The daisy's for simplicity and unaffected air.

Ett år har gått. Første året på videregående overlevd. Jeg har sommerferie. Det har gått så fort, dette året, det var så rart å signere det siste papiret, det samme papiret jeg signerte den dagen jeg plutselig skrev meg inn på Wang Toppidrettsgymnas. Sånn har dette året vært. Det har gått kjapt i svingene, og jeg har egentlig gjort mitt beste for å bare henge med. Men det har vært bra. Bra på så mange måter. Har lært så mye. Fått så mye ut av det. Jeg er så fornøyd med selve skolen og opplegget, spesielt lærerne. Møtt så mange nye mennesker, fått så mange nye impulser. Kommet meg litt bort fra "hjemme", og alle som er "hjemme". Jeg har trengt det. Trengt noe nytt. Trengt å komme meg bort fra alle som var ute etter å lage kvalme eller som rett og slett kjedet meg. Jeg er nok ikke sammensatt slik at jeg kan gro fast på ett sted over lengre tid. På en annen side, ved å komme meg ut har jeg fått sterkere bånd til de "hjemme" som er verdt å holde på. Wolfpacken, for eksempel. Eller bestevenninnen. Eller han fine kjæresten. De neste to månedene blir bra, med Italita- og Spania-tur. Men først er det to uker som friidrettstrener på GIF Sommerleir som venter. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar