Kunsten å skrive mye om lite.

Det er mandag den tyvende februar, klokken er 10:46 om morgenen, og det er vinterferie. For å åpne innlegget med det åpenbare. Det er kanskje hovedpoenget i kunsten å skrive mye om lite: Passe på å få med seg det åpenbare. Side opp og side ned, setning hit og setning dit, om allmennfaktaen. Skal du skrive mye om et tema du kan lite om: Få med deg det alle kan, og utdyp det såppass at Marianegropa virker grunn. Å legge ved småhistorier fra det virkelige liv som du knytter opp mot temaet, er også noe å ta med seg. Eksempel: "Det er mandag morgen og vinterferie, snøen ligger fremdeles på bakken, og solen kan skimtes så vidt det er gjennom det grå skydekket. Egentlig burde jeg vært ute på skitur, men det skjer jo ikke. Jeg sitter jo her og skriver om kunsten å skrive mye om lite." Hvis du klarer å trylle inn litt sjarmerende humor og sarkasme her og der, og på den måten kamuflere det faktum at du egentlig ikke kan en dritt om temaet, eller at du kunne skrevet tre setninger i stedet for tre sider, er du good to go. Selv må jeg nok jobbe med den siste biten der, men egentlig skulle jeg bare si at jeg har sovet i gjennomsnitt elleve timer de siste dagene - som er nesten dobbelt så mye som det jeg vanligvis sover. Og det er sinnssykt deilig.