Hva hjertet prøver å si.


Regina Spektor - The Call

Jeg vil så gjerne skrive noe. Si noe. Være noe? Noe vakkert og fantastisk noe, noe stort og meningsfullt som forandrer perspektivet til en eller annen der ute. Noe som tar pusten fra en, som snur alt på hodet, noe originalt og hjerteskjærende, gledesfullt og trist om hverandre. Jeg vil fange alle klisjeene; Duggdråper om morgenen en sommerdag, stillheten i en vinternatt, frysningene som iler gjennom kroppen når varme og myke fingre stryker nedover ryggraden. Noe som gir håp og mening, som gir varme til et kaldt sinn. Jeg vil ta vekk noe av smerten, jeg vil redde verden, om så bare for noen korte øyeblikk. Jeg vil få tiden til å stoppe, få en eller annen til å stoppe opp og se seg rundt for første gang med nye øyne. Jeg vil være et lite lyspunkt, noe som bare stemmer, selv om ingen vet nøyaktig hvorfor. Jeg vil vise hvor fantastisk vakkert alt kan være, selv i det største kaoset. Jeg vil være slik som de vakre, fantastiske menneskene som på et eller annet tidspunkt har rørt noe ved steinhjertet mitt, som har snudd alt på hodet. Jeg vet bare ikke hvordan.
Vi er like unike og uspesielle som snøfnugg: Vi er én av mange meningsløse millioner. Og allikevel vil jeg så gjerne vise hva hjertet mitt prøver å si.

1 kommentar: