Pjusken.

Møt Pjusken. En vill tamkanin som fant tilværelsen som kun tam kanin for dårlig, og som bestemte seg for å bli vill. En slags hare, kanskje. Pjusken slo seg ned på mine besteforeldres tun i Trysils skoger for tre år siden, og der har hun blitt værende. Vi fant ut først etter døpingen av Pjusken at det egentlig er en Pjuska. Men hun har blitt et kjært familiemedlem nå, etter tre år. Da jeg tok disse bildene i sommer gikk det faktisk an å klappe henne. Ironien her er at bikkja som også bor på tunet er harehund. Og at det hittil har gått bra.