Syntagme; Kjede av ord som står i et grammatisk forhold til hverandre.

Jeg. Jeg. Jeg.

Jeg klarer åpenbart ikke å få til noe som helst for tiden. Bare kladder. Utkast. Forsøk. Gode forsøk, det synes jeg da at jeg skal akkrediteres for. "Ok pluss"-forsøk i alle fall. Jeg vet ærlig talt ikke helt nøyaktig hva det er jeg tror at jeg driver med, bortsett fra at jeg en gang hadde en plan, en idé, som på ett tidspunkt virket veldig lys og skinnende og logisk og bærekraftig. For øyeblikket klarer jeg ikke helt å få grep om symbolismen jeg skulle frem til om noe som er nettopp det motsatte. Det slår meg at det er enten verden som har snudd seg selv på hodet eller at det er jeg som må ha blitt syk. Det er klart, med all denne kulden og alt dette regnet og all denne snøen, så er vi alle dømt til å bli syke på et eller annet tidspunk. For tiden er jeg begrenset til en lett skjelving på hendene, en dirring ytterst i fingerspissene med den ene nedbitte neglen. Jeg har forresten blitt kjempeflink og fått kjempelange og fine negler etter at jeg sluttet å kaste tunge ting og kalle meg selv for "diskoskaster", og begynte å fokusere på vertikalen i stedet for horisontalen. Jeg er en selvsikker penn med et dust blekk, jeg er som slafset på bakken på Aker Brygge som forsvinner sammen med menneskene som går forbi - ikke så pen å se på, og helt ubrukelig ellers. Jeg lurer på hvor det ble av alle prioriteringene jeg hadde, jeg tror de bare hopet seg opp i alle skuffene jeg har i hodet mitt: "Venner, familie og alle andre som på mystisk vis ser seg nødt til å være sammen med meg, og som jeg derfor må ta vare på og være hyggelig med for å ha et snev av sosialt liv", "Ting jeg må gjøre og gjøre bra for å ikke drite meg ut", "Alt annet eksistensielt prioritert shit jeg ikke har tid til". Jeg er redusert til et lite barn som er nøyaktig 90 dager fra å være myndig og individuell og selvstendig, hva nå i alle dager disse fremmedordene skal bety, mamma forteller meg når jeg skal sove og når jeg skal spise og hva jeg skal spise, og jeg lager et helsikes mas og problemer akkurat ved legge- og spisetid - og ja, jeg innser at logikken brister og at jeg gjør meg selv til latter og verden må ha snudd seg på hodet, for sist jeg sjekket har jeg hverken feber eller sår hals eller andre symptomer på sykdom. Jeg har bare alt for mange og-er og alt for få punktum.