Distriksmatch i Uddevalla.

Jeg har vært i Uddevalla i Sverige på Distriktsmatch mellom Akershus, Østfolk og to svenske fylker. Viktig nok for kretslaget var det at Akershus utklasset de andre fylkene med gode marginer, og viktig nok for Nittedal ILs friidrettslag var det at utøverne fra laget gjorde det dritbra - de største gratulasjoner går til alle! Enda viktigere enn dette (for meg riktignok, og hva resten av verden mener er jo tross alt et fett), var at jeg endelig koste meg gjennom et stevne uten å ha lyst til å gråte eller kaste opp. Det har gått an å lese mellom linjene (kanskje det har gått an å lese direkte fra linjene også) at jeg har slitt med den psykiske biten av konkurranser en god stund: Jeg har grudd meg mye og nådde det punktet hvor det ikke lenger har vært gøy å konkurrere. Det har vært stress og mas, og stemningen dagesvis før og etter et stevne har vært laber. Selv om plasseringene jeg endte opp med i stevnet var så som så og resultateene definitivt kommer til å forbedres i løpet av sommeren, var det så fantastisk deilig å glede seg gjennom hele stevnet og ikke føle det sinnssyke presset jeg vanligvis føler. Jeg perset i alle øvelsene og følte endelig at jeg fikk ut littegranne av kreftene jeg har brukt vinteren på å få, teknikken var også bedre enn forventet. Selv om jeg også denne gang gikk rundt og grudde meg i dagesvis i forveien, er det i alle fall et steg i riktig retning, og det veier opp og mer til for middelmådige plasseringer!