Ett skuddsekund.

Sommerferie, dag 2: Har allerede glemt hvor jeg finner alarmklokken på telefonen.

Sommerferie, dag 4: Døgnet er snudd.

Sommerferie, dag 5-9: Med EM i friidrett på TV, glemmer jeg helt å spise og drikke og sove, og min far må sørge for å få i meg næring. Selv om våre største ble skadet eller ikke var på topp, var det fantastisk morsomt å se de yngre utøverne stå på. OL-forhåpningene er skyhøye!

Sommerferie, dag 7: Spydteknikken har løsnet, og plutselig går spydet nesten ti meter lenger med 70% bruk av kreftene som bor i meg. Diskosteknikken har også løsnet, plutselig lander både spydet og diskosen på over 40 meter og jeg skjønner ingenting, men elsker følelsen av at kompassnåla peker i riktig retning. 

Sommerferie, dag 10: Med første dag av siste uken på jobb unnagjort, har jeg storkost meg sammen med friidrettsbarna på GIF Sommerleir. Været har stort sett vært bra, men de dagene det har regnet har det bøttet ned. 700 kids som trenger tak over hodet og underholdning i fire timer setter virkelig kreativiteten på prøve.

Natt til 1. juli fikk vi ett ekstra sekund, fordi jorda roterer saktere og saktere. Det visste jeg ikke da, men ett sekund mer i et par trygge armer er mer enn hva jeg kan spørre om i midten av mørke netter jeg ikke får sove. Om fem dager får jeg være med han i en hel uke i strekk. Det blir så bra. 

Her er forresten meg. Opp ned. Jeg er penere den veien.