Enda et nytt år.

2011 er snart over før det i det hele tatt kjennes ut som om det har begynt. Vanligvis har jeg oppsummert året som har gått i det lange og det brede, med bilder og en tur ned memory lane. I år har jeg skrivesperre, og jeg vil egentlig ikke dvele for mye ved 2011 - det har ikke vært et særlig kult år, for å være ærlig. Selv om det selvfølgelig har vært noen høydepunkter: Jeg ble endelig ferdig med ungdomsskolen og jeg begynte på videregående, og enda har jeg ikke angret ett sekund på at jeg begynte på Wang. Jeg har vært i Florida og møtt gamle og kjente fjes, og jeg har vært i Portugal på treningsleir. Jeg har jobbet som turntrener på GIF sommerleir og spilt volleyball mer enn jeg har turnet i hele år. Jeg har kjent på den såre følelsen det bringer med seg å miste noe man har kjært, men jeg har også funnet mye mer enn jeg har mistet. Jeg har "mistet" flere jeg trodde var støttepilarer, som viste seg å være flyktige dobbeltmoraler. Jeg har funnet en grunnstøtte som etter fire måneder pluss enda ikke har gått lei av meg. Samtidig har jeg funnet tilbake til gamle vennskap som har vokst seg enda sterkere enn før, uavhengig av tid og mangel på slikt. Slik jeg har sagt i alle årene dere har fulgt meg har jeg lært mye i løpet av året: både om meg selv og de rundt meg. Jeg har fokusert mye på at tiden har gått så fort - men hva det betyr, vet jeg ikke. Jeg sitter igjen med en følelse av bisarr takknemlighet når det kommer til året som har gått, på godt og vondt. Det er 53 minutter igjen av 2011, som alt i alt var et overkommelig år. Nå skal jeg bruke opp resten av tiden som er igjen med mennesker jeg er glad i, og sette strek for all rastløshet og ensomhet som dette året har brakt med seg. Må 2012 bli et bedre år enn 2011. Godt nyttår!