Skoenes form er noenlunde den samme: De sitter klistret som sokker på beina, og de er ikke så behagelige å ha på. Det ene paret har flat tåspiss til å balansere på, designet for flyt, perfekt balanse, styrke og bevegelighet. Det andre paret har pigger under fremre del av foten, designet for flyt, styrke, fart og fremdrift. Bruksområdene er svært spesifikke og vidt forskjellige - men allikevel så like. Begge skopar bringer med seg en viss form for klasse, gratie og selvbeherskelse. Det er noe vakkert i balletten, i bevegelsene, i uttrykket, i tolkningen. De færreste vet hvor vanskelig det egentlig er, det hun driver med, der oppe på scenen. Enda færre igjen vet hvor hardt hun har jobbet, hvor mange timer med trening som ligger bak fremføringen av dette nummeret. Når du ser på et par tåspissko vil du tenke på hvor lett en ballettdanser er på foten, hvilken spenst og hvilken kroppskontroll hun har.
Det samme gjør du når du ser på et par piggsko. Et løp er annerledes fra et ballettnummer. Eksplosivt, raskt, ferdig i løpet av sekunder. Alt avgjøres av hundredeler, ofte er man seiersherre eller taper allerede etter det første halve sekundet. Piggskoen bringer nok ikke med seg den forsiktige, dog kraftfulle ynden tåspissko bærer, men heller styrke, frekvens, teknikk og taktikk. Det vakre i løpet er adrenalinkicket, reaksjonene, at kroppen er presset til det ytterste. Kun de som driver med det, vet hvor vanskelig et godt løp er å få til, og hvor mye trening som skal til. Enhver kan løpe, men ikke alle kan få gode tider.
Selv om det er to helt forskjellige idretter, finnes det likheter; De beste får det til å se så enkelt ut, selv om det er så langt fra sannheten man kommer.
Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet.
Nickelback - Photograph
The most important things are the hardest things to say. They are the things you get ashamed of, because words diminish them - words shrink things that seemed limitless when they were in your head to no more than living size when they're brought out. But it's more than that, isn't it? The most important things lie too close to wherever your secret heart is buried, like landmarks to a treasure your enemies would love to steal away. And you may make revelations that cost you dearly only to have people look at you in a funny way, not understanding what you've said at all, or why you thought it was so important that you almost cried while you were saying it. That's the worst, I think. When the secret stays locked within not for want of a teller, but for want of an understanding ear.
Stephen King, Different Season
Kortferie.
Skritflig eksamen i engelsk er unnagjort, det er muntlig eksamen igjen, og så er jeg ferdig med ungdomsskolen. Ferdig med elevene, lærerne, pensumet. Ferdig med alt. Et steg høyere opp, nye utfordringer, nye muligheter.
Men akkurat nå har jeg 11 dager fri, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med disse dagene. Practice -> practice -> sleep -> repeat (?).
17. mai.
17. mai er ikke lenger å stå opp tidlig, stresse seg inn i pentøy, løpe ned til skoletoget for å febrilsk lete etter kjente fjes fra klassen sin, og så marsjere i takt til korpset. Det er ikke lenger sekkeløp og å løpe med potet i en skje, ei heller allsang til "Ja, vi elsker" eller rektors evinnelige 17. mai-tale. Det er kanskje like greit. Allikevel, litt pent tøy og litt stress og litt tog skal det være. Med trysilbunad og forferdelige bunadsko følte jeg meg akkurat passe utilpass til å stå og se på den to år eldre, fullstendig bortkommne og bakfulle russen marsjere nedover Lillestrøms gater. Jeg gleder meg nesten til å bli russ selv slik at jeg kan ringe folk klokken fire om morgenen - bare for å "slå av en prat". Etter den korte visitten til Lillestrøm bar det hjem og inn i drømmeland i tre timer, og for første gang har jeg vært dårlig på nasjonaldagen. Jøllebølle & co hadde da ringt meg tre ganger og spurte seg selv hvor på kloden jeg befant meg, og vips var jeg en halvtime for sen til grillings på terrassen. Men da jeg først dukket opp i litt mindre finstas enn bunad, ble det en veldig koselig kveld. Håper alle koste seg meget på høytidsdagen - nå skal jeg igjen stikke min forkjølede nese i engelskpapirene, det er tolv timer til eksamen. Nervøs much, yes?
Secret # 111
Lifecheat:
"Poenget med tidligere erfaring andre har skaffet, er at du slipper å gjøre de samme feilene selv."
"Poenget med tidligere erfaring andre har skaffet, er at du slipper å gjøre de samme feilene selv."
Sykkeltur.
"Nei, hallo, vi kommer til å daue!" hylte en lys pikestemme ut i sommerdagen. Et snev av panikk og betenksomhet kunne ikke dekke over latteren og gleden i stemmen, kunne ikke skjule at jeg storkoste meg. Jeg så ikke annet enn et firkanta skulderparti i blå t-skjorte, og veien som forsvant forbi.
"Psshda, det går så fint," blåste en mørkere guttestemme mistankene mine vekk, beina tråkket videre på pedalene. "Ånei, no går vi i grøfta!" gjorde han seg til, selv om han egentlig hadde full kontroll. Tror jeg, da. Han kjente et slag i ryggen, et hint om at han ikke skulle tulle, kontroll eller ikke.
