Jeg tror det kalles kjærlighet.

We are shaped by our thoughts; we become what we think. When the mind is pure, joy follows like a shadow that never leaves.

Gjennom linsen, under klisjéene, ned i vannkanten til bølgebrusets stillhet og solnedgangens beroligende nyanser. De snakket lavt på et språk som ikke er mitt, ei heller et annet språk jeg forstår. Det er mulig de ikke visste at det var et tyvetalls andre mennesker der for å se solen gå ned sammen med dem. Men damen lo ofte. Mannen smilte like ofte. Hendene skiltes aldri. Og det, det er et språk jeg begynner så vidt å forstå.