Ingen forandring.

Enda har jeg ikke gjort noe mer fornuftig i dag. Jeg har arbeidet litt mer med franskprosjektet da. Nesten ferdig og greier. Tommel opp. Forresten: http://mymilktoof.blogspot.com er noe av det mest sjarmerende innen bloggverdenen jeg har sett.
Her er et bilde av meg fra i høst en gang, siden dette er et innlegg som egentlig bare er jattajatta og rosablogging generelt. Heyheyhoppla.

Je me souviens.

Fransk er ikke så kult å bruke en søndags ettermiddag på. Å ta bilder av lil'sis derimot, er helt, helt OK. Å se Camillaen spille håndball (Kjendisen sjæl!), og vinne finalen på direktesendt TV, er ganske kult. Ellers er det siste dag av vinterferien, jeg sitter i joggebukse og Helly Hansen-genser, og nei, jeg åpnet aldri engelsk-, naturfag- eller mattebøkene jeg tok med meg hjem. For fuck det - "Er det ferie, så er det ferie," sier alltid læreren, og jeg har ikke tenkt til å arbeide hvis ikke lærern har det. Podcasten står på den amerikanske radiostasjonen jeg hørte konstant på før, klokka har blitt fire, og jeg har ennå ikke gjort noe fornuftig i dag. Med andre ord: Ting er akkurat slik de skal være siste dag av ferien.

Oslotur.

Bildene er forøvrig fra i går, da jeg tok turen til by'n med min far og MK og da Marit Bjørgen tok gull. Jeg tok turen til samme destinasjon med samme MK i dag, av mangel på annet å gjøre. Og selv om jeg trippet rundt som en bortkommen sau, klarte hun å holde styr på meg. Retningssansen og mine geografiske kunnskaper strekker ikke til når det kommer til å holde seg orientert i storbyen. Turist i byen du er født i... Skylder på overskyet vær og regn, jeg.

Derfor elsker jeg Norge.

Det er slik vinteren skal brukes. Om det er i løyper eller frikjøring, i skogen eller i nedoverbakke.

Spørsmålstegn.

Poff, bortevekk.

Det bildet der er fra Washington D.C. Fra den turen jeg måtte sitte i en buss full av andre nordmenn som ellers var spredt over hele det store USA og føle meg som den outsideren. Lite kult. Men vi fikk se det store, hvite huset som er verdenskjent, mange andre verdenskjente bygninger og Starbucks kaffe. Mye Starbucks kaffe. Jeg savner faktisk Starbucks kaffen - kaloribomba. Det er mye jeg savner i dette øyeblikk, faktisk. 

J&K&L.

For øyeblikket sitter vi i fransken og skriver ("skriver og skriver..." kommer det fra venstre flanke, min evige franskpartner, Jonas) vår hittil største oppgave. Vi diskuterer hvorvidt en blogger kun skriver masse jattajatta eller om det faktisk er noe litt mer enn hjernedødt tomprat de pleier å komme med. Akkurat for dette innlegget er jeg i tvil. Jonas er 100% overbevist om at ethvert innlegg må ha et budskap om fred og kjærlighet, så her kommer hans budskap om det meget debatterte temaet: Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg, det skaper kjærlighet i verden.

Her har vi Lars. Han er dypt fokusert i franskoppgaven/mega jump.

For to år siden.

Han derre typen har jeg visst bloggen om før. Han typen som satt og bygde sandslott på volleyballbanen. Husker dere han? Sist gang dere møtte han var han betraktelig lavere og lysere i stemmen, men enda kan han Løvenes Konge sanger. Han mobber meg for skihoppnesa mi og lager brødskiver med ost og vann til. Så vet dere det, altså.