Mellom linjene.

Her kan du sette inn en tekst om vakker, norsk natur, "karakterstyrkende oppgaver" som å male tre hus uten ett eneste kny om betaling, og en lettere overrasket, glad far som hadde forventet at ungdommen i dag knapt gadd å løfte en finger uten å få noe igjen for det. Vel, ungdommen i dag overrasker, både i positiv og negativ retning. Det idylliske bildet av oss ble derimot litt ødelagt da det var forventet å få lønn ved neste karakterstyrkende oppgave. "First time free - next time, double charge." Sleipe jævler altså, men økonomi, næringsliv og utnytting, det har vi skjønt!
Tilbake til malingen av hus; du kan legge til et par ord om seterbrun oljebeis-flekker på armer og bein som ikke går av huden, uansett hvor mye du skrubber med spesialsåpe og vann. Vanlig matolje derimot, utfører oppdraget perfekt, og her kan du legge til et lite hint om at man jaggu ikke skal undervurdere kjerringråd. Du kan ilegge en lystig tone når det kommer til beskrivelser av spøker om Ronja Røverdatter-hår og Converse high-tops som synger på siste verset.
Her kan du sette inn et helt avsnitt om et sterkt hat til mygg, klegg og knott, og et enda sterkere hat til stikk, reaksjoner og kløe. Du kan sette inn beskrivelser av 70 hovne stikk (and still counting) og oppklorte kroppsdeler, samt et utsagn hvis budskap er som noe sånt som: "Mygg burde ikke ha klart seg gjennom evolusjonen."
Her kan du sette inn forsiktige setninger om tvil og usikkerhet, om fantasier og drømmer, mål og prioriteringer, om glede og sorg, om savn, om tekstmeldinger til langt på natt og muligens litt kjærlighet? Du kan sette inn skildringer av utspekulerte påfunn med uventede resultater, samt spill, lek og ablegøyer. Du kan sette inn hverdagslige hendelser som utgjør et helt liv.

Mellom linjene kan du lese om et lite pikebarn som enda helt ikke er klar for voksenverdenen, som synes det er litt skummelt å søke stipender, og som knapt vet hva sitt eget fødselsnummer består av. Hun kan i alle fall ikke lage mat eller vaske tøy enda. Du kan lese om foreldres evige mas om rydding av rom og formaninger om ditt og datt, og en barnslig ignorering av nettopp dette. Du kan lese om et pikebarn som vil stå på egne bein, som vil være stor, uavhengig pike, men som enda ikke er klar for å forlate redet - som både er opprørt og takknemlig når det kommer til hvordan livet er. Helt til slutt kan du lese om en livsglede uten like, optimisme, en følelse av udødelighet og et manglende tidsperspektiv - for man har tid til alt når man er ung, uerfaren og full av selvtillit.