Noen sånne stunder. Stunder da man er så sliten at man ikke vet hva man heter en gang. Det føles flott. Fint og flott. For man vet ihvertfall at man har brukt all energien man hadde i kroppen. Oppkastlukten som fremdeles sitter i nesa, syren man fremdeles kjenner i munnen og hvor sliten man er i kroppen generelt, da spesielt magen, er bevis på det. Det føles fantastisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar