En pike hadde levd sitt liv til det fulleste, hun hadde vært småbarn, ung, voksen, mor, bestemor, oldemor og gammel, og nå lå kroppen hennes i graven og oldebarna hadde for lengst sluttet å huske ansiktstrekkene hennes og at hun luktet erfaringer og frisk luft. Men selv om hun hadde gått igjennom alle livets stadier kroppslig, forble sinnet hennes ungt, nysgjerrig og friskt gjennom hele livet. Derfor hadde det seg slik at da hjertet hennes sluttet å banke og hun etter livet dro til Etterpå, ble hun igjen en pike som var voksen, dog fremdeles et barn. Selv hadde hun aldri satt seg inn i religiøs tro annet enn for nysjerrighetens og undringens skyld, men hvis det fantes en himmel, så måtte dette være stedet. Hun møtte en mann som fremdeles var gutt der, blant villskogsbær, grønne åskammer og strømmende vann, hvis sinn hadde levd utallige ganger, og derfor visste han alt. En skulle tro at dette var et skjebnebestemt møte, ettersom pikens eneste anger på sitt dødsleie var at hun ikke hadde funnet svaret til alle verdens spørsmål og derfor ikke hadde ro i sjelen. Så de satte seg ned i skyggen av et stort eiketre på elvekanten der elven svingte, og førte den lengste samtalen som noen gang har blitt ført, og den begynte med at gutten sa: "Det viktigste er ikke å vite, men å forstå." De snakket til den store solen falt bakenfor horisonten, til skumringen ble til mørke, til mørket ble opplyst av lysende stjerner og minner fra fordums tid, til solen sto opp og falt igjen, og igjen og igjen. Hun stilte spørsmål, han svarte, hun spurte mer og han lo og svarte på nytt:
Hvordan kan fly holde seg i luften? Hvorfor er bien sort og gul? Hvordan kan en hund merke når eieren er trist? Hvor mange stjerner finnes det egentlig? Hvorfor stinger brennmaneter? Hvordan skiller man rett fra galt? Viser et kompass nøyaktig vei? Hvordan kan kritt holde seg på tavlen uten å falle ned? Hvorfor blir noen høyrehendte og andre venstrehendte? Finnes det et perfekt menneske? Hva er skjønnhet? Hvordan kan en båt på best mulig måte ligge i ro? Hvordan tenker vi? Hvor er skillet mellom forelske og kjærlighet? Hva er hat? Hvorfor verdsettes musikk, kunst og litteratur? Hva er poenget med farger? Finnes det betingelsesløs tilgivelse? Hvordan kan tenkende, individuelle vesener eksistere; hvordan kan organismer tenke og føle og leve når de samme molekylene og kvarkene finnes i ting som ikke lever? Hvor finnes og hva er sjelen? Er det den som gjør at vi lever? Hva er ondskap og hva er godhet? Hvorfor er noen sokker merket for høyre og venstre fot? Hvilke er den smarteste fuglen? Hvordan beholder en roen når alt raser sammen? Er det mulig å være lykkelig ulykkelig? Er det mulig å være ulykkelig lykkelig? Finnes det flere univers? Er magi virkelig? Hvordan vet man at man har funnet sin rette make? Er livet bare et meningsløst og tilfeldig kaos, eller finnes det mening, poeng og verdi i eksistensen? Hva betyr det å eksistere?
Og slik satt de inntil hodet var stille, det hadde ikke mer å spørre om, og mannen som fremdeles var gutt sa:"Nå vet du alt der er å vite."
"Men jeg finner fremdeles ikke ro!" utbrøt hun. For vis som hun nå var, og utlært om alt hun hadde undret seg over, fant hun fremdeles at hjertet banket og kroppen hvisket etter mer.
"Det viktigste er ikke å vite, men å forstå."
Hun ble lenge stille. Så stilte hun spørsmålet sjelen undret seg over, og hun fant fred.
