Hjelper ikke å ha tre til fire innlegg lagret som "utkast" hvis de ikke forteller det du vil komme frem til. Hjelper ikke å ha hundretusen tanker flyvende rundt i hodet ditt hvis du ikke kan ordlegge deg skikkelig når du først kommer til saken. Hjelper ikke å gå rundt og være midt i mellom, og å aldri kunne bestemme seg. Hjelper ikke å ville danse i regnet og ligge i gresset, men samtidig være i kontroll på alt som skjer rundt deg. Hjelper ikke å være sin egen motsetning. Er det nå jeg har lov til å slå hodet i tastaturet eller veggen opptil flere ganger og sukke oppgitt hver gang jeg ser meg selv i speilet?
You, Kaisa, are beautiful.
SvarSlett