Jeg har hatt det så sinnssykt bra. Så reiser jeg til Spania i morgen. I tre uker. Kjæresten kommer ned etter en ukes tur i fjellet med kompisene. Jeg er slik en heldig jente at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg en gang.
I Italia.
I Italia finnes det trafikkregler og høyreregel, men ingen følger de egentlig. I Italia kjører man i 120 i 60 sonen. Jeg tuller ikke, de gjør det. I Italia kjører de vespaer og sykler midt i veiene, uten en eneste bekymringsfull tanke i hodet når de brått tar usvinger og feil vei i rundkjøringer. I Italia er den gule streken i midten av veien bare et forslag på hvor delingen av veien er. I Italia er det "null stress, det går fint med et lite glass til før turen hjem, det er stygt å si, men hallo, det er Italia!" i følge den italienske kelneren med sort tversoversløyfe. I Italia er det varmt - hallo, sommer, hallo strand, hallo skyfri himmel, hallo 23 grader kl 23, hallo alt Norge ikke er. I Italia har jeg blitt brent av maneter, og jeg forstår ikke helt hvor den store smerten skal slå inn. Den store smerten slår inn i øynene når jeg går langs stranden: speedoer er det nyeste innen badetøy. Det som sitter best på netthinnen er bildet av to godt voksne menn med hengemager og hengekropp, iført matchende, minimalistiske speedoer. Ellers i Italia er det vakkert. Den ene kvelden satt jeg bare og stirret på landskapet og derfor ledd litt av, så vakkert er det. I Italia kan til og med jeg føle meg litt fin og se meg selv i speilet. Sommer, sol og saltvannskrøller er ikke så ille. I Italia er det sandstrender med private områder for hotellene, og da jeg lurte på hvor alle andre egentlig kunne bade fikk jeg et gebrokkent italienskengelsk svar à la: "one kilometre, blablablabla, 250 meter," og jeg ble ikke så mye klokere på annet enn at det er fint å bo på hotell. Hotellet er fantastisk, for øyeblikket ligger jeg og drar meg og bruker opp internettiden mens han jeg deler rommet og alt dette fine med spiller tennis. I Italia går det an å bli enda mer forelsket i et land og en gutt og resten av verden. Italia tar pusten fra en.
Ett skuddsekund.
Sommerferie, dag 2: Har allerede glemt hvor jeg finner alarmklokken på telefonen.
Sommerferie, dag 4: Døgnet er snudd.
Sommerferie, dag 5-9: Med EM i friidrett på TV, glemmer jeg helt å spise og drikke og sove, og min far må sørge for å få i meg næring. Selv om våre største ble skadet eller ikke var på topp, var det fantastisk morsomt å se de yngre utøverne stå på. OL-forhåpningene er skyhøye!
Sommerferie, dag 7: Spydteknikken har løsnet, og plutselig går spydet nesten ti meter lenger med 70% bruk av kreftene som bor i meg. Diskosteknikken har også løsnet, plutselig lander både spydet og diskosen på over 40 meter og jeg skjønner ingenting, men elsker følelsen av at kompassnåla peker i riktig retning.
Sommerferie, dag 10: Med første dag av siste uken på jobb unnagjort, har jeg storkost meg sammen med friidrettsbarna på GIF Sommerleir. Været har stort sett vært bra, men de dagene det har regnet har det bøttet ned. 700 kids som trenger tak over hodet og underholdning i fire timer setter virkelig kreativiteten på prøve.
Natt til 1. juli fikk vi ett ekstra sekund, fordi jorda roterer saktere og saktere. Det visste jeg ikke da, men ett sekund mer i et par trygge armer er mer enn hva jeg kan spørre om i midten av mørke netter jeg ikke får sove. Om fem dager får jeg være med han i en hel uke i strekk. Det blir så bra.
Her er forresten meg. Opp ned. Jeg er penere den veien.
Abonner på:
Innlegg (Atom)