Speilbilde.

PS: Holy, det ble mørkt når det kom på bloggen! Jeg er bare for lat til å endre det.

Vinterkulda må ha fryst deg tvers igjennom. Det hadde ikke overrasket meg, der du trasker i tøysko og venter på sommer. Det overrasker meg heller ikke at snøfonnene i hodet ditt er for høye, at du ikke kommer over dem. Selv i stor og tjukk jakke fryser du fortiden. Nummen, er vel ordet. Nå har du ikke lenger noe å fylle tiden med, annet et det vanlige. Jeg tror du utøver en indre kamp - prøver å overbevise deg om at det er helt OK. Jeg tror du vinner den kampen, faktisk. Selv om du føler deg.. Det vet jeg ikke, hvordan skulle jeg vite det? Jeg er jo ikke annet enn speilbildet ditt.