Jeg fikk et innblikk i hvor utrolig liten jeg er i forhold til verden: jeg er ikke mer en et lite fnugg i forhold til det som finnes her. Jeg satt på kanten av et stup, tittet ned og innså hvor lett det hadde vært å få dette fnugget jeg er til å slutte å eksistere, alt jeg hadde trengt å gjøre var å lene meg litt lenger ut over kanten og miste balansen. Poenget her er at jeg ikke mistet balansen. Jeg er glad jeg fikk sitte på kanten der og se meg rundt, få sjansen til å se rundt meg i flere mils omkrets, og å oppleve enda en ting jeg elsker. Da jeg satt der innså jeg at dette er en av de tingene jeg liker best: å reise rundt og se ting. Se verden og lære historien til det stedet vi bor, selv om planeten vår kanskje ikke er den største i universet og vi ikke har den lengste historien dokumentert. Men planeten er stor nok til å inneholde meget å se, og historien strekker seg langt nok tilbake til å inneholde mye å lære om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar