Babbel.

Dette er fra da vi tok klassebilder. Grunnen til at jeg for første gang gikk i penkjole og høye hæler på skolen er fordi det var temaet for bildet. Mangaleseren ved siden av meg hadde visst skiftet før dette bildet ble tatt. I morgen skal vi ta de beryktede og forhatte portrettbildene. Jippiyay. Jeg angrer på at jeg klippet opp håret mitt i etasjer for noen år tilbake - det irriterer meg at mamma hadde rett - men jeg savner nesten å ha skikkelig langt hår. På en annen side er det like greit, for nå holder jeg ikke på å besvime av heteslag om sommeren. Hehe. Hva nå dette hadde med skolefotografering å gjøre må skogfeene vite, men det var altså dette jeg følte for å dele med deg i dag. Og forresten, er det bare jeg som ikke liker skolefotografering av den enkle grunn at jeg føler meg så falsk der jeg sitter og smiler så det kramper i kjeven, smiler til det gigantiske kameraet, blitzparaply-greiene og den overentusiastiske fotografen?

... but I'm waiting to be found.

Scouting For Girl - This Ain't A Love Song. Sommersang 2010.

Gradstokken har offisielt krøpet ned på det blå. Ihvertfall i morges da solen sto opp. På gjensyn sommer og alt som var, hallo høsten og alt som kommer. Egentlig hadde jeg tenkt til å skrive et helt innlegg om hvordan sommeren har forlatt oss og høsten har krøpet frem igjen, men det har jeg forsåvidt allerede gjort, og det er vel egentlig en nobrainer. Sommeren er herved et avsluttet kapittel, med alle sine oppturer og nedturer, og høsten er fortsettelsen, men med nytt innhold. Detta blir bra, detta. So long, suckers, holdt jeg på å si.

Avslutningsuka på Bislett.

Avslutningsuka på Bislett setter liksom streken for sesongen. Nå er det kun igjen småstevner før innendørssesongen begynner. Men det var faktisk et bra stevne. Jeg perset i alle øvelser, og nakken var bra i dag. Jeg har ikke rørt kula den siste tiden siden jeg visstnok har strukket en ryggstrekker som fester seg i nakken. Gudene må vite hvordan, men nå er det visst borte igjen. Stort smilefjes. Diskos gikk jo også forsåvidt greit, selv om jeg enda ikke får ut kreftene jeg kjenner så godt vil ut. Finpussing i vinter blir bra. Jeg ble også lurt med på en 80m hekk i dag! Jeg som egentlig ikke hadde tenkt meg over noen hekker annet enn på gøy og på trening etter mine pene faceplants tidligere i sesongen. Er å nevne at det da var seniorhekker som gjaldt (hekker jeg ikke en gang kommer over) og ikke litt snillere hekker som nå. Men tiden ble alright til å være første gang og det var heller ikke et optimalt løp - 13:27, og lavere skal jeg. Under 13, nærmere 12. Minst. Godnatt.

Secret # 101.

"I do want to look good. Just like everyone else, girls particularly. I want people walking by on the street to think 'She's really pretty.' Whether wearing a cute dress or normal jeans, just like any other girl, I want to be content with myself. I want to look in the mirror and smile, because I look the way I feel - young, fresh, natural and more importantly: Happy."

Fargeklatt.

Grått design ble så kjedelig og trist nå når alt annet er så grått, kjedelig og trist for tiden.

Gratulerer med dagen.

Vel, egentlig fyller du ikke femten før om to dager.

Tenk at du har vært bestevennen i seks år nå. Du er superduper, vet du det?

Shut up, and let me go.

Papa Roach - Forever

En dag til helg.

Jeg leser om konsekvensetikk, pliktetikk, ansvarsetikk, moralske holdninger, økosofi og klimaendringer i RLE akkurat nå. Tenkte du ville vite det, kjære bloggleser. Hvor ble det av sommeren egentlig? Det er som om den forsvant stille over natten og høsten erstattet den neste morgen. Og hei, forresten, vi er i slutten av september. Hvor i alle dager ble det av dette året? Oh hei nr 2, da jeg begynte denne bloggen hadde jeg enda to år igjen til jeg skulle begynne å bekymre meg for eksamen og videregående og slikt - Nå er jeg her. Er det bare meg, eller har tiden gått usannsynlig fort?

Kald.

Sommeren kom, og så gjorde varmen. Sola skinte og alt var fryd og gammen. Det varte en stund, så var det plutselig ikke lenger grønne blader og blomstrende blomster. Røde, brune og oransje farger tok over det levende grønne, og kulden snek seg umerkelig inn på oss. Det tok lengre tid før solen stod opp og det gikk kortere tid til den gikk ned. Det ble mørkere. Etterhvert måtte man ha på seg både ekstra jakke og lue, og når man pustet så man gjennom en hvit røyksky. Vi hadde ingenting å snakke om. Kanskje hadde vi egentlig aldri hatt det, selv ikke da insektene hummet og blomstene duftet, kanskje det bare var noe vi trodde. Kanskje det bare var sensommeren og alt annet som spilte oss et puss.

Det blir kaldere. Når snek kulden seg inn i meg? Vi venter enda på den første snøen, men jeg føler meg allerede frosset.

Hva du ikke veit.

Signe ga meg en utfordring for evigheter siden, som jeg ikke har kunnet besvare før nå. Hun er visst interessert i å vite litt mer om sine stalkers, inkludert meg. Vanligvis er det slike teite utfordringer som hopper fra blogger til blogger verden over, men denne kan jo egentlig være litt morsom. Syv ting dere ikke visste om meg.

Én. Jeg liker kreativitet. Kreative mennesker interesserer meg. De som kan tenke utenfor boksen og finne løsninger som ikke var der før. Men det er en forskjell på å være kreativ og å være loko. Abstrakt kunst kan være vel og bra, men jeg ser ikke det fantastiske i en 3x3 cm svart firkant på et 2x2 m hvitt lerret. 

To. Dette er vel en fortsettelse av nummer én, men men: ord har alltid interessert meg. Ord satt sammen til gode tekster, fagkunnskap til fantasy, finner jeg underholdende. Jeg leser det meste så lenge det er godt skrevet og har et meningsfylt innhold. Jeg er litt sjalu på dyktige forfattere, hver gang jeg leser en bok som får meg til å sitte musestille uten å puste gjennom flere sider, lurer jeg på hvordan de greier det. Hvordan greier de å trollbinde noen så til de grader, og det kun ved hjelp av ord?

Tre. Uten idrett har jeg ingenting. Jeg misliker disse "Et liv uten trening er et liv uten mening"-folka, men hvis jeg ikke har friidrettstrening eller turntrening etter skolen så vet jeg ikke hva jeg skal finne på. Jeg blir sittende hjemme og kjede meg, rett og slett. En livsstil bestående av tv-titting og dataspill tror jeg ikke jeg hadde overlevd.

Fire. Jeg prøver å være ærlig. Klart også jeg forteller hvite løgner, men jeg prøver å være så ærlig som mulig både mot meg selv og andre. "Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg," og det er kanskje ikke så dumt, det. Jeg prøver å oppføre meg slik jeg vil andre skal oppføre seg mot meg - folk må gjerne strekke meg opp og fortelle meg at jeg er en idiot hvis de kan forklare meg hva, hvor, hvem, hvorfor og hvordan. Jeg behandler folk slik jeg forventer å bli behandlet selv, med andre ord.

Fem. Jeg er utadvent og jeg blir med letthet kjent med fremmede mennesker. Jeg har ingen problemer med å snakke foran folkemengder på tre eller tre hundre stykker, og allikevel finner jeg meg selv plutselig sjenert ved visse anledninger. Jeg failer totalt når det kommer til gutter eller ting jeg vet jeg ikke har peiling på, for eksempel.

Seks. Snus og røyk er det verste jeg vet. Greit nok hvis man er 18 og får tak i selv, men småunger som tigger av eldre er patetisk. Det er ikke snusen og røyken i seg selv jeg misliker (selv om jeg både hoster og brekker meg av det), men karaktertrekket det å snuse eller røyke viser. Svakhet. Som oftest har man begynt fordi det er kult eller fordi det skal være avslappende eller lignende. Beats me, fakta er at du ga etter for et press. Og tenk så unødvendig og bortkasta tid og penger. Kjøp deg et skateboard og drep deg sjøl på den måten'a.

Syv. Jeg er vitebegjærlig - men det holder ikke bare å vite, jeg må forstå. Derfor synes jeg ikke skolen er teit, for jeg liker å lære og kunne ting. Om dette er årsaken av frykten for å feile, flink pike-syndromet eller en unnskyldning for at Facebook nærmest er hjem nummer 2, fortjener punkter for seg selv. Men jeg har ikke flere punkter igjen.

Så, fortell litt om deg selv. Legg det ut på din egen blogg og legg igjen en kommentar - jeg vil lære mer om deg.

Skogstur.

Bilder er fotografert av meg pluss diverse YouMe ledere.

24 timer ute i skogen med 150 åttendeklassinger. Jeg har skreket meg hes og ledd så jeg har grått, og hatt det veldig koselig alt i alt. Vi gikk i to-tre timer for å komme til hytta og området vi skulle være på, planen var å ikke måtte bære en eller annens sekk, men så gikk det ei. Jeg er fremdeles overrasket over hvor mye han fyren fikk inni den bagen sin, for den var ikke akkurat lett. Vi skrapte sammen noen aktiviteter før grillbål og allsang, manndomsprøven og tautrekking blant annet, og noen fant frem en maske og lommelykt da natten steg på. Som plaster på såret for at vi ikke fortalte spøkelseshistorier og skremte vannet av dem etterpå ved å sende dem ut i mørket med en lykt og en leder per 12 pers. Selv erfarte jeg hvor mørkt det blir hvis det ikke finnes noen form for elektrisitet da to stakkarer ble dårlige og måtte følges til veien der biler kan kjøre. Da det først ble stille i leiren begynte en veldig lang natt fylt av mye latter og overtrøtte fjes. Tro meg, jeg har 478 bilder av dem. Tror de fleste av youme-lederne sluknet utpå morgenkvisten før vi fikk vekke resten av leiren med megafon. Det gikk rykter om at det var den verste oppvåkningen noen gang opplevd. He he he.

Til skogs.

Jeg skal på overnattingstur med YouMe og åttendeklassingene. Vi skal gå i to timer pluss, og de skal bære sine egne ting, herav både telt, soveposer, liggeunderlag, mat og hva nå de drar med seg. Rent teoretisk, selvsagt. Jeg husker fra da jeg var åttendeklassing selv at det var en del oppoverbakker, og at jeg hatet maks på den sekken jeg bar. Men jeg husker også at vi hadde det usannsynlig moro så fort vi faktisk kom frem. Jeg tror egentlig dette kan bli ganske så koselig.

"Så glad du er på en mandags morgen da."

Paramore - Where the Lines Overlap (acoustic).

... sa han. Den fremmede jenta trakk på skuldrene og lo. "Hvorfor ikke? Ingenting er bedre enn mandags morgen."
".. Du overbeviste meg nesten der," sa han da han stakk en hånd inn i skapet og hentet frem frakken. Jenta trakk på skuldrene igjen og smilte. "Jeg greide å overbevise meg selv, så."
Mannen flirte da han snudde seg for å lete etter skoene i skohylla, og ristet på hodet etter mislykket leting.
"Skal ikke være helt greit. Det er jo mandags morgen tross alt," sa jenta. Mannen nikket enig.
"Du får ha en fin dag da," sa han og smilte. Han ropte på gjensyn innover i huset og plystret da han gikk ut av døra. Og det var ikke mer enn litt latter som skulle til for å gjøre mandagsmorgenen hans litt bedre.

Så hvorfor ikke være glad da, hvis det er så lite som skal til.

Begynn bakfra.

Du skriver. Du stopper ikke opp, ikke en gang for å tenke. Ikke ser du opp fra tastaturet for å se om ordene er stavet riktig, du bare lar fingrene danse ballett over tastaturet - rytmisk og fort settes bokstavene på plass. Ordene dannes. Strukturen kommer frem, setningene formes. Det hele gir plutselig mening. Så stopper fingeren over Enter-knappen.

Men vent..

//weheartit.com

Backspace. Backspace. Backspace. Backspace. Backspace.
Bokstavene viskes bort. Ordene forsvinner. Strukturen forsvinner. Setningene forsvinner. Meningen er fortapt.

Konfirmert.

Foto: Privat. Min kusine har vært flink dette året, og skaffet seg et finfint kamera.

Tusen takk for en fantastisk bra dag. Jeg kan ikke takke familien min nok - det er en gjeng godt og blandet, men alt sammen passer bra når det først samles, litt som et merksnodig puslespill. Jeg må også bare bøye meg i støvet for gode familievenner og kjente, uten dere og deres hjelp hadde ikke denne dagen gått så bra som den gjorde. Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på hvordan dere har styrt og ordnet, og det kun for meg. Dere må rett og slett være klin gærne alle sammen. Tusen takk for alle gaver, mat og drikke, alle taler og gode råd, hilsner og det som er. Konfirmasjonen min overgikk absolutt alle forventninger, gudstjenesten i kirka var usedvanlig godt gjennomført (ja, nå kan du som var konfirmant i mitt kull klappe deg på skulderen: vi klarte jo tross alt å la være å snuble i kirketrappa og smilte vi ikke pent, alle som en, på konfirmasjonsbildene), og å kunne få feire med den beste familien var bare toppers.

Konfirmasjonen er et overgangsrituale fra å være barn til å gå inn i de voksnes rekker. Og dithen er jeg på vei. Men jeg har ikke tenkt til å bli helt voksen enda. En mellomting kanskje. Igjen, tusen takk for en minneverdig dag, og gratulerer til alle dere som har konfirmert dere! Hvem du nå måtte være, fremmed eller kjær, jeg ønsker deg alt godt i fremtiden. Skål!

Wing it.

Jeg konfirmeres i morgen. Egentlig blir det tatt litt på sparket, og det er jo ikke noe galt i det - det er jo slik jeg pleier å gjøre ting. Krysser fingrene for at jeg ikke snubler i kirketrappa, faller, glemmer hva jeg skal gjøre eller gjør et eller annet annet dumt. Så, på tide å hoppe i det da?

Speider.

Min venninne Camilla er modellen for disse bildene.

Vi leter alle etter noe. Vi vet ikke nødvendigvis hva. Det er forskjellige ting vi leter etter. Noen vet ikke hva det er de leter etter, de vet bare at de ikke har funnet det enda. Noen satser på at de vet det når de finner det. Vi speider frem og tilbake, hit og dit, og blir mer fortvilt jo lenger tid det går før vi finner det. Men så er kanskje det vi leter etter rett foran oss.

UM 2010 oppsummering.

Mest sannsynlig årets dårligste stevne. Forresten, sesongens desidert dårligste stevne. Jeg har aldri gjort det så dårlig som hva jeg har prestert denne helgen. Er faktisk litt pinlig, og jeg er litt flau over meg selv. Ikke hver dag man går på trynet i diskosringen eller snubler i rotasjonen i kule. På en annen side, jeg har møtt mange kjentfolk jeg ikke har sett på en stund og som jeg faktisk har savnet. Som var planen for hele UM. Så egentlig er det helt greit at jeg bare køddet det til i øvelsene. Nå kan det jo ikke gå annet enn oppover heller.

UM.

Drar i morgen tidlig til UM, også kalt ungdomsmesterskap, i friidrett i Molde. Det varer ikke mer enn tre dager, men jeg har nok tightser og overtrekksjakker til å vare ei uke. Ønsk meg lykke til'a.