Sånne som oss.

"Hold ut," sier de, "Overlev. Det kommer til å ordne seg. Alt kommer til å bli bra. Redningen er nær, vent og se. Bare vent og se. Overlev, vent og se, alt kommer til å ordne seg." Men jeg tror ikke alt ordner seg for sånne som oss. Vi er unntak, vi følger ikke det regelrette mønsteret i grammatikken. Vi er utskudd, du og jeg, vi har egne regler vi må følge. Derfor kan vi ikke tro på at alt kommer til å ordne seg, vi kan ikke bare vente og se. Vi vil, men vi vet innerst i hjertene våre at vi er på en annen frekvens, vi følger en annen plan, en annen nødprosedyre. Vi får ikke den lykkelige slutten: Vi er bikarakterene som aldri spiller hovedrollen, men som utgjør den store forskjellen. Vi er heltens hjelper som dør frivillig i kampens hete for at helten skal få prinsessen og halve kongeriket, vi er byrden de hiver på havet for å redde de andre når skipet synker. Vi er de som få husker når vi forsvinner for godt. Sånne som oss kan ikke reddes. "Hold ut," sier de.