Ett år, og det er sommer igjen.

Salt i vann, hår og på lepper. Glede, latter og smil, en og annen stingray, og litt smerte. Volleyballspilling, fotball, vannscootere og kino. Soloppganger, solnedganger. Når jeg leter i mine gamle innlegg og finner de som er datert på denne tiden for ett år siden, så ser jeg at stemningen nå er motsatt av hva den var da. Der hvor det før var usikkerhet er det nå ro, der det var frykt er det opprømthet. Selv om jeg bare har fem dager igjen i Tampa, så virker det nok akkurat nå. For gode venner å være sammen med, kropper å klemme, og hender å holde er det jeg har, og akkurat nå trenger jeg ikke så mye mer enn akkurat det.