Godt nytt år.

Jeg har ikke god tid i kveld, jeg er hos mine besteforeldre på min fars side og møter det nye året på en kant av Norge jeg er på så altfor lite. Selv med sitt udugelige, deprimerende vær - regn, slafs og sur vind - er Bergen et sjarmerende sted jeg elsker å være på. Kanskje fordi jeg har så mange fine mennesker her. Det er vel dét dette året har vært fylt av: Mye fint. Mange fine mennesker. Mange fine steder. Mange fine opplevelser, ikke minst.
Jeg bodde halvparten av 2010 i USA, den andre halvparten hjemme her i Norge. Jeg flyttet hjem fra det største eventyret hittil, og det var trist. Jeg flyttet fra nye venner jeg hadde fått i løpet av 09-10, flyttet fra en friidrettsklubb, en amerikansk high school og en sommerflørt. Flyttet fra et annet liv. Kom tilbake til det gamle livet, med nye impulser og erfaringer i bagasjen. Først nå da jeg er kommet hjem innser jeg hvor mye jeg har lært, hvor mye jeg har vokst, hvor stort utbyttet av å ha bodd utenlands ett år har vært. Fantastisk, fantastisk. Gud, så heldig jeg er.
2010 har bydd på mange utrolige mennesker. Mennesker jeg aldri kommer til å glemme, selv om vi ikke lenger har kontakt. Noen ganger skal det være slik. Mennesker jeg aldri hadde trodd jeg kom til å komme i kontakt med, men som nå er blant mine beste venner. Mennesker som har påvirket meg og som jeg har påvirket selv. Jeg får en slik god følelse når jeg tenker på alle disse finfine menneskene jeg har rundt meg.
2010 har vært et år av eventyr og utfordringer både på godt og vondt. Særlig siste halvdelen av dette året har hatt sine utfordringer. Noen er overkommet, andre må fremdeles jobbes en del med. Mye har vært usikkert, mye er fremdeles usikkert. Men dette skal ikke nevnes før neste år. En del har falt på plass - ting gir på en måte mening.
I 2009 lærte jeg å ta ting som de kommer. I 2010 har jeg funnet ut en hel del om meg selv. Selv om det er utrolig klisjé. Derfor avslutter jeg her før vi blir helt sentimentale alle ihop.
Så mens de tidligste fyrer opp de fargerike rakettene sine som skremmer vannet av onkels bikkje - Godt nytt år.

Pjusken.

Møt Pjusken. En vill tamkanin som fant tilværelsen som kun tam kanin for dårlig, og som bestemte seg for å bli vill. En slags hare, kanskje. Pjusken slo seg ned på mine besteforeldres tun i Trysils skoger for tre år siden, og der har hun blitt værende. Vi fant ut først etter døpingen av Pjusken at det egentlig er en Pjuska. Men hun har blitt et kjært familiemedlem nå, etter tre år. Da jeg tok disse bildene i sommer gikk det faktisk an å klappe henne. Ironien her er at bikkja som også bor på tunet er harehund. Og at det hittil har gått bra.

Og vi har børi ved.

God jul til alle dere! Kos dere, spis mat, hygg dere. Se filmer til langt på natt og nyt kvelden. Smilefjes.

Kvelden før kvelden.

Jeg sitter og ser Love Actually i Trysils nedsnødde skoger. Egentlig er det ganske så koselig, selv om det er kaldt som bare det. Nesten god jul, da, du.

Profeten.

"Da sa en kvinne, snakk til oss om Glede og Sorg. Og han svarte:
Din glede er din sorg uten maske. Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med dine tårer. Og hvordan kunne det være annerledes? Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå. Er ikke det beger som bærer din vin, det samme beger som ble brent i pottemakerens ovn? Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver?
Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede. Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som før har gitt deg lykke."
"Profeten", Kahlil Gibran.

Et hint av julestemning.

Bare litt, altså. Nå da mamma har pyntet til jul, lillesøster spiller julemusikk, bikkja halvsover foran peisen og jeg ser på ski. Så kommer MK over på kakao og å sitte foran peisen for å gjøre ikkenoe mens det snør sidelengs ute. Joda, til og med jeg kjenner julestemningen krype innunder døra.

Secret # 106.

"Noen ganger sier jeg ting. Ofte tror du at jeg snakker til deg. Men egentlig, egentlig så snakker jeg bare til meg selv. Jeg sier ordene høyt fordi det høres mer overbevisende ut. Så hører vi de ihvertfall begge to. Og selv om ingen av oss egentlig hører etter, så hjelper det bittelitt. For da er det liksom sagt høyt - ordene har fått fart med vinden, de spres over hele verden, over byer, bygder, fjell og daler. Og kanskje, kanskje en dag hører en eller annen bortkommen sjel ordene som en forsiktig hvisking - og tenker at de faktisk gir mening."

Ball 2010.

Det ble faktisk en sinnssykt bra kveld. Bare så synd at jeg glemte kameraet og må derfor låne bilder fra diverse Facebook-album. Det ble middag og dessert, og det ble swing og vals selv om det var rimelig trangt. Det ble bedre (og, om mulig, enda tettere) da vi kunne danse slik vi ville. Jeg har vondt i beina etter høye heler og etter å ha blitt hoppet på av diverse hoppende/dansende mennesker. Musikken var mer bass og bråk enn musikk, stemmene høylydte, latteren løs og stemninga skyhøy.

Bloggtørke.

Der har vært litt stille her i det siste. Jeg skulle sikkert ha fortalt dere om julegavejakten min (som forresten var av episke proporsjoner) og jeg skulle vel ha skrevet et eller annet abstrakt jattajatta jeg ikke vet hva betyr selv en gang. Jeg skulle vel i det minste strengt tatt ha spammet hele bloggen og resten av verden med informasjon, tanker og forventninger til tiendeklasseballet som foregår i morgen kveld. Det har jeg visst ikke gjort. Men jeg skal på ball altså. Med kjole og høye hæler og oppsatt hår og hele pakka. Det blir sikkert gøy. Swing og vals og jadda.

Og det er jo forsåvidt tipp, topp, tommel opp. Tror jeg.

Kriger.

Uforståelig. Kodespråket med enkle kommandoer, dog livsviktige. Følger du dem ikke, da er du død. Er du ikke på vakt, da er du død. Er du uheldig, da er du død. Så lite, og du er steindød. Det skal så innmari lite til. Og du er ikke så mange år eldre enn meg. Du er ikke forberedt. Du er ikke klar. Men du bare må bli det. Bli forberedt. Bli klar. Møte noe ingen burde møte, noengang. Du klarer deg bra, for en liten stund. Du var kanskje kjepphøy, men fort innser du virkeligheten. Fort innser du hva du har gitt deg ut på. Og du begynner å lure. Jeg begynner å lure også. På hvorfor du gidder. Håpløshet. Nederlag. Det å miste troa på alle andre. Meningsløshet. Men jeg tror du får mye bra ut av det også. Du lærer deg å se det beste i det. Lærer deg å være positiv. Sette pris på ting. Beinhardt arbeid. Kontrollere frykten. Viktigheten av å holde hodet kaldt og å være rolig. Selv i den ufattelige situasjonen skaper du bånd du aldri kommer til å bryte. Det hele blir et oksymoron. Dessverre, som oftest blir du ødelagt. Som oftest kommer du ikke tilbake som en unggutt. Når jeg ser deg i øya etterpå, så er du ikke deg lenger. Det som ligger i minnene dine, det er utenfor min forstand. Du kommer ikke til å dele det med meg, du kommer ikke til å fortelle så mye. Jeg kommer ikke til å spørre heller. Ikke så mye, ihvertfall. Bare når du selv vil fortelle. Jeg kommer til å se det på deg, men jeg kommer ikke til å forstå. Du kommer ikke tilbake som den unggutten du var før du dro. Noen ganger kommer du ikke tilbake i det hele tatt. Tanken skremmer meg. Du kan ikke bare bli borte for meg.

Risikoberegning.

Klokka tikker. Tikk takk, tikk takk. Hva er sannsynligheten? Hva er det som skal deles på hva? Hvorfor? Hva hvis? Tenk om? Klokka tikker videre. Tikk takk, tikk takk. En beslutning må tas. Men hva om? Hvordan? Kanskje... Vent! Men klokka venter ikke. Stopp! Men klokka stopper ikke. Den beveger seg rykkvis fremover, rundt og rundt. Tikk takk, tikk takk, tikk takk. Alt du vil er å ha tid til å tenke, tid til å anse situasjonen. Tikk takk. Kunne ikke viserne beveget seg i motsatt retning for et øyeblikk? Men viserne beveger seg ikke i motsatt retning. De fortsetter fremover, og du sitter fast uten å klare å bestemme seg for hva du skal gjøre.

Risikoberegning gjør deg paranoid.

Secret # 105.

"Both optimists and pessimists contribute to our society. The optimist invents the airplane and the pessimist the parachute."

"Noen ganger må man rett og slett være litt av alt. Litt idealist, litt realist. Litt optimist, litt pessimist. Litt smart, litt dum. Sånn tror jeg man kommer lengst."

Day 8: 10 av favorittsangene dine.

Åh, de er det jo så altfor mange av. Senere kommer jeg til å se tilbake på dette innlegget og tenke "Hvorfor tok jeg ikke med den eller den sangen?!" Men, men.

1. 30 Seconds To Mars - Kings & Queens. 2. Green Day - 21 Guns. 3. Paramore - The Only Exception. 4. Three Days Grace - Break. 5. All Time Low - Weightless. 6. Muse - Uprising. 7. Joe Brooks - Superman. 8. Trapt - Headstrong. 9. Shinedown - What a Shame. 10. A Day To Remember - You Had Me at Hello.

2. desember.

Tretti minutter i iskaldt helvete. Slik er det å gå til skolen om morgenen. Men det er litt koselig at det er under femten blå, for vi kan være inne i friminuttene og vi slipper å stå i pingvinflokker ute og fryse. Jeg har faktisk litt julefølelse, til tross for at jeg har mattetentamen i morgen. Hjelper ikke med geometri og slikt når jeg aldri har vært gjennom sannsynlighet og boka er dårligere til å forklare enn en stein. Som man forøvrig forstår nada av.

Day 7: 10 viktige personer.

Dag 5 og 6 ble for teite. Egentlig gidder jeg bare ikke skrive det ned, hehe.
Disse VIP'ene? De har kallenavn, de. Og jeg er glad i dem alle sammen.

1. MK. 2. Juliejøllebølle. 3. Camillaen. 4. Kyleyboo. 5. Chrissa. 6. Fjernstad. 6. Klossmajoren. 7. Han derre patetiske som er litt kul allikevel. 8. Treneren. 9. Du som ikke bør være viktig lenger, men som fremdeles er det. 10. Dere. Dere lesere som gjør det ekstra gøy å jatte ned masse rart.

Day 4: 10 ting du vil si til en person.

1. Egentlig var jeg usikker på hvordan jeg skulle tolke deg i begynnelsen. 2. Jeg pleier å være ganske så treffsikker i mine inntrykk av mennesker, men du, du kunne ikke dømmes utifra førsteinntrykket. 3. Så kanskje jeg tok feil allikevel. 4. Feil i positiv forstand altså - det er bra at jeg tok feil. 5. Jeg tok faktisk så feil at du har fått meg til å innse at jeg må endre retning totalt. Seriøst. 6. Men hvorfor har du, av alle, troa på meg? 7. Kanskje det er fordi jeg trenger det. 8. En utenfra, en fremmed, som bare braser inn og får opp øya på meg. 9. Jeg kommer til å savne deg, faktisk. 10. Takk.