste ukene inntil jeg får dommen. Karakterer har alltid skremt meg litt. Han kjekkasen på bildet ovenfor, han skremmer meg ikke. Birk. Han er godgutt, han. Supersnill. Jeg er blitt sterkere. Endelig går det fremover. 40 kg, 60 kg, 130 kg. Ikke helt på topp, men det går endelig riktig vei. Gud, jeg må finne på noe annet å skrive om snart.

God kveld i heimen.

Det er søndag og det er tentamen i norsk hovedmål i morgen, det var bra trening og helg. Det er Photo Boot og MTV EMA og Skype, og det er maks slæsk. Jeg har offisielt meldt meg på trafikalt grunnkurs. Hvilket betyr at jeg snart er voksen. Nesten da. På en måte. Everybody goes EEEK. Særlig.

Helg.

Jeg storkoste meg hos Julie sammen med lillesøsteren hennes. Koseligere jenter skal man seriøst lete lenge etter. Alt fra skype til håndbak, snakking, musikk. Kvikk Lunsj og Bergene Melk, taco og Julebrus. I helgen har jeg helg, ikke noe skolearbeid. Punktum. Og det er 19 grader i solsteiken i dag, whaddup?