Der var vi i gang igjen, gitt.

Hold kjeft, la meg være i fred og la meg holde på med mitt eget arbeid i mitt eget tempo. Fort, sakte, greit eller vanskelig - none of your business. SHUT THE FUCK UP, for å uttrykke meg på godt norsk, med disse ordene som er så brutalt ærlige og straightforward. Alrighty? :)

"Pretty much dead in body and soul - but it's amazing how fantastic it is to use the fat body once in a while :D"
Må nesten få si at facebookstatusen oppsummerte dagen i dag ganske greit. Jeg har nettopp gjort ferdig lekser, og jeg var på trening tidligere i dag. Nå er jeg kjempestøl i hele kroppen, og kommer sannsynligvis til å være det i morgen også. Men det har jeg vel egentlig ikke noe i mot, så deilig det er å komme i gang igjen. I morgen er det sprint som gjelder, så får vi se hvor mye av sprint-delen som fremdeles sitter igjen. Men jeg er ved godt mot folkens, når jeg (nesten) knuste pappa i benk i dag. Han tok bare rundt det dobbelte.

Nå maser de igjen, er det seriøst ikke noe fred å få klokken halv 11 på kvelden og jeg vet at jeg sover for lite..? Haha, nei huff. Norges søvnvaner må nok legges på hylla her gitt.

"Men seriøst, rumpa mi er ikke noe å kimse av."

Gullkorn av Anonym.

Jeg vet jeg savner norske bøker når jeg ble hoppende glad av stabelen som sto på bordet. Jeg vet jeg savner norsk godteri da jeg ble like glad i den norske familien som er på besøk her da de braste inn døra med tonnevis av norsk godteri. Jeg vet jeg savner turninga og friidretten når energien tar overhånd og jeg ikke får sove om kveldene. Jeg vet jeg savner han, når det er dit tankene mine soser seg bort hver stund sjansen byr seg, selv om det ikke burde være slik. Jeg begynner å bli bekymra for dette med idretten. Min yngre søster er fremdeles ung og har dette sinnsyke talentet, så hun skal alltids klare å hente seg inn igjen. Jeg er snart 15 år gammel, jeg begynner å bli stor jente og for gammel til å hevde meg. Jeg gidder ikke finne ut at disse årene med beinhard trening og selvdisiplin skal ødelegges pågrunn av dette. Jeg føler at hver eneste dag som går er et skritt nærmere det stadiet hvor jeg har venta for lenge og ikke klarer å hente meg inn igjen. Et skritt nærmere den dagen da styrken min svikter og teknikken er for dårlig. Jeg vil jo bli god, vil jeg ikke? "Så lenge jeg holder ut disse årene, inntill jeg er 20 +, det er da det viser seg om jeg blir ordentlig god, eller om det bare har vært waste of time, alle disse årene." Joda, de gamle og vise har vel sine gode argumenter de også, men allikevel begynner jeg å bli skeptisk til hvor lenge jeg kan gå uten teknisk trening.
I morgen for meg/i dag for dere har bestejenta bursdag. Jeg synes denne tidsforskjellen er litt rar, men jeg sier allikevel Gratulerer med 14-års dagen, MK. Jeg synes det er litt synd at jeg ikke kan være der selv, og at vi ikke kan ha en så morsom bursdagsfeiring som da jeg hadde bursdag tidligere i år, og jeg synes det er like synd at du ikke kan være sammen med meg på 15-års dagen min. Men vi tar igjen disse tapte bursdagene på din 15-års dag, om ett år. Nå ble det litt for mye planlegging fremover i tid synes jeg, så jeg sier bare at jeg er glad i deg, jeg. <3

Puslespillsbiter.

If you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you;
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or, being lied about, don't deal in lies,
Or, being hated, don't give away to hating,
And yet don't look too good, nor talk too wise;

If you can dream - and not make dreams your master;
If you can think - and not make thoughts your aim;
If you can meet with triumpf and disaster
And treat those two imposters just the same;
If you can bear to hear the truth you've spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to broken,
And stoop and build'em up with wornout tools;

If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of picth-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breath a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: "Hold on";

If you can talk with crowds and keep your virtue,
Or walk with kings - nor lose the common touch;
If neither foes nor loving friends can hurt you;
If all men count with you, but none too much:
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds' worth of distance run -
Yours is the Earth and everything that's in it,
And - which is more - you'll be a Man, my son!
"If" by Rudyard Kipling

Det finnes noen få ting her i verden som gir mening første gang man sanser det, som passer perfekt i livet ditt når puslespillets biter ikke lenger passer hverandre og alt er bare et øyeblikks kaos. Disse tingene er fine å ta frem hver gang kaoset hersker og man trenger noe til å søke med etter bitene som mangler.

Hallo Bloggen!

Tok visst en hel skoleuke før jeg fikk tid til denne kjære lille tingen kalt bloggen. I løpet av denne uken har jeg skrevet dikt om mitt eget liv og om meg selv, og jeg har laget bilder med visuell balanse, radial focus og fargetoner. I løpet av denne uken har jeg ødelagt for meg selv ved å messe up prøver, og jeg har overrasket meg selv med gode karakterer på andre prøver. I løpet av denne uken har jeg blitt bedre kjent med mennesker, og funnet ut at det finnes folk med bra musikksmak i dette landet også. There is still hope, people! Men jeg lovte bilder, og det skal du få, før jeg slukner helt her. Det er noe med dette regnet, noe med måten det har oversvømt gaten utenfor på 30 sekunder, noe med måten det bokstavelig talt lager en vegg av vann utenfor de trygge veggene rundt meg og det trygge taket over meg, som er så veldig beroligende. Uansett, dette er noe av det bedre jeg klarte å prestere å få frem i dyreparken. Velkommen etter, Kaisa!
Ja, det irriterer meg også at dette innlegget blir så insanly langt, pågrunn av alle bildene. Og ja, det irriterer meg like mye at jeg ikke får fiksa det..

Luftspill-gitar-reklame-gutten var forresten sinnsykt kul. En slik innlevelse burde han ha godt betalt for. Legg forresten merke til den lille CDspilleren hans.

Uh.. Peace out for now?

Akkurat nå hater jeg den som oppfant internett.

Får ikke fri, konstant arbeid. Hva er galt med dette systemet? Man får ikke pause. Er det rart det finnes 60 år gamle, bitre damer som skuler stygt på ungdommer som er i den tiden hun selv aldri fikk ta del i? Ikke egentlig. Skole og utdanning, okei, men som min gamle lærer i Norge sa: "Det er en grunn til at det finnes helg. Helg er helg, og ikke skole. Man må få sjansen til å komme seg etter ei uke med hardt arbeid også" Amen to that. Det har de visst ikke hørt om her. Eller så er det bare jeg som er dum nok til å faktisk sitte bokstavelig talt 24/7 med lekser. Holder nok ikke ut dette i ett år. Ting skal liksom bli bedre. Yeah right.

Vanligvis er jeg glad i internett og hva som bringer med, men jeg hater det når det kommer til skoleoppgaver. No freaking way in hell at jeg leter igjennom 80, 900, 000 resultater etter "verdenes største fotografisamling". Jeg er sliten nå, altfor mange timer med lekser funker bare ikke. Hadde dette vært hjemme, hadde lærerene vært bekymra for overarbeiding. Så, den av dere som klager på leksene på Li skole skal jeg personlig flå levende. Men jeg skjønner ikke helt poenget, for ting er faktisk ikke så jævlig vanskelig de skal ha det til. Selv om matten er norsk videregående pensum, okei, men prinsippet er fremdeles det samme. Selv om man kan havne i en klasse med universitetspensum, så er stoffet nøyaktig det samme, bare ikke fullt så overdrevent oppblåst og skremmende. Hvorfor skal man overarbeide seg og ikke ha ett liv når man kan være nøyaktig like god, men uten alt dette stresset, presset og maset om suksess og ære?

Over til noe litt morsommere: Hele familien dro til dyreparken i dag. "It's a really small zoo, though," beskrev de dyreparken som får Kristiansand Dyrepark til å ligne en gård. Jeg måtte bare le, men hey, everything is bigger in America. Bilder kommer, så fort jeg har hatet meg gjennom resten av dette hersens prosjektet som jeg har lyst til å sende nedenom-og-hjem-igjen.

Endret forresten også layout. Nå er jeg faktisk fornøyd, men det sa jeg også forrige gang. Vi får se hvor lenge det varer, men det er noen småforandringer som må til. Ris/ros mottas med stor takk og smilefjes.

Frustrert.

Jeg er lei av bloggutseendet mitt, og er så klar til å bytte det. Jeg har til og med funnet ut hvordan det skal se ut, og for øyeblikket har jeg til og med inspirasjon og motivasjon nok til å få gjort noe med det. Men har jeg noe kamera å fotografere med? NEI. Jeg trenger lys, selvutløser, et sted å fotografere, og ikke minst: et godt kamera. Jeg ser bilder på andre blogger som er så mye bedre enn min egen på alle tenkelige måter, og jeg blir både sjalu, irritert og frustrert. Men det er inspirasjonskilder så til de grader, og jeg blir fylt av ydmyk ærbødighet og halleluja-stemning for at andre får til der jeg feiler. Jeg finner ikke laderen til fillekameraet jeg har nå en gang, ei heller USBkabel til å overføre bildene. Jeg er frustrert. Kom og redd meg.

• 
  

Neias, Kaisa. Nå er det slutt på syting og sipping, nå skal jeg få til dette!

Seen him yet?

Jeg føler jeg har hatt lite bilder nå i det siste, shame on me. Jeg har jo fått igjen bildeprogrammet mitt også, så nå har jeg jo ikke noen unnskyldning for å ikke ha bilder. Skolen går det bra med, jeg lever i beste velgående, til tross for tre prøver jeg ikke var klar over at jeg hadde. Skapet mitt hater meg, så jeg bestemte meg for å hate det tilbake, og i protest nekte å bruke det. Hver gang jeg passerer det savner jeg skapet på Li, som i det minste åpnet seg når jeg ville det. Ellers er ting mye av det samme. Folk knuffer og dytter og jeg er overbevist om at det hadde fantes snø her, så hadde de sikkert kjørt en snødynking ala den jeg fikk i vinter også. Crediten for akkurat den snødynkinga må nok først og fremst gå til en bestemt gruppe forræderiske eks-8.klassinger, som fikk med seg resten av de forræderiske eks-10.klassingene. Men det er ikke snø her, og godt er det. Ellers er visst amerikanske kids like som norske kids på mange måter.

Ikke jeg som drikker vin, nei. Det gjør man når man er 18 og må late som om det ikke smaker dritt (uansett om det er fakta).

Hey, I've got a boyfriend.

I ♥

♥ at jeg er frisk.
♥ at jeg er i så godt humør at jeg lo så jeg gråt av mine foreldre i går kveld.
♥ at leksene går unna på tre fjerdedeler av tiden de gjorde for en uke siden.
♥ grønnsaksuppe. Endelig noe fett- og klorfritt til middag!
♥ is med verdens kuleste familie. Greit å skeie ut litt også.
♥ lærere med medfølelse for stakkars, sykelige, utlendinger med blondt hår og dådyrøyne.
♥ bildeprogrammet mitt.

JEG HAR FÅTT SKJØNNHETEN MIN TILBAKE, SÅ NÅ BLIR DET OPPSPRITNING AV BLOGGEN. <3

Jeg er så glad nå at hvis du spurte om jeg var glad i deg, ville jeg sannsynligvis svart ja.

Painkillers.

Jeg har veldig lite å blogge om for tiden. Beklager ovenfor dere som tror at jeg alltid har noen smarte tanker eller geniale kommentarer. Det har jeg egentlig ikke. Men jeg har en sånn idè til et innlegg jeg skal snekre sammen og ikke bare la forbli i teorien, jeg må bare finne ut a) hvordan og b) få overskudd nok til å gjøre det. Jeg er veldig sliten nå, og det er vel ikke akkurat særlig attraktivt å lese om hvor sliten og stresset en person er. Vært helt kaputt denne helgen, noe som har fucka opp halsen min. Mamma mistenker halsbetennelse eller noe i den duren. Hun lo i hvertfall av meg når jeg kommenterte at det kunne være "kreft, cyste, symptomer på svineinfulensa, og det som verre er!" Må vel nesten få innrømme at jeg lo av overdrivelsene mine selv. Men det er noe som ikke stemmer i hvertfall. Levd på painkillers, vitaminer, drops, og sove-greier de siste to dagene, og det hjelper vel egentlig ikke så veldig mye. Bortsett fra at dropsene smaker veldig godt, da. Nå skal jeg til legen, og se om de kan trylle frem noe magiske greier som tar bort smertene.

Joa, oppdatering.

Kan nesten puste lettet ut, kun én dag igjen til helg. Jeg gleder meg til pause og fri. Får til og med fri på mandag! Føler jeg høres helt gæren ut, men jeg har aldri gledet meg slik til helg som her. Slitet, stresset og presset lønner seg, jeg får til ting raskere og raskere. Mye sliter jeg med ennå though, men det går i hvertfall riktig vei. Så sent som i dag, etter to uker, fant fransklæreren min ut at jeg er norsk. En av de andre nordmennene hadde nemlig fortalt henne det. Håper hun nå har litt dårlig samvittighet for å ha fått meg til å ydmyke meg selv fullstendig ved å snakke feilaktig fransk når jeg egentlig har hendene fulle med å snakke nogenlunde riktig engelsk. At jeg attpåtil er freshman, yngst i klassen og har fransk 2 (man skal visst ha noen andre klasser før man kommer opp på det nivået. Ikke spør meg, spør rådgiveren...), så gjør det liksom ikke helt saken bedre at jeg lærer mitt tredje språk på andrespråket mitt.

Jeg har vært klar over det helt siden i fjor når vi så vidt begynte å snakke om å flytte - men jeg var ikke klar over at det skulle være så utslitende som det er. Men det er faktisk ikke så ille allikevel, for det er så sinnsykt gøy. Så mye nytt, så mye å oppleve, så mange ekstremt kule mennesker å bli kjent med. Jeg kan ikke tro at jeg faktisk bor her ennå, jeg vet ikke helt hva jeg tror. Jeg bare... er. Er her. Er på skolen, er hjemme, gjør lekser, trener når jeg får sjansen og bare eksisterer. Treninga har vært veldig på hylla nå, og det suger BIGTIME. Det viste seg å være vanskeligere enn planlagt å finne en friidrettsklubb av nogenlunde kvalitet, med en nogenlunde hyppig treningsrutine. Skolens friidrettslag begynner heller ikke før til våren, og crosscountry (langdistanser) er liksom ikke helt min greie. Jeg støtte litt kule utenfor huset her, og det var oppløftende resultater. Kanskje det ikke har vært så dumt med en pause allikevel. Teknikken var mye bedre, det kjentes i hvertfall slik.

MAMMA HADDE BURSDAG I GÅR! Gratulerer med dagen, beste mamma'n i verden! Vi spiste ute på en kinaresturant med mye syke greier. Mye av det var faktisk ultrakjempegodt, men herretter styrer jeg unna desserter generelt. Ingenting er som norsk kake, for å være helt ærlig. Det var i hvertfall kjempekoselig. Kusinen min hadde også bursdag i går, GRATULERER MED DAGEN TIL HENNE også! Egentlig var det planlagt at jeg skulle blogge om dette i går. Men så var det "egentlig planlagt at jeg skulle blogge dagen før der og dagen før der også," men det har jeg virkelig ikke hatt overskudd nok til å gjøre. All tid og krefter går til å komme inn i rutiner og vaner som matcher nivået i klassene jeg er satt opp i, og når jeg sovner over skoleboka funker det liksom ikke helt å prioritere bloggen.

Jeg lovte jeg skulle fikse bildeprogrammet mitt, men i dette stramme tidsskjemaet har jeg seriøst ikke tid til å nerde PCen i tre timer på jakt etter måter å leke mer nerd enn hva jeg egentlig er. Jeg vet ikke helt hva helgen bringer, men akkurat nå skal jeg øve til biologiprøva i morgen og forhåpentligvis løpe litt. Hvis jeg gidder... Men biologiprøve i første omgang.

Nå er også høsten kommet der hjemme? Hvordan er det hjemme nå? Jeg får så dårlige svar fra dere jeg spør, på samme måte som at dere sikkert mener at mine svar er dårlige når dere spør. Her er det i hvertfall en merkbar forandring. Det er fremdeles like varmt, men den siste uka har det vært mer overskyet og regn. Jeg har ikke egentlig noe i mot det, jeg sitter jo på skolebenken størstedelen av dagen uansett. Vi snakkes så fort jeg har overlevd andre fredagen på Amerikansk High School!