Ingen forandring.

Enda har jeg ikke gjort noe mer fornuftig i dag. Jeg har arbeidet litt mer med franskprosjektet da. Nesten ferdig og greier. Tommel opp. Forresten: http://mymilktoof.blogspot.com er noe av det mest sjarmerende innen bloggverdenen jeg har sett.
Her er et bilde av meg fra i høst en gang, siden dette er et innlegg som egentlig bare er jattajatta og rosablogging generelt. Heyheyhoppla.

Je me souviens.

Fransk er ikke så kult å bruke en søndags ettermiddag på. Å ta bilder av lil'sis derimot, er helt, helt OK. Å se Camillaen spille håndball (Kjendisen sjæl!), og vinne finalen på direktesendt TV, er ganske kult. Ellers er det siste dag av vinterferien, jeg sitter i joggebukse og Helly Hansen-genser, og nei, jeg åpnet aldri engelsk-, naturfag- eller mattebøkene jeg tok med meg hjem. For fuck det - "Er det ferie, så er det ferie," sier alltid læreren, og jeg har ikke tenkt til å arbeide hvis ikke lærern har det. Podcasten står på den amerikanske radiostasjonen jeg hørte konstant på før, klokka har blitt fire, og jeg har ennå ikke gjort noe fornuftig i dag. Med andre ord: Ting er akkurat slik de skal være siste dag av ferien.

Oslotur.

Bildene er forøvrig fra i går, da jeg tok turen til by'n med min far og MK og da Marit Bjørgen tok gull. Jeg tok turen til samme destinasjon med samme MK i dag, av mangel på annet å gjøre. Og selv om jeg trippet rundt som en bortkommen sau, klarte hun å holde styr på meg. Retningssansen og mine geografiske kunnskaper strekker ikke til når det kommer til å holde seg orientert i storbyen. Turist i byen du er født i... Skylder på overskyet vær og regn, jeg.

Derfor elsker jeg Norge.

Det er slik vinteren skal brukes. Om det er i løyper eller frikjøring, i skogen eller i nedoverbakke.

Spørsmålstegn.

Poff, bortevekk.

Det bildet der er fra Washington D.C. Fra den turen jeg måtte sitte i en buss full av andre nordmenn som ellers var spredt over hele det store USA og føle meg som den outsideren. Lite kult. Men vi fikk se det store, hvite huset som er verdenskjent, mange andre verdenskjente bygninger og Starbucks kaffe. Mye Starbucks kaffe. Jeg savner faktisk Starbucks kaffen - kaloribomba. Det er mye jeg savner i dette øyeblikk, faktisk. 

J&K&L.

For øyeblikket sitter vi i fransken og skriver ("skriver og skriver..." kommer det fra venstre flanke, min evige franskpartner, Jonas) vår hittil største oppgave. Vi diskuterer hvorvidt en blogger kun skriver masse jattajatta eller om det faktisk er noe litt mer enn hjernedødt tomprat de pleier å komme med. Akkurat for dette innlegget er jeg i tvil. Jonas er 100% overbevist om at ethvert innlegg må ha et budskap om fred og kjærlighet, så her kommer hans budskap om det meget debatterte temaet: Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg, det skaper kjærlighet i verden.

Her har vi Lars. Han er dypt fokusert i franskoppgaven/mega jump.

For to år siden.

Han derre typen har jeg visst bloggen om før. Han typen som satt og bygde sandslott på volleyballbanen. Husker dere han? Sist gang dere møtte han var han betraktelig lavere og lysere i stemmen, men enda kan han Løvenes Konge sanger. Han mobber meg for skihoppnesa mi og lager brødskiver med ost og vann til. Så vet dere det, altså.

Savn.

Dypt savnet. Ikke glemt. Først nå går det opp for meg at du ikke er der neste gang.

Godgutten.

Teenage Dream.

Åh, sommerfølelse. Det blir så bra. Jeg gleder meg. Jeg skal danse i gatene og dra på eventyr, jeg skal bade med mine gode venner, jeg skal sitte på brygga med beina i vannet, jeg skal sitte ute i sommerværet og grille kylling og spise issbergsalat. Jeg skal spille høy musikk og plage naboene, jeg skal fylle tiden min med fine mennesker, fine stunder, gode lattere og mange, mange minner. Jeg skal ta med kameraet som min faste følgesvenn og jeg skal fotografere alle de fine stundene jeg fantaserer om og gleder meg til nå i disse umenneskelig kalde vintermånedene. Legg til et sånt typisk, lyst hvin nå, så har du prikken over i'en.

Unless your relationshipstatus has changed, you're not officially dating.

Det har vært stille her i det siste. Jeg har vært redusert og gått på underskudd den siste uka, følt at kroppen ikke er helt ved sine fulle fem, og jeg har vært sammen med JølleBølle og flere andre fine folk på innebandykamper. Og hva mener jeg med denne fantastisk fine tittelen? Har jeg tenkt til å bli en slik en som oppdaterer om det å gå på rosa skyer, walks in the park og jattajatta? Nei. Bare littegranne. Det må jeg da få lov til, siden jeg er sektsten år og jente og greier.

Fargesprak.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men fugl nummer fire og seks fra høyre i det første bildet pluss fugl nummer to rett fram i bilde nummer to gjør liksom bildene komplette. Noe i uttrykkene deres får meg til å tro at de er på et litt høyere intellektuellt nivå enn de andre. Eller stikk motsatt, når jeg tenker meg om. Kanskje det faktum at de hadde hodene rettet mot meg i det bildene ble tatt gjør at jeg tenker slik om dem. Hva vet vel jeg. Av en eller annen grunn er disse to et par av de få bildene jeg er fornøyd med også. Kanskje det er fargene som gjør det. Kanskje det er det at de ble tatt i dyrebutikken på Strømmen storsenter da jeg var der sammen med JølleBølle og hennes lillesøster. Eller kanskje fordi det rett og slett er fugler med fargefulle fjær.

Ferdig.

// weheartit.com

Seier og tap med samme sinn. Jajoda. Stikker ut en tur. Ut og går. Går rundt for å stikke av en stund. Tusler rundt for å unngå personen i speilet. Bare for å komme unna. "Men det går ikke å flykte fra sitt eget hode," sa du en gang. Dessverre er det sant, men jeg prøver allikevel.

Store hopp i støvletter.

Jeg har brukt stort sett alle friminuttene de siste dagene på å spille Mega Jump med resten av nerdene på skolen. For en stor gjeng med surrehuer og nerder det finnes i denne dyrehagen vi kaller ungdomsskole. Jeg tuller ikke når jeg sier at majoriteten sitter med sine iPhones og iPods og spiller spill. Ellers har jeg pådratt meg både feber og vondt over alt, og det er så herlig å vite at jeg skal på stevne på lørdag. Men jeg skal nok overleve. Åh, painkillers. Jeg har også kjøpt støvletter i dag - skråstrek - min mor nærmest tvang meg med for å kjøpe "skikkelige" sko, da hun mener at det enda er litt tidlig for tøysko. Men det ble et veldig bra resultat da, jeg digger skoene. Supermamma er super og overrasket meg med milkshake. Best? Å, ja.

Det er bare tirsdag.

Washington D.C.

Jeg har kjørt, persa i benk og knebøy, tullet bort en hel del, blant annet tullet bort karakteren på matteprøva mi med tull. To ganger to har da for søren aldri vært åtte. Tida går så sakte, men snøen smelter og sola titter frem helt plutselig. Og det er bare tirsdag. Faen.