Etter konkurrering i fire dager i strekk er jeg egentlig litt pumpa. At temperaturen har vært nærmere førti grader har vel heller ikke hjulpet. Men nå er State Championship / National Qualifiers ferdig, og resultatene var ihvertfall til å leve med. Syvkampen jeg var så redd for gikk greiere enn forventet selv om på startstreken til den første øvelsen, 100 m hekk, var siste tanken før skuddet gikk: "Nå tar jeg telling." Men så fort skuddet går forsvinner alle tanker, alle bekymringer, alt. Uansett hvilke løpsøvelse det er. Når skuddet går blir alt skrudd av eller dempet, og all fokus er på deg selv og ditt. Det eneste som eksisterte akkurat da var hekkene og mållinja. Selv om rytmen min fremdeles er latterlig dårlig, kom jeg meg helskinnet gjennom hekkene: Målet mitt var egentlig bare å komme meg gjennom de hundre meterne uten å gå på trynet. Da jeg begynte (noe ubetenksomt) på min gamle pers fra i fjor i høyde har jeg i ettertid blitt fortalt at jeg holdt på å gi min mor og far et helsikes hjerteinfarkt og at jeg aldri skal prøve skjebnen på den måten igjen. På en annen side, jeg endte opp med ny pers på 1,44 m og burde ha greid høyere hadde jeg ikke hatt uvanen å være litt for glad i være for nærme lista og å rive den ned på vei opp. Kule og lengde er vel kapitler for seg selv - kule gikk mildt sagt rett vest, hva som skjedde må gudene vite. Jeg lå flere meter bak det jeg pleier å ligge på, og lengde har jeg da aldri hatt noen erfaring i. Sist kom jeg overraskende nok ikke. 200 m sprint gikk som det gikk: Jeg er virkelig ingen sprinter, og kommer aldri til å bli det. Allikevel har jeg forhåpentligvis to-tre sekunder å hente på å få de stillestående beina mine til å bevege seg litt fortere. Av alle øvelsene i syvkamp er spyd "min" øvelse. Sa seg selv at jeg sanket en hel del mer poeng der enn i noen annen øvelse tatt i betraktning at jeg hadde to års forsprang teknisk på de andre jentene der den med lengst erfaring hadde kastet i tre uker. 800 m gikk bedre enn forventet, men jeg føler jeg allikevel burde ha løpt litt hardere. Treig start betød seksti meter å dra inn i sluttsprinten, som ikke lot seg gjøre. Hang meg på feil jente, og lot jenta jeg skulle ta få et for stort forsprang til å dra det inn igjen i de siste tre hundre meterne. Men bare å komme gjennom syvkampen føltes godt, jeg endte opp på tredjeplass, tretten poeng bak andreplassen som gikk til hun jeg skulle ha hengt meg på og slått i 800 m. Tretten poeng tilsvarer noe slikt som et par centimeter i kule. Heh, lettere irriterende. Men tredjeplass betyr kvalisisering til Junior Olympics hvor topp fire fra hver stat konkurrerer, som betyr konkurrering mot USAs beste syvkjempere. Som betyr at Kaisa har veldig lyst til å baile totalt.
Etter to dager i syvkamp deltok jeg i individuell fire kg kule (som gikk en hel del bedre enn i syvkampen, og godt er det), og selv om roteringen enda ikke helt sitter slik den skal, holdt det til en overraskende fjerdeplass og kvalifisering. Jeg siktet meg inn på en sjette-sjuendeplass om jeg var heldig. Seriøst, noen av jentene i femten - seksten-års klassen er svære. I diskos ble det andreplass med et helt OK sluttresultat, selv om det fremdeles er mye finpussing i teknikken som må til hvis jeg skal ha en mikroskopisk sjans ihvertfall. Jeg kastet også med den nye diskosen pappa anskaffet og jeg elsker den. Den flyter mye bedre og spinner mange ganger raskere, og selv om den veier ett kilo slik alle andre diskoser jeg kaster med her borte, så er vekten bedre fordelt og den kjennes annerledes ut å kaste. Spyd 600 gram gikk fjerde dagen og vi var to jenter i min klasse, og dette stevnet var jentas tredje gang hun i det hele tatt rørte et spyd. Må få litt høyde på spydet og fart i tilløpet, ellers mente treneren at det var et godt kast. Jeg har lyst på enda 15-20 fot ekstra riktignok, og komme meg opp på 130-135 fot merkene. Jeg vet jeg er god for det, så fort teknikken sitter. State Champions fikk treneren både i lillesøsters klasse, min klasse og klassen over meg, hvor vi hadde en eldre kaster som også vant.
Lillesøster deltok i ett kg diskos og hadde ikke helt dagen, men kvalifiserte seg til Junior Olympics med en fjerdeplass. Hun lå flere meter bak hva hun har vært jevn på på trening, så hun har mye, mye inne. Hun jevnet det ut med å overraske med et sykt kulestøt som holdt til andreplass (Noen av jentene i hennes klasse er større enn de i min klasse, seriøst. Jeg er ikke spesielt liten jeg heller, men jeg ser ut som en sytti cm høy blyant i forhold til noen av tolvåringene), og tok førsteplassen i spyd etter å ha ligget femten cm bak førsteplassen helt til siste kastet, da hun dro til med et godt kast. Og mor og far mente jeg ga dem hjerteinfarkt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar