Sånne som oss.

"Hold ut," sier de, "Overlev. Det kommer til å ordne seg. Alt kommer til å bli bra. Redningen er nær, vent og se. Bare vent og se. Overlev, vent og se, alt kommer til å ordne seg." Men jeg tror ikke alt ordner seg for sånne som oss. Vi er unntak, vi følger ikke det regelrette mønsteret i grammatikken. Vi er utskudd, du og jeg, vi har egne regler vi må følge. Derfor kan vi ikke tro på at alt kommer til å ordne seg, vi kan ikke bare vente og se. Vi vil, men vi vet innerst i hjertene våre at vi er på en annen frekvens, vi følger en annen plan, en annen nødprosedyre. Vi får ikke den lykkelige slutten: Vi er bikarakterene som aldri spiller hovedrollen, men som utgjør den store forskjellen. Vi er heltens hjelper som dør frivillig i kampens hete for at helten skal få prinsessen og halve kongeriket, vi er byrden de hiver på havet for å redde de andre når skipet synker. Vi er de som få husker når vi forsvinner for godt. Sånne som oss kan ikke reddes. "Hold ut," sier de.

Wangballet 2012

... Er noe av det sykeste jeg har vært med på!
Dj Dan, Carola, Plumbo og Tom Hilde sto på scenen i løpet av kvelden, og jeg mistenker at årets budsjett var på langt mer enn bare noen lapper. Lærerne hadde laget Melodi Grand Prix, og med kjente klassikere tok det ikke lange tiden før enhver i salen sto på stolene i stedet for gulvet. Jeg tror de fleste elever ser på lærerne sine med nye øyne etter denne kvelden. Middagen var av bedre kvalitet enn de gjennomsnittlige skivene grovt brød jeg vanligvis spiser, og antrekket var en del mer.. Gjennomtenkt? Uansett, bordene forsvant (de fleste høye heler forsvant med), musikken ble skrudd opp og wangelever og lærere (!) tok over dansegulvet. Selv om sangene kanskje ikke var tatt fra The Beats topp 10-spilleliste, var det utrolig gøy at de spilte alt fra ABBA til Rihanna til Bon Jovi. Jeg har skreket og sunget meg hes, jeg har danset ihjel beina mine, og jeg har ikke hatt det så gøy på lenge! Jeg klarer ikke helt å forklare den sinnssyke stemningen som hele kvelden bar preg av, så jeg viser dere heller bilder fra diverse facebook-album, speilreflekser og mobiltelefoner:

"I think you could fall in love with anyone if you saw the parts of them no one else gets to see. Like if you followed them around invisibly for a day and saw them crying in their bed at night or singing in the shower or humming quietly to themselves as they make a sandwich or even just walking along the street. And even if they were really weird and had no friends at school, I think, after seeing them at their most vulnerable, you wouldn’t be able to help falling in love with them."
Hentet her fra her.

❤

Jason Mraz - I Won't Give Up

Distriksmatch i Uddevalla.

Jeg har vært i Uddevalla i Sverige på Distriktsmatch mellom Akershus, Østfolk og to svenske fylker. Viktig nok for kretslaget var det at Akershus utklasset de andre fylkene med gode marginer, og viktig nok for Nittedal ILs friidrettslag var det at utøverne fra laget gjorde det dritbra - de største gratulasjoner går til alle! Enda viktigere enn dette (for meg riktignok, og hva resten av verden mener er jo tross alt et fett), var at jeg endelig koste meg gjennom et stevne uten å ha lyst til å gråte eller kaste opp. Det har gått an å lese mellom linjene (kanskje det har gått an å lese direkte fra linjene også) at jeg har slitt med den psykiske biten av konkurranser en god stund: Jeg har grudd meg mye og nådde det punktet hvor det ikke lenger har vært gøy å konkurrere. Det har vært stress og mas, og stemningen dagesvis før og etter et stevne har vært laber. Selv om plasseringene jeg endte opp med i stevnet var så som så og resultateene definitivt kommer til å forbedres i løpet av sommeren, var det så fantastisk deilig å glede seg gjennom hele stevnet og ikke føle det sinnssyke presset jeg vanligvis føler. Jeg perset i alle øvelsene og følte endelig at jeg fikk ut littegranne av kreftene jeg har brukt vinteren på å få, teknikken var også bedre enn forventet. Selv om jeg også denne gang gikk rundt og grudde meg i dagesvis i forveien, er det i alle fall et steg i riktig retning, og det veier opp og mer til for middelmådige plasseringer!

Hva hjertet prøver å si.

Regina Spektor - The Call

Jeg vil så gjerne skrive noe. Si noe. Være noe? Noe vakkert og fantastisk noe, noe stort og meningsfullt som forandrer perspektivet til en eller annen der ute. Noe som tar pusten fra en, som snur alt på hodet, noe originalt og hjerteskjærende, gledesfullt og trist om hverandre. Jeg vil fange alle klisjeene; Duggdråper om morgenen en sommerdag, stillheten i en vinternatt, frysningene som iler gjennom kroppen når varme og myke fingre stryker nedover ryggraden. Noe som gir håp og mening, som gir varme til et kaldt sinn. Jeg vil ta vekk noe av smerten, jeg vil redde verden, om så bare for noen korte øyeblikk. Jeg vil få tiden til å stoppe, få en eller annen til å stoppe opp og se seg rundt for første gang med nye øyne. Jeg vil være et lite lyspunkt, noe som bare stemmer, selv om ingen vet nøyaktig hvorfor. Jeg vil vise hvor fantastisk vakkert alt kan være, selv i det største kaoset. Jeg vil være slik som de vakre, fantastiske menneskene som på et eller annet tidspunkt har rørt noe ved steinhjertet mitt, som har snudd alt på hodet. Jeg vet bare ikke hvordan.
Vi er like unike og uspesielle som snøfnugg: Vi er én av mange meningsløse millioner. Og allikevel vil jeg så gjerne vise hva hjertet mitt prøver å si.

Nyttårsaften 2011

Jeg har våknet til et nytt år og en ny verden - endelig kom snøen jeg har ventet på siden i fjor (he-he, tørt..)! Nyttårsaften brukte jeg med venner og kjæresten, og jeg følte meg ganske til overs da kjæresten imponerte med hjemmekomponert middag og film før vi tok turen til samlingspunktet i Dalen, hvor stort sett alle hadde samlet seg for å se fyrverkeriet og møte venner og bekjente. Stemningen var god, og nyttårsklemmene og kyssene ble utdelt i fleng. Det at noen ga meg samme sjanglende klemmen og et snøvlende "godt nyttår!" for sjette og syvende gang og fremdeles trodde det var første, begynte etterhvert å bli litt kleint, men heldigvis er det kun meg og et fåtall andre som husker det. Det var en relativt rolig kveld selv om så mange i så godt humør var samlet på ett sted. Fin kveld, med andre ord!