Jeg tror det kalles kjærlighet.

We are shaped by our thoughts; we become what we think. When the mind is pure, joy follows like a shadow that never leaves.

Gjennom linsen, under klisjéene, ned i vannkanten til bølgebrusets stillhet og solnedgangens beroligende nyanser. De snakket lavt på et språk som ikke er mitt, ei heller et annet språk jeg forstår. Det er mulig de ikke visste at det var et tyvetalls andre mennesker der for å se solen gå ned sammen med dem. Men damen lo ofte. Mannen smilte like ofte. Hendene skiltes aldri. Og det, det er et språk jeg begynner så vidt å forstå.

Solnedgang.

Soloppgang.

Det har vært noen fantastiske dager i Tampa. Det er som om jeg ikke har reist hjem et år i det hele tatt - alt er som før. Ungdommer med lappen kan ikke kjøre bil, homecoming var kleint og vi dro på middag i stedet. Sola steiker og jeg er lettere rød på ryggen, men det er greit, for det går over. Stemningen på footballkampen var like ekstatisk som den pleier å være, jeg har møtt mange, mange av vennene jeg gikk på skole med. Nå har vi reist til Sunset Beach i St Pete, jeg har ikke vært så flink til å fortelle om hva som skjer her, men jeg har ikke lyst til å sitte inne foran skjermen når jeg kan være ute. Jeg mener, se den utsikten der'a!