Det er ikke så lett å balansere på et sykkelsete når man ikke ser sikten foran seg, og det er ikke så lett å holde balansen når man er to personer på en sykkel. Men det går. Bakfra kom en annen sykkel forbi, overlastet med to personer for mange. En på styret, en på pedalene, en på setet. Slik er det enda vanskeligere å holde balansen, og jeg var heller tvilsom til den måten å organisere seg på. "Rene vannvidd," var tanken som passet best. Men det gikk, uten å gå på trynet, nedover bakkene. Hvordan vi klarte oss uten skrubbsår eller punkterte dekk er et mysterium, men det er mye som går som smurt uten form for planlegging.
"Kan du gi faen og holde deg fast i skuldra mine nå?" jeg dunket den blå t-skjorten i ryggen igjen, lo høyt og kjente den varme sommervinden blåse i håret.
Lykkerus.
Hele klassen, inkludert lærer, fikk klem av en overlykkelig elev i klassen, never ble slått jublende i bordet, og flere high-fives utdelt. Rektor og inspektør sto med lattermilde uttrykk og så på klassen som gikk fra sjokk til jubelrus på nullkommato sekunder. Klasse 10 C kom opp i engelsk skriftlig eksamen, og det kan seriøst ikke bli bedre enn det!
Skriftlig eksamen.
ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK ENGELSK!
Please?
Hei - ha det.
Hei, sommer, varme, skolefri, venner, bading, fotografering, fin musikk, latter, sang, treningstider, rødgrus, shortser, solbriller, evig fantastiske bøker, lysere tider, overstått eksamen, kjoler, bare bein, skrubbsår, grillmat og salat.
Ha det, gammel kunnskap, forskjellsbehandling, gamle mennesker, vondt, gamle skolebøker, lange veier å gå, motgang, stillesitting og mangel på alt.
Søndagseventyr.
Jeg sitter nå på denne karens arbeidsrom sammen med Jøllebølle for å lage ferdig musikkprosjektet vårt. Egentlig liker jeg bildene godt, bare at fokuset, fargene og kvaliteten blir helt forferdelig på internett. "Skyld på internett..." smalt det fra Mikke, som denne karen heter. Heyhey!
When you're done giving it your all, you give it your everything.
Tålmod.
Stillesittende. Uten å røre en muskel, med et mildt blikk festet på deg. Det ble tilslutt en konkurranse i det hele - å sitte stille og se på hverandre. Gresset var akkurat tørt nok til at det gikk an å sitte i det, akkurat fuktig nok til at man måtte stryke hånda over de brune, døde tustene for å sjekke om det gikk an å plassere seg på det. Ikke det at det gjorde noe, sånn i det hele tatt. Granskingen fortsatte. Problemet var å ta det første steget. Det var ingen villige til å ta. Var det verdt det? Nei, ikke egentlig. Tenkte dere begge slik? Det kunne du jo ikke vite sikkert. Du håpet det. Så var du i alle fall ikke alene om å være feig og å tenke at "det er bedre slik for alle parter". Du løy ikke, når du sa ting som de var, men du næret et lite håp allikevel om at det ikke var sant. Om at det en dag var verdt det. Men inntill da.. Vel, de som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, var det ikke det de sa? For en gangs skyld bestemte du deg for å lite på klisjeene.
Når det blir varmt og fint.
Jeg skal tjene nok penger til et skikkelig kamera og et skikkelig redigeringsprogram. For det er så demotiverende å ha så mange innmari gode ideer, og å ikke kunne sette de til livs grunnet manglende utstyr. Jeg ser flinke mennesker som får til nettopp det, slike som dette og dette mennesket, som får til å fange øyeblikkene akkurat slik de vil. Så fort jeg tjener nok penger og det blir skikkelig varmt og fint og denne kulden forsvinner fra brystkassa, da skal jeg få mine fine venner til å stille opp foran kamera, da skal jeg formidle alle disse fine og flotte ideene mine. Da skal musikken på øra spilles på høyeste volum, ordene skal smeltes om til lange tekster igjen og gleden skal sprudle som vann i fontena på Spikersuppa.
For øvrig sitter jeg her og ser på at lesertallene synker, og det er jammen ikke så rart heller egentlig.
PS: PS.
Jeg har begynt å forstå magien bak clutch og gass, og min mor har ikke såå vondt i hodet når hun går ut av bilen på passasjersiden lenger. Jeg har selv mindre vondt i hodet enn hva jeg noengang har hatt, og ellers er kroppen bare stiv og lei og sliten. Tulla, for jeg har begynt treningsdagboken for utendørssesongen, og det er ti dager til jeg kommer opp i en mulig eksamen. Pleasepleaseplease, la det være språket jeg virkelig behersker. Russen peker seg ut ofre blant førsteklassingene og har svartelistet en hel del av dem allerede, og jeg kan nesten ikke vente til jeg selv skal være stakkarslig førsteklassing neste år.
PS: La oss klappe høyt i hendene og synge og le og danse over mattetentamenen min, som sikret karakteren jeg forsåvidt har surfet meg til. Bortskjemte drittunge sier du nå, og ja, du har faktisk helt rett.
PSPS: Se, der har vi et fint bilde av Janka. Personlig synes jeg dette bildet beskriver personligheten hennes perfekt.
Janka.
//hater kvaliteten på disse bildene.
Møt Janka. En herlighet på ti uker med sylskarpe tenner, som har en tendens til å bite i fingrer og hender fremfor leketøy. En svart elghund med midlertidige blå øyne, som ikke er redd for noen ting, selv ikke sinte stemmer, å bli lagt i bakken eller sure, gamle hunder. Hun slukner momentant på fanget ditt hvis hun er sliten, så sover hun i tyve minutter før hun igjen er klar for å snappe etter hendene dine.
Abonner på:
Innlegg (Atom